Wingsuit: sånn blir du fugl på 3 måneder

Fra drøm til realitet – å fly som en fugl

Det er tre sekunder fra du hopper ut av flyet til du strekker armene fra deg og plutselig – plutselig – beveger du deg framover i stedet for nedover. Du faller, ja, men du glider gjennom luften som en fugl. Fartsmåleren øker: 50 kilometer i timen, 100, 150. Bergene under deg ser ut som bløtkake-dekk fra ovenifra, og vinden sliter i ansiktet ditt med en kraft som skulle knust deg, men du er den tryggest du noen gang har vært. Det er wingsuit-flyging – og det er verdens mest fordrømmelige måte å erobre himmelen på for nybegynnere som tør.

Denne artikkelen skal gi deg alt du trenger å vite: hvordan det fungerer, hva det koster, hvilken utstyr du trenger, og de første stegene fra tanken til det første hoppet. Wingsuit-flyging er ikke like populært som fallskjermdykking eller paragliding i Norge, men det vokser – og for dem som søker kombinasjonen av adrenalin, kontroll og estetikk, finnes det lite som måler seg.

Hva er wingsuit-flyging, egentlig?

En wingsuit – eller vingdrakten – er en spesialisert drakt med vinger mellom armene og beina som fanger luft og skaper oppdrift. Du hopper ut av et fly i wingsuiten, og i stedet for å falle rett ned som en vanlig fallskjermhopper, glider du framover med enorm hastighet. De beste flyverne oppnår glideforhold på rundt 2,8:1 – det betyr at for hver meter du faller, beveger du deg omtrent 2,8 meter framover. Det gjør at du kan flyge miles og miles før du må åpne fallskjermen. Farten kan nå 300 kilometer i timen eller mer.

Wingsuit-flyging ligger på grensen mellom fallskjermdykking og annen friflyvning som base-jumping. Du er fortsatt en fallskjermhopper i bunn – du har samme utstyr, samme sertifiseringer til å begynne med – men wingsuiten gjør at opplevelsen blir fundamentalt annerledes. Det er ikke bare å falle; det er å fly. Mange sier at det er det nærmeste ikke-motorsykkel mennesker kommer til å fly som en fugl. Hastigheten, friheten og kontrollen – alt er der.

Fra fantasi til virkelighet

Mennesker har drømt om å fly som fugler i årtusener. Da fallskjermen ble oppfunnet på 1800-tallet, var idéen om å glide horisontalt fra himmelen ikke langt borte. Men det tok helt fram til 1930-tallet før noen prøvde en faktisk vingdrakt – og resultatene var katastrofale. De første forsøkene endte oftest i ulykker. I 1960–1970-årene kom små forbedringer, men riktig gjennombrudd kom først på 1990-tallet da aerodynamikken ble bedre forstått og materialer ble lettere og sterkere. De første kommersielle wingsuit-kursene dukket opp på 2000-tallet, og siden da har sporten eksplodert.

Idag er wingsuit-flyging organisert gjennom fallskjermklubber over hele verden. Norge har flere sertifiserte instruktører, og det arrangeres regelmessig kurs og treninger. Noen av de mest spektakulære stuntene som er gjort – som Felix Baumgartner's Stratos-hopp fra 39 kilometers høyde – har inkludert wingsuit-flyging. Det finnes også fenomenale base-hopp-flyvere som bruker wingsuit til å fly nærmest ut av klipper og fjellsider i kontrollert kaos. Sporten har gått fra en farlig eksperiment til en etablert og sikker aktivitet for dem som fullfølger kurset.

Tallene bak det ultimate flyopplevelsen

Her er noen av de mest interessante tallene rundt wingsuit-flyging:

Vingedraktens fysikk: hvorfor du ikke faller ned

Løftet som holder deg oppe – eller snarere, som slower nedgangen din – kommer fra luftmotstanden som vingene oppfanger. En wingsuit fungerer omtrent som en menneskeformet paraglider. Luften som strømmer over og under vingene skaper en kraft som presser deg oppover og bakover. Det er ikke nok til å holde deg helt stille i luften – du vil alltid falle – men det er nok til å gjøre at for hver meter du faller, skjærer du deg 2–3 meter gjennom luften horisontalt. Hastigheten oppstår ved kombinasjonen av tyngdekraften som trekker deg ned og vingedraktens form som leder luften framover.

En erfaren flyveren kan bruke denne fysikken til å fly hele miles gjennom luften, tilnærmet som en fugl. Du kan styre gjennom små bevegelser av kroppen – hvis du vrikler på armene eller beina, endrer du luftmotstanden og dermed retningen. Det tar tid å lære denne kontrollen, men det er ikke rakettvitenskap. Nybegynnere lærer vanligvis grunnleggende kontroll på første eller andre hopp. Selv om hastigheten er høy, er det faktisk trygt fordi fallskjermen åpner på en forutsigbar måte, og du har all tiden i verden til å reagere før landing.

