Wingsuit-flyging er en ekstrem luftsport med røtter i fallskjermhopping. Les om norske utøvere, sikkerhetsregler og lovverk som gjelder.
Kort fortalt
- To skjermer
- Hopperne er alltid utstyrt med to fallskjermer som fungerer uavhengig av hverandre ifølge Store norske leksikon.
- Basehopping i Norge
- Basehopping ble forbudt i Norge på 1990-tallet, men ble lovlig igjen i 2000 ifølge Store norske leksikon.
- Norsk mester
- Espen Fadnes ble kåret til verdens raskeste vingedraktflyger i 2010 ifølge Store norske leksikon.
- Forbudsloven
- Lov om forbud mot fallskjermhopping gir regjeringen mulighet til å forby hopping i spesifikke områder ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Fra drøm til virkelighet i luften
Fallskjermhopping er en luftsport der utøveren hopper ut fra store høyder, ofte fra fly, svever i fritt fall, utløser en fallskjerm og lander på bakken ifølge Store norske leksikon.
Deltakelse krever grundig utdannelse i form av kurs drevet etter strenge sikkerhetsbestemmelser, derunder opplæring i pakking av skjermer ifølge Store norske leksikon. Hopperne er alltid utstyrt med to fallskjermer som fungerer uavhengig av hverandre, en hovedskjerm og en reserveskjerm ifølge Store norske leksikon.
En wingsuit er en spesialisert drakt som gir økt horisontal bevegelse og manøvrerbarhet i fritt fall. Sporten er ikke for uerfarne hoppere.
Ulykker og lovverk
Ved basehopp fra bygninger og andre faste installasjoner hoppes det fra lave høyder ifølge Store norske leksikon. Bakgrunnen for Lov om forbud mot fallskjermhopping var flere dødsulykker og risikofylte redningsaksjoner i forbindelse med fallskjermhopping på 1980-tallet i Trollveggen ifølge Store norske leksikon.
Motivasjonen bak det umulige
Utøvere oppsøker wingsuit-flyging for opplevelsen av horisontal flukt og kontroll i fritt fall. Sporten krever både fysisk og mental mestring, og mange beskriver flygingen som en intens opplevelse av frihet i luften.
Utstyr og sikkerhetsutvikling
I dag benyttes vingfallskjerm både til hoved- og reserveskjerm i fallskjermhopping ifølge Store norske leksikon.
Etter mange dødsulykker ble basehopping forbudt i Norge på 1990-tallet, men i 2000 ble basehopping lovlig etter at det ble innført strenge sikkerhetsforskrifter og utstyret ble bedre ifølge Store norske leksikon.
Som idrettsgren har fallskjermhopping utviklet seg siden 1930-årene ifølge Store norske leksikon.
Risiko som konstant følgesvenn
Lov om forbud mot fallskjermhopping gir regjeringen mulighet til å forby fallskjermhopping innenfor spesifikke områder som fastsettes gjennom forskrift. Brudd på forbudet straffes med bøter, og hopperens fallskjermutstyr kan inndras ifølge Store norske leksikon. Formålet er å begrense fallskjermhopping som medfører forhøyet risiko for hopperen og redningsmannskap ved ulykker ifølge Store norske leksikon. Basehoppere ble i Norge også ekskludert fra NLF, men etter at basehopping ble lovlig i 2000, kreves det fortsatt strenge sikkerhetsforskrifter ifølge Store norske leksikon.
Norske utøvere og konkurranser
Espen Fadnes er basehopper, frikjører på ski og fotograf, og ble kåret til verdens raskeste vingedraktflyger i 2010 etter å ha vunnet både World Base Race i Rauma og ProBase Wingsuit Race i Lauterbrunnen ifølge Store norske leksikon.
Han vant World Wingsuit Race i Rio de Janeiro i 2013, tok sølv under World Wingsuit League i Tianmenfjellet i Kina i 2012 og bronse i 2014 ifølge Store norske leksikon.
Karina Hollekim var første kvinnelige skibase-hopper og andre kvinne innen basehopp med wingsuit ifølge Store norske leksikon.
Emner
