En guide til hva som kreves for å starte skjønnhetsklinikk i Norge: selskapsform og aksjekapital, melding til kommunen, merverdiavgift og reglene for kosmetiske injeksjoner.
Kort fortalt
- Minste aksjekapital i AS
- 30 000 kroner (Brønnøysundregistrene)
- Grense for MVA-registrering
- 50 000 kroner i omsetning i løpet av tolv måneder (merverdiavgiftsloven § 2-1, lovdata)
- MVA på kosmetisk behandling
- 25 % med mindre behandlingen er medisinsk begrunnet og helt eller delvis offentlig finansiert (Skatteetaten)
- Aldersgrense for kosmetiske injeksjoner
- 18 år, absolutt grense uten unntak for samtykke fra foreldre (Helsedirektoratet)
- Godkjenning av lokaler
- Hudpleievirksomhet har meldeplikt til kommunen før lokalene tas i bruk (forskrift om hygienekrav, lovdata § 5)
Innhold i artikkelen (6)
Hva det innebærer å starte en skjønnhetsklinikk
Å starte en skjønnhetsklinikk i Norge innebærer å velge selskapsform, registrere virksomheten hos Brønnøysundregistrene, sette seg inn i hygieneregelverket for hudpleievirksomhet og kjenne reglene for hvilke behandlinger som krever helsepersonell.
Bransjen spenner fra hudpleie og ansiktsbehandlinger, som ikke krever helsefaglig autorisasjon, til kosmetiske injeksjoner med botulinumtoksin og fillere, som er strengt regulert og dels forbeholdt helsepersonell. Hvilke krav som gjelder, avhenger derfor av hvilke behandlinger klinikken skal tilby.
Selskapsform, registrering og avgift
De vanligste selskapsformene er enkeltpersonforetak (ENK) og aksjeselskap (AS). Et AS krever en aksjekapital på minst 30 000 kroner og registrering i både Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, mens et enkeltpersonforetak ikke har krav til minste egenkapital eller stiftelseskapital, ifølge Brønnøysundregistrenes side om aksjekapital.
Virksomheten må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder, ifølge merverdiavgiftsloven § 2-1. Kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet og helt eller delvis offentlig finansiert, er avgiftspliktig med ordinær sats på 25 prosent, mens egentlige helsetjenester er unntatt fra merverdiavgift, ifølge Skatteetatens kunngjøring om avgiftsplikt fra 1. januar 2021.
Kostnadene ved oppstart varierer mye med lokalets størrelse, behandlingsutstyr og hvilke tjenester klinikken skal tilby, og bør derfor beregnes ut fra et konkret budsjett for den enkelte virksomhet fremfor et generelt anslag.
Lokaler, godkjenning og hygienekrav
Lokaler som skal brukes til frisør- og hudpleievirksomhet skal meldes til kommunen før de tas i bruk, ifølge forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. § 5. Skal klinikken også tilby tatovering eller hulltaking, kreves derimot forhåndsgodkjenning fra kommunen for de lokalene, ikke bare melding.
Forskriften stiller krav til hygienisk drift som skal forebygge smitteoverføring, og virksomheten skal ha et internkontrollsystem den kan dokumentere overfor tilsynsmyndigheten. Det er eieren eller den daglige lederen som har ansvaret for at kravene følges.
Tall og trender
Frisering og annen skjønnhetspleie i Norge omsatte for 10,6 milliarder kroner i 2017 fordelt på 8 827 virksomheter med til sammen 18 773 sysselsatte, ifølge SSBs statistikk for bransjen — den løpende serien for denne statistikken er siden avviklet, så tallene er de sist tilgjengelige og ikke et mål på dagens marked.
Markedsføring: hva som er forbudt
Markedsføring av kosmetiske inngrep er regulert av en egen forskrift som setter klare grenser. Den forbyr blant annet før- og etterbilder av behandlinger, tilbud om kreditt eller forbrukslån, og direkte markedsføring via e-post eller SMS, ifølge forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep.
Reseptbelagte legemidler som botulinumtoksin (Botox og tilsvarende preparater) kan ikke markedsføres til forbrukere i det hele tatt. Markedsføringen for øvrig skal være nøktern og saklig, og skal ikke spille på usikkerhet eller fordommer mot normale kroppsvariasjoner.
Hvem kan utføre hvilke behandlinger
Hvem som kan utføre en behandling, avhenger av risikoen ved den. Mindre risikofylte former for hudpleie kan utføres av andre enn helsepersonell. Kosmetiske injeksjoner og andre inngrep med reell risiko for alvorlig skade er derimot underlagt en absolutt 18-årsgrense for kunden, uten unntak selv om foreldre samtykker, ifølge Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven § 4b og pasient- og brukerrettighetsloven § 4-5a. Botulinumtoksin er reseptbelagt, og bare leger kan forskrive og rekvirere det fra apotek. Annet helsepersonell kan sette injeksjonen som legens medhjelper, men må ha fått nødvendig opplæring på forhånd, ifølge Helsedirektoratets veiledning om rekvirering og bruk av botulinumtoksin.
Emner