Hva som gjør det så spesielt

En erfaren wingsuit-flyveren deler sin erfaring:

Prisene: fra drøm til virkelighet

Det første spørsmålet som kommer opp er alltid: «Hvor mye koster det?» Svaret avhenger av hvor du tar kurset og hva som er inkludert. En typisk introduksjonskurs i wingsuit-flyging koster mellom 2500 og 5000 norske kroner i Norge. Dette inkluderer vanligvis ground school, en eller to tandemdykk (hvor instruktør holder deg i armene mens dere hopper), og noen få solo-hopp hvor du er alene med fallskjermen din. Du må også ha ett eget fallskjermhopp, som koster omkring 500–800 kroner per hopp hvis du skal gjøre mange. En egen wingsuit-drakt koster fra 3000 til 10000 kroner avhengig av merkevare og modell.

Når du er sertifisert og vil fortsette, blir kostnader mer variabelt. Du kan hoppe når som helst gjennom en klubb, og prisen per hopp varierer fra 500 til 1500 kroner avhengig av høyde, fly og annet. Mange begynner med å kjøpe brukt utstyr eller å leie drakt før de investerer i egen. Hvis du er seriøs, bør du budsjettere omkring 15000–30000 kroner for det første året – inkludert opplæring, en drakt, fallskjermutstyr og en tjuetalls hopp.

Hva som skal på deg

En wingsuit veier bare 2–3 kilo, så det påvirker nesten ikke din falltakst. Dragten har lange armer og ben med stoff mellom dem. Armspennene – vingen mellom armene – er de viktigste for kontroll og hastighet. Beinyene – vingen mellom beina – hjelper til med stabilitet. De beste dragtene er laget av ripstop-nylon eller lignende stoff som er lett, slitesterkt og aerodynamisk. Du bruker wingsuiten over en typisk fallskjermdrakt, så du må sørge for at det er plass til harnessen og fallskjermen under. Moderne wingsuit-produsenter som Phoenix Fly, Squirrel og Birdman lager høy-performance-drakter som er designet for stabilitet og gliding.

Du trenger selvfølgelig også en fallskjerm – en vanlig sportskjerm – og en kompllett fallskjermrig (det er navn på hele utstyret). Din fallskjerm må ha et visst åpningsromskjema fordi wingsuiten påvirker luftstrømmene rundt deg. Mange instruktører anbefaler en litt større fallskjerm for wingsuit-dykking enn for vanlig fallskjermdykking, sånn at åpningen blir mer stabil. Du må også bruke hjelm, fordi selv den minste kontakt med fallskjermen eller noe annet på vei ned kan være dødelig. Alt utstyr må være vedlikeholdt og godkjent.

Veien til første hopp

Før du hopper, må du ha minst 200 fallskjermhopp i bagasjen. Det er ikke en tilfeldig regel – det er fordi du trenger både erfaring med fallskjermen, forståelse av luftdynamikk og gode reaksjoner. Hvis du ikke har dette allerede, må du begynne med vanlig fallskjermdykking først. Når du har 200 hopp, kan du søke om et wingsuit-kurs. Kurset starter med teori: du lærer om aerodynamikk, hvordan wingsuiten påvirker fallskjermen din, nødprosedyrer og hvordan du styre kroppen under fallet. Du får instruksjon i hvordan du posisjonerer deg når du hopper – litt anderledes enn ordinær fallskjermdykking.

Så kommer de praktiske øktene. Du starter med et tandemhopp hvor instruktør holder deg mens dere begge har på wingsuit. Du lærer hvordan det føles, hvordan du beveger deg, og hvordan fallskjermen åpner. De første solo-hoppene fokuserer på grunnleggende: at du holder stabil posisjon, at du åpner fallskjermen på rett tid, og at du lander trygt. Etter noen få hopp – vanligvis 5–10 – kan du begynne å eksperimentere med kontroll, sving og høyere hastigheter. Det tar ikke veldig lang tid før nybegynnere føler seg komfortable, men det tar måneder for å bli dyktig.

Det første hoppet: fra angst til ekstase

Mange beskriver første wingsuit-hopp som livsforandrende. Du sitter i flyet, med den tunge drakt på, og når døren åpnes, er det vind og kaos. Du hopper ut – eller egentlig blir du kastet ut av instruktøren som holder rundt deg – og i de første sekundene er det ren redsel. Alt skjer så fort. Vinden sliter i ansiktet, og hele kroppen ditt vibrerer. Men så – plutselig, kanskje etter tre–fem sekunder – strekker instruktøren armene fra seg, og du strekker armene dine. Og da... da svever du. Du glider gjennom luften som en fugl. Farten øker, og ansiktet ditt – selv under hjelmen – blir et bredt smil som ikke forsvinner på resten av hoppet.

