En gjennomgang av hva loven faktisk krever av ansiktsbehandlingsklinikker i Norge: hvem som kan sette fillere og botox, aldersgrensen på 18 år, hygiene- og godkjenningskrav, CE-merking av utstyr og hva som dekkes av pasientskadeerstatningen.
Kort fortalt
- Aldersgrense kosmetiske injeksjoner
- 18 år, uten unntak for samtykke fra foresatte (Helsedirektoratet)
- Hvem kan injisere fillere/botox
- Bare autorisert helsepersonell, alene eller som leges medhjelper (Helsedirektoratet)
- Godkjenning av virksomheten
- Hudpleie har meldeplikt til kommunen. Tatovering og hulltaking krever godkjenning (Lovdata, forskrift 1998-05-06-581)
- Pasientskadeerstatning
- Dekker kosmetisk behandling bare når det er helsehjelp utført av autorisert helsepersonell (Norsk pasientskadeerstatning)
- Utdanning som hudpleier
- Videregående opplæring i hudpleie/hudterapi, Vg1–Vg3, gir yrkeskompetanse som hudpleier (utdanning.no)
Innhold i artikkelen (6)
Hva du bør vite før du bestiller time
Ansiktsbehandling er en stor bransje i Norge, og tilbudet spenner fra utdannede hudpleiere og leger til aktører uten helsefaglig bakgrunn. Risikoen varierer med hva slags behandling det er snakk om: ren hudpleie krever ikke helsepersonell, mens injeksjoner med fillere og botox regnes som helsehjelp og kan bare utføres av helsepersonell, ifølge Helsedirektoratets rundskriv om kompetansekrav for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling.
Krav til godkjenning og hygiene
Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet er regulert av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet. Hudpleieklinikker har meldeplikt til kommunen før oppstart, mens tatoverings- og hulltakingsvirksomhet må godkjennes av kommunen. Lokalene skal ha tilstrekkelig antall vasker og god ventilasjon, og virksomheten skal ha et internkontrollsystem som dokumenterer rutiner for rengjøring og desinfeksjon av utstyr som brukes på huden. Kremer og salver skal doseres med engangsspatel, ikke fingrene, og flerbruksutstyr som børster skal rengjøres og desinfiseres mellom hver kunde.
Hvem kan sette injeksjoner, og fra hvilken alder
Kosmetiske injeksjoner som fillere og botox kan gi alvorlig skade, sykdom, komplikasjon eller bivirkning, og kan derfor bare utføres av helsepersonell — enten alene eller som en leges medhjelper, ifølge Helsedirektoratets rundskriv om kompetansekrav. Botox (botulinumtoksin) er i tillegg et reseptbelagt legemiddel som bare en lege kan rekvirere, jf. Helsedirektoratets veiledning om rekvirering og bruk av botulinumtoksin. Aldersgrensen for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse er 18 år, og den kan ikke fravikes med samtykke fra foreldre eller pasienten selv, ifølge helsepersonelloven § 4b med Helsedirektoratets kommentarer. Rene hudpleiebehandlinger som ikke kan gi alvorlig skade, faller utenfor aldersgrensen når de utføres av noen uten helsefaglig autorisasjon.
Advarselstegn å se etter
Markedsføring av kosmetiske behandlinger er underlagt egne regler fra Forbrukertilsynet: den skal ikke inneholde før/etter-bilder, skal ikke være støtende eller nedsettende, skal ikke skape kroppspress hos barn under 18 år, og skal ikke tilby forbrukslån for å finansiere behandlingen. En klinikk som bryter disse reglene i sin markedsføring, er et varseltegn. Andre varseltegn: uklart hvem som faktisk utfører injeksjonen — be om bekreftelse på at vedkommende er autorisert helsepersonell — synlig dårlig hygiene, og manglende vilje til å vise fram godkjenning eller melding til kommunen.
Utstyr og CE-merking
Fillere, tråder til trådløft, laserutstyr for hårfjerning og annet utstyr som brukes i kosmetisk behandling regnes som medisinsk utstyr og skal være CE-merket for å kunne selges og brukes lovlig i Norge, ifølge Direktoratet for medisinske produkters veiledning om reklame for fillere. Markedsføring av fillere skal ikke hevde effekter som ikke er dokumentert i produktets bruksanvisning, som at produktet forebygger eller reverserer aldringsprosessen. En klinikk som ikke kan opplyse om hvilket produkt som brukes, eller om det er CE-merket, bør unngås.
Slik velger du en klinikk
1. Sjekk hvem som utfører behandlingen: injeksjoner som fillere og botox skal utføres av autorisert helsepersonell, ikke av noen som bare viser til et kurssertifikat. 2. Sjekk at hudpleievirksomheten er meldt til kommunen, og at en eventuell tatoverings- eller hulltakingsdel av virksomheten er godkjent, jf. hygieneforskriften. 3. Spør om produktet som brukes er CE-merket medisinsk utstyr. 4. Vær skeptisk til markedsføring med før/etter-bilder eller tilbud om forbrukslån — begge deler er i strid med Forbrukertilsynets regler. 5. Sjekk hva som dekkes ved en eventuell skade: Norsk pasientskadeerstatning dekker kosmetisk behandling bare når den regnes som helsehjelp utført av autorisert helsepersonell — vanlig hudpleie og skjønnhetsbehandling faller normalt utenfor ordningen. 6. En utdannet hudpleier har fullført videregående opplæring i hudpleie/hudterapi (Vg1–Vg3) og har yrkeskompetanse som hudpleier, ifølge utdanning.no; det er ingen garanti mot dårlig praksis, men et minstemål å sjekke. Og husk: ingen ansiktsbehandling er nødvendig — det som er nødvendig, er at du føler deg trygg.
Emner
