Vulkanutbrudd som formet historien: fra Pompeii til i dag

Slik endrer vulkanutsbrudd verden

Året var 79 etter Kristus, og da Vesuv hadde et voldsomt utbrudd, omkom om lag 2000 mennesker i den romerske byen Pompeii, som hadde mellom 8000 og 10 000 innbyggere, ifølge Store norske leksikon.

Byen ble begravet under et tykt lag av vulkansk aske og pimpstein, og da arkeologer senere gravde fram byen, fant de hulrom formet som mennesker som hadde prøvd å flykte, og avstøpninger som viser hvordan de satt eller lå i sine siste øyeblikk, ifølge Lille norske leksikon.

Fra Krakatoa i 1883, der eksplosjonene ble hørt på øya Rodriguez 4653 kilometer unna, til Eyjafjallajökull i 2010, som førte til at nær 100 000 flygninger ble avlyst, viser vulkanutbrudd naturens enorme kraft, ifølge Store norske leksikon, ifølge Store norske leksikon.

Artikkelen tar for seg noen av historiens mest dokumenterte vulkanutbrudd, ser på hva som gjør dem farlige, og forklarer hvordan geologisk aktivitet fortsatt former verden i dag. Hver gang en vulkan våkner, er det en påminnelse om at jorden under føttene er langt mer levende enn mange gjerne vil erkjenne.

Pompeii: dagen vulkanen stoppet tiden

Pompeii var en romersk by i Campania sørøst for Napoli med et areal på rundt 67 hektar og om lag 1070 boligenheter, og antallet innbyggere er anslått til mellom 8000 og 10 000, ifølge Store norske leksikon.

Røyk fra Vesuv var ikke uvanlig, men våren og sommeren år 79 etter Kristus hadde vulkanen vært uvanlig rolig, og seismiske bølger fikk bygninger til å skjelve, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge tradisjonelle dateringer basert på Plinius den yngres brev til Tacitus skjedde utbruddet 24. august, men nyere tolkninger tyder på at det kan ha vært i oktober samme år, ifølge Store norske leksikon.

En søyle av røyk vokste over vulkanen, og et regn av stener av størknet lava dekket Pompeii og området omkring i en diameter på om lag 32 kilometer, og i 19 timer la stenene seg i et 2,8 meter tykt lag, ifølge Store norske leksikon.

Mange flyktet, men de fleste avventet situasjonen, og om lag 2000 mennesker ble drept, ifølge Store norske leksikon.

Byen ble forseglet under et sju meter tykt lag av aske og pimpstein, i motsetning til Herculaneum som ble hermetisert av lava, og begge byene ble inkludert i UNESCOs verdensarvliste i 1997, ifølge Store norske leksikon.

Da arkeologer begynte å grave fram byen i 1748, fant de hulrom formet som dyr og mennesker, og i 1858 fant lederne for utgravingen ut at de kunne helle gips inn i hulrommene for å lage avstøpninger, ifølge Lille norske leksikon.

De som døde, ble kvalt av aske og giftig røyk, og i dag er Pompeii et populært reisemål hvor man kan se romersk kunst og arkitektur, ifølge Lille norske leksikon.

Krakatoa 1883: et utbrudd med globale følger

Krakatau er en ubebodd gruppe av vulkanske øyer i Sundastredet mellom Sumatra og Java i Indonesia, og den opprinnelige vulkanøya hadde et areal på 33 kvadratkilometer og nådde opp i cirka 800 meter over havet, ifølge Store norske leksikon.

Før 1800-tallet er det kjent at vulkanen hadde utbrudd i 416 etter Kristus og i 1680, ifølge Store norske leksikon.

Ved utbruddet 26. august 1883 ble cirka 21 kubikkilometer stein og aske kastet opptil 27 kilometer opp i atmosfæren, og eksplosjonene ble hørt på øya Rodriguez 4653 kilometer unna og på over én trettendedel av Jordens overflate, ifølge Store norske leksikon.

Opptil 40 meter høye flodbølger raserte landsbyer og drepte cirka 36 000 mennesker, og den globale temperaturen sank 1,2 °C på grunn av store mengder fint støv i atmosfæren, ifølge Store norske leksikon.

Demringsfenomener med rødfarget himmel kunne merkes flere år etterpå, og enkelte forskere har foreslått at dette kan ha inspirert Edvard Munchs maleri «Skrik» fra 1893, ifølge Store norske leksikon.

I 1927 dannet stadige utbrudd en ny øy, Anak Krakatau, som bygde seg opp over havoverflaten fra 1930, og vulkanøya er fortsatt aktiv, ifølge Store norske leksikon.

Mount St. Helens 1980: når vulkanen våkner i moderne tid

Mount St. Helens er en aktiv stratovulkan i Cascade Range i Washington i USA, vulkanen er 2549 meter høy og krateret er om lag 1,5 kilometer i diameter, ifølge Store norske leksikon.