Tiden smaker annerledes når du henger der oppe. Det er kanskje bare tre–fire minutter fra hopp til landing, men det føles som evighet – på en god måte. Du ser bergene under deg, kanskje andre fallskjermhoppere som vanlig faller i en rettlinje mens du flyr i en kurve. Du kan høre nesten ingenting grunnet vinden, bare ditt eget pusteslag i hjelmen. Så, altfor raskt, er det tid til å åpne fallskjermen. Den knuses til åpning, og plutselig blir det stille – bare vindstøyen fra fallskjermen som senker deg ned. Og da vet du: du skal hoppe igjen. Og igjen. Og igjen.

Mer tall som sier noe om sporten

Her er noen flere fascinerende fakta:

Feil som nybegynnere gjør

Det er noen klassiske misforståelser og feil som nybegynnere gjør når de begynner. Den første er at de antar at wingsuit-flyging er farligere enn det egentlig er. Hvis du følger prosedyrer, har god opplæring og holder kjeften holdt, er det faktisk en av de sikreste ekstremsportene. Den andre fellen er at nybegynnere tror de kan lære seg selvstendig. Nei. Du må ha en instruktør som kjenner wingsuit-flyging. Den tredje er at mange begynner for fort – de hopper før de har nok erfaring med fallskjermen eller før de rett og slett er mentalt forberedt. Tålmodighet betaler seg.

En annen vanlig feil er utstyrsproblemer. Mange kjøper billig eller dårlig vedlikeholdt utstyr. Det er dumt. Ditt fallskjermutstyr skal være topp-notch. Betale noen hundre kroner mer – det er det verdt. En fjerde feil er at nybegynnere iblant åpner fallskjermen for sent – de blir så fokusert på flyingen at de glemmer tiden. Det løses med disiplin og mentalt forberedelse. Til slutt: ikke hopp hvis du ikke er 100 prosent klar. Det finnes ingen skam i å vente en dag eller utsette et hopp. Trygghet kommer først.

Et råd fra en veteran

En veteransflyveren med over 500 wingsuit-hopp deler sin innsikt:

Essensielle tips for nybegynneren

Her er en liste over det som betyr mest når du begynner din wingsuit-reise. Disse rådene kommer fra instruktører og erfarne flyvere som ønsker at nybegynnere skal få mest mulig ut av det og holde seg trygge.

• Start med gode instruktører: Finn sertifiserte instruktører i din region og ikke vær redd for å spørre om erfaring og metodikk.
• Invester i godt utstyr: Billig drakt og fallskjermutstyr er ikke verdt det. Kjøp brukt hvis du må, men kjøp fra pålitelige kilder.
• Hopp mange ganger før du prøver avansert: Lær deg grunnleggende kontroll før du begynner å eksperimentere med vanskelige manøvrer.
• Hold mentalt fokus: Visualiser hvert hopp på forhånd, og hvis du ikke er mentalt klar, hopp ikke den dagen.
• Finn et fellesskap: Hopp med andre og lær av dem. Wingsuit-dykkinga har fantastisk kultur av samarbeid.
• Respekter naturen: Vær og vind er dine venner og dine fiender. Lær å lese dem, og fly når forholdene er riktige.
• Sikkerhet først, stygg andre: Hvis det er minste tvil om sikkerhet, ikke gjør det. Dine venner og familie vil ha deg i live og frisk.

Fra drøm til realitet: dine neste steg

Hvis du nå er klar for å begynne, her er de konkrete stegene. Først: sjekk hvilke fallskjermklubber som finnes i din region. Hvis du ikke har 200 fallskjermhopp allerede, start med vanlig fallskjermdykking først. Mange klubber tilbyr AFF-kurs (Accelerated Freefall), som er den raskeste måten å oppnå sertifisering på. Det tar typisk 8–12 dager. Når du har 200 hopp, søk om wingsuit-kurs. De fleste klubber i Norge tilbyr dette, og det er vanligvis bare få uker mellom søking og start på kurset. Budsjett omkring 2500–5000 kroner for opplæringen og omkring 5000–10000 for en egen drakt.

Snakk med instruktørene om hva som er realistisk for deg. Noen mennesker tar til wingsuit-flyging som kalkun til vann – de lærer raskt og elsker det. Andre trenger mer tid. Begge deler er normalt. Husk at dette er en lang reise; du skal ikke hetse deg. Søk på internettet etter videoer fra norske wingsuit-flyvere for inspirasjon. Og først og fremst: ikke gi opp drømmen. Wingsuit-flyging venter på deg der oppe i skyene.