Afrikansk mytologi og sagn: figurer, fortellinger og hvor du kan lese mer

Historier som forbinder oss med det uendelige

Afrikanske fortellinger er ikke bare underholdning — de er et vindu inn til hvordan mennesker gjennom lang tid har forstått verden og sitt forhold til det hellige. Fra Anansi-edderkoppen som løser problemer med list og humor, til Mami Wata som styrer vannet, til skapelsesmytene som forklarer hvorfor verden ble som den er, bærer disse historiene videre kunnskap om hvordan man skal leve, forstå naturen og møte motgang. Muntlig fortelling har tradisjonelt vært den viktigste måten historiene er overført på, fra en generasjon til den neste.

I dag finnes det flere måter å møte disse tradisjonene på: bøker som samler de tradisjonelle historiene, filmer som gjenforteller dem for et nytt publikum, og museumssamlinger med gjenstander knyttet til dem. Denne artikkelen presenterer noen av de sentrale figurene i afrikansk mytologi, og en oversikt over ressurser der historiene er tilgjengelige.

Et kontinent med tusenvis av språk og tradisjoner

Afrika er ikke ett kontinents mytologi — det er et univers av mytologier. Antall afrikanske språk anslås til mellom 1250 og 2100, og noen opptellinger kommer over 3000, avhengig av hvor grensen mellom språk og dialekt trekkes, ifølge oversikten over Afrikas språk på Wikipedia, som bygger på Ethnologue og andre språkdatabaser. Hvert språksamfunn har historisk hatt sin egen fortellertradisjon. En yoruba-myte fra Nigeria handler om helt andre ting enn en san-fortelling fra Kalahari-ørkenen, eller en zulu-fortelling fra Sør-Afrika. Men under variasjonene finnes det gjenkjennelige mønstre: trickster-figurer som bruker list og humor, åndevesener som styrer naturkreftene, og skapelsesmyter som forklarer menneskets plass i kosmos.

Dette mangfoldet gjenspeiler at hvert folk har utviklet sine egne svar på spørsmål som er felles for mennesker overalt: hvorfor det er natt og dag, hvorfor mennesker blir født og dør, hvordan man skal forholde seg til dyr og natur. En yoruba-fremstilling av verdens opprinnelse er like sammensatt som gresk mytologi, bygget opp gjennom generasjoner av muntlig overlevering før den ble skrevet ned.

Mangfoldet betyr også at ingen enkelt bok eller film kan dekke hele Afrika. En introduksjon til én tradisjon kan lede leseren i feil retning dersom man forventer at den samme historien gjelder for alle andre. Ressursene i denne artikkelen er derfor et utvalg, med vekt på noen av de mest kjente figurene og tradisjonene: yoruba-mytologien, akan-tradisjonene og zulu-fortellingene.

Hvorfor Anansi og Mami Wata virker så fremmede — og så kjente

Hvis du leser en afrikansk fortelling for første gang, vil noe føles umiddelbart gjenkjennelig — mennesker, kjærlighet, frykt, intelligens, dumskap — og samtidig helt fremmed. En Anansi-fortelling virker kanskje merkelig fordi edderkoppen snakker og intrigerer på måter som påminner om mennesker, men også fordi historien ikke nødvendigvis ender med en «moral» skrevet eksplisitt ned. Leseren skal selv forstå hva historien lærte. En historie om Mami Wata kan virke forvirrende fordi hun både er vakker og farlig, både lokker mennesker til seg og ødelegger dem, uten noe klart svar på om hun er god eller ond — fordi hun, som naturen selv, er begge deler. Dette er ikke en svakhet i fortellingen. Det er styrken i den.

Afrikanske fortellingers gjenkjennelighet ligger i det universelle: at mennesker både hjelper og forråder hverandre, at klokskap ofte er viktigere enn styrke, at naturen er både nærende og dødelig, og at dumme og kloke mennesker finnes i alle lag av samfunnet. Men fremmedheten ligger i at fortellingene ikke moraliserer på samme måte som mye vestlig litteratur gjør. De stiller ofte spørsmål heller enn å gi svar, og behandler motsetninger som en naturlig del av tilværelsen snarere enn noe som må løses.

Møtt med åpenhet, uten forventning om at historiene skal følge samme struktur som en Hollywood-film eller et klassisk eventyr, kan afrikanske fortellinger vise en annen måte å forstå verden på — og gi et nytt perspektiv på litteratur man kjenner fra før.