I 1980 hadde vulkanen et større utbrudd der 57 mennesker omkom, og før utbruddet målte vulkanen over 2900 meter over havet etter å ha vært sovende i 123 år, ifølge Store norske leksikon.

Aktiviteten ble først registrert ved en serie mindre jordskjelv i mars 1980, deretter fulgte en rekke aske- og damputbrudd, og 18. mai ble det igjen registrert jordskjelv før vulkanen eksploderte og en stor del av nordflanken ble blåst vekk, ifølge Store norske leksikon.

Stein- og snøskred og en trykkbølge slo ned skogen i et område på 400 kvadratkilometer, og nesten én kubikkilometer med aske og støv ble slynget ut og dannet en støvsky som beveget seg østover til den amerikanske østkysten, ifølge Store norske leksikon.

Nye, mindre utbrudd er registrert på 2000-tallet, blant annet 8. mars 2005, da aske og røyk steg elleve kilometer over vulkanen, ifølge Store norske leksikon.

Selv om utbruddet var ødeleggende, viser erfaringer fra vulkanområder at naturen gradvis kan gjenoppbygge seg. Vulkanen er en påminnelse om både destruktiv og regenerativ kraft.

Eyjafjallajökull 2010: da flytrafikken i Europa ble lammet

Eyjafjallajökull er en isbre på sørkysten av Island på 78 kvadratkilometer som dekker de høyereliggende delene av Eyjafjall, og under breen ligger en to kilometer lang og 60 meter bred kraterrivne, ifølge Store norske leksikon.

Eyjafjall er en stratovulkan med tre store utbrudd i historisk tid: i 1612, i 1821–1823 og i 2010, ifølge Store norske leksikon.

Fra 1. januar 2010 ble det registrert økt jordskjelvaktivitet, og fram til 20. mars ble grunnen hevet med opptil én centimeter om dagen før utbruddet begynte ved det isfrie passet Fimmvörðuháls, ifølge Store norske leksikon.

14. april flyttet aktiviteten seg til kraterområdet og resulterte i et eksplosivt utbrudd med store mengder vulkansk aske som steg mange kilometer til værs, ifølge Store norske leksikon.

På grunn av vedvarende vestlig vindretning drev aske inn over Nord-Europa, og luftrommet over store deler av Nord- og Mellom-Europa ble stengt, slik at de reisende sto «askefast», ifølge Store norske leksikon.

I løpet av de mest kritiske dagene ble nær 100 000 flygninger avlyst, og millioner av reisende ble strandet, ifølge Store norske leksikon.

Krisen førte til omfattende endringer i hvordan lufttrafikk håndteres ved naturhendelser, og EU og europeiske luftfartsmyndigheter utviklet bedre varslings- og krisehåndteringssystemer, ifølge Store norske leksikon.

Vulkanutsbrudd i tall

De største vulkanutbruddene i historien har påvirket samfunn på måter som strekker seg langt utover det stedet hvor lavaen flyter. Her er noen av de mest oppslagsverdige tallene som forteller historien om vulkanenes kraft.

Hvordan vulkaner fungerer: geologi for ikke-geologer

Temperaturen i jordskorpen stiger vanligvis 20–40 °C per kilometer nedover i grunnen, og den viktigste kilden til geotermisk varme er spalting av radioaktive mineraler og lokal vulkansk aktivitet, ifølge Store norske leksikon.

Ildringen er en sone med høy vulkansk aktivitet rundt Stillehavet fra sydspissen av Sør-Amerika via Alaska og Japan til New Zealand, og vulkanismen der har sammenheng med subduksjon, hvor havbunnsskorpe synker ned og frakter vannholdige sedimenter som fører til oppsmelting og dannelse av magma, ifølge Store norske leksikon.

Skjoldvulkaner er flate, men meget store vulkaner bygd opp av lettflytende basaltisk lava, som Mauna Loa på Hawaii, der flere vulkaner bygger opp et skjold med diameter på 100 kilometer som reiser seg mer enn 4000 meter over havflaten og 10 000 meter over havbunnen, ifølge Store norske leksikon.

Tefravulkaner er bygd opp av vulkansk fragmentmateriale slynget ut ved eksplosive utbrudd av seigtflytende og gassholdige lavaer, og de er gjerne små med bratte sider på 30–40° helning, som Hverfjall på Island og Paricutín i Mexico, ifølge Store norske leksikon.

På Island blir Reykjavík oppvarmet med varmt vann fra den uvanlig varme jordskorpen langs grensen mellom den Eurasiske og den Nordamerikanske platen, og vanndamp fra borehull brukes til produksjon av elektrisk strøm i vulkansk aktive områder i Italia, New Zealand, Japan, Mexico og USA, ifølge Store norske leksikon.

Vulkaner og menneskets skjørhet

Lesning om vulkanutbrudd og historiske katastrofer gjør det tydelig hvor lite kontroll mennesket egentlig har over naturens krefter.

Vulkanene er en påminnelse om at mennesket er en gjest på en levende planet.