Afrika i tall: språk og guder

Her er noen tall som sier noe om det språklige og religiøse mangfoldet bak fortellingene:

• Mellom 1250 og over 3000: antall språk som snakkes i Afrika, avhengig av hvor grensen mellom språk og dialekt trekkes, ifølge Wikipedias oversikt over Afrikas språk, som bygger på Ethnologue og andre språkdatabaser.
• «400 pluss én»: det tradisjonelle tallet på orishaer (guder) i yorubareligionen — et uttrykk for at de er for mange å telle, ifølge World History Encyclopedia.
• Over 500 år: hvor lenge Mami Wata er dokumentert i visuell kultur i Afrika og den afrikanske diasporaen, ifølge Fowler Museum ved UCLA.

Fra Anansi til Nyame: møt noen av de mest kjente figurene

Anansi er kanskje den mest kjente afrikanske mytologiske figuren utenfor Afrika selv. Edderkoppen har opprinnelse hos Ashanti-folket i dagens Ghana og ble senere kjent blant flere andre akan-grupper, ifølge Encyclopedia.com. Anansi er svak i kroppen, men vinner der styrke ikke strekker til, gjennom list og oppfinnsomhet. Under slaveriet ble Anansi-historiene ført med til Vestindia og Amerika, og i Jamaica — som mottok svært mange fangede fra Ashanti-området — er de blant de best bevarte utenfor Afrika. I nordamerikansk afroamerikansk folklore dukket figuren senere opp under navnet «Aunt Nancy». En typisk Anansi-fortelling handler om hvordan edderkoppen lurer til seg noe verdifullt — ikke gjennom styrke, men gjennom list, forstillelse eller forhandling.

Mami Wata («Moder Vann» på pidgin) er en vannånd som dyrkes i store deler av Vest- og Sentral-Afrika, og som fulgte med den afrikanske diasporaen over Atlanteren, ifølge Fowler Museum ved UCLA. Hun fremstilles ofte som en kvinne med fiske- eller slangekropp fra livet og ned, og har en dobbel natur: hun kan gi rikdom og lykke, men også lokke mennesker til ulykke. Denne dobbeltheten har gjort henne til et motiv som har blitt tolket på nytt i kunst, musikk og film i over 500 år.

Nyame er skapergudens navn i akan-tradisjonene — himmelguden som ifølge fortellingen skapte verden og senere trakk seg tilbake fra menneskenes daglige liv. Anansi fungerte som mellommann mellom Nyame og menneskene, og skal etter én velkjent fortelling ha overtalt Nyame til å skape natt og regn, ifølge Encyclopedia.com. I yoruba-tradisjonen fyller orishaene en lignende rolle som mellomledd mellom mennesker og den øverste kraften Olodumare. Ogun, guden for jern og krig, og Shango (Sango), guden for tordenvær og rettferdighet, er blant de mest sentrale, ifølge World History Encyclopedia.

Hvordan forskere har samlet og studert historiene

Mye av det som i dag er tilgjengelig på engelsk og andre europeiske språk, er samlet og oversatt av litteraturforskere. Et eksempel er antologien «African Myths of Origin», redigert av litteraturforskeren Stephen Belcher for Penguin Classics, som samler opphavsmyter fra ulike deler av kontinentet på over 500 sider. Slikt arbeid gjør det mulig å lese historiene i skriftlig form, uten selv å oppsøke de muntlige fortellertradisjonene direkte.

Fra muntlig fortelling til film: tradisjonens reise inn i fremtiden

I tidligere generasjoner ble afrikanske fortellinger først og fremst overlevert muntlig, fra en generasjon til den neste. Kolonisering, urbanisering og globalisering har endret hvordan disse tradisjonene videreføres, og yngre generasjoner møter i dag historiene gjennom flere kanaler i tillegg til de muntlige. For å sikre at tradisjonene ikke går tapt, arbeider forskere, kunstnere og filmskapere med å samle, dokumentere og gjenfortelle dem — gjennom akademisk forskning og museer, gjennom kunstneriske nytolkninger, og gjennom digitale medier.

I dag finnes det flere måter å møte disse fortellingene på, uansett hvor man bor. Noen ressurser er samlinger av tradisjonelle historier i skriftlig eller opplest form. Andre er kunstneriske nytolkninger, som grafiske romaner bygget på tradisjonelt materiale. Atter andre er filmatiseringer som gjenforteller historiene for et nytt publikum. Hvilket nivå av dybde som passer, avhenger av hva man søker og hvor mye tid man har.

Fem måter å møte afrikanske fortellinger på

Her er fem konkrete steder å begynne, fra en gratis nettsamling til et fysisk museum:

• Bok: «African Myths of Origin» — en 544 sider lang antologi redigert av Stephen Belcher for Penguin Classics, med tradisjonelle opphavsmyter fra ulike