Vulkaner og klima: hvordan aske påvirker vår verden

En av de viktigste lærdommene fra store vulkanutbrudd er at de påvirker verdens klima. Når en vulkan eksploderer kraftig nok, sender den aske og gasser så høyt opp i atmosfæren at partiklene blir værende der i lang tid.

Krakatoa-utbruddet i 1883 sendte store mengder fint støv opp i atmosfæren, og den globale temperaturen sank 1,2 °C. Demringsfenomener med rødfarget himmel kunne merkes flere år etterpå, og enkelte forskere har foreslått at den røde himmelen kan ha inspirert Edvard Munchs maleri «Skrik» fra 1893, ifølge Store norske leksikon.

I dag er det viktig å huske at jorden har opplevd raske og dramatiske klimaendringer før, ofte forårsaket av geofysiske prosesser som vulkanisme. Det gjør ikke menneskelig påvirkning mindre alvorlig, men understreker hvor mange faktorer som spiller inn på klimaet.

Tambora 1815: det største utbruddet i historisk tid

Utbruddet fra Tambora i Indonesia i 1815 er det største kjente vulkanutbruddet i historisk tid, og om lag 10 000 mennesker omkom som direkte følge av utbruddet, mens om lag 80 000 døde av sult og sykdommer senere, ifølge Store norske leksikon.

Mennesker blir som regel ikke drept av selve lavaen, for den renner så langsomt at befolkningen vanligvis kan komme seg unna, og den største faren er knyttet til pyroklastiske strømmer og sekundærvirkninger som jordskjelv, flom, skred og slamstrømmer, ifølge Store norske leksikon.

Tegn på at en vulkan holder på å eksplodere

Geofysikere kan ikke si nøyaktig når en vulkan vil eksplodere, men det finnes tegn som indikerer at noe er i gjære. Her er det viktigste advarselssignalet som vulkanologer overvåker:

• Økt seismisk aktivitet med hyppige små jordskjelv går som regel forut for et utbrudd, og denne aktiviteten henger sammen med bevegelse av magma, ifølge Store norske leksikon.

Å studere vulkaner

For vulkanologer er arbeidet med å overvåke og forstå vulkaner både en vitenskapelig nødvendighet og en livsstil. Ved hjelp av seismografer, satellitter og feltarbeid kartlegger de aktivitet som kan redde menneskeliv.

Vulkanisk påvirkning i tall

Vulkanutbrudd kan måles på mange måter — fra energi frigitt til mennesker drept og innvirkning på globalt klima. Her er tallene som virkelig illustrerer hvor kraftig vulkaner er i forhold til annen naturkraft.

Vulkaner i dag: stadig trussel og ressurs

Ildringen rundt Stillehavet er en sone med høy vulkansk aktivitet fra sydspissen av Sør-Amerika via Alaska og Japan til New Zealand, og vulkanismen har sammenheng med subduksjon hvor havbunnsskorpe synker ned, ifølge Store norske leksikon.

I de nedre delene av Vesuvs skråninger dyrkes det store mengder vindruer, frukt og grønnsaker i den næringsrike vulkanske jorden, ifølge Store norske leksikon.

På Island blir Reykjavík oppvarmet med varmt vann fra den uvanlig varme jordskorpen langs grensen mellom den Eurasiske og den Nordamerikanske platen, og vanndamp fra borehull brukes til strømproduksjon i vulkansk aktive områder i Italia, New Zealand, Japan, Mexico og USA, ifølge Store norske leksikon.

I dag er vulkanologer bedre rustet enn noen gang til å forutsi og forberede seg på vulkanutbrudd. De bruker instrumenter til å overvåke vulkaner døgnet rundt. Selv om de ikke kan si den eksakte dagen en vulkan vil eksplodere, kan de ofte gi myndighetene varsel for å evakuere mennesker. Vulkaner er fortsatt farlige, men menneskeheten lærer å leve med dem.

Hva bør du gjøre hvis du bor ved siden av en vulkan

Hvis du bor i nærheten av en vulkan — eller planlegger å besøke vulkaniske områder — er det fornuftig å vite hva du skal gjøre hvis alarmen går. Først, skaff deg informasjon fra lokale myndigheter om evakueringsplaner. Kjenn evakueringsrutene, og sørg for at alle i familien vet hvor de skal møtes hvis vulkanen våkner og kommunikasjonen blir brutt.

For det andre, forbered en beredskapspakke. Vulkansk aske kan tette luftveiene, så du trenger en god maske hvis asken kommer. Du trenger også innendørs oppbevaring av mat og vann, og det kan være lurt å sørge for luftfiltrering i huset hvis du bor i et utsatt område.

For det tredje, følg med på lokale vulkanovervåkingsprogrammer. Vitenskapsmenn bruker gjerne observasjoner fra vanlige mennesker. Til slutt, aksepter at risiko er del av pakken der du bor. Mange velger å bo i slike områder fordi fordelene — fruktbar jord, geotermisk varme, natur — oppveier risikoen. Men da må du ta risikoen alvorlig og være forberedt. Når vulkanen slår til, er det tid for å handle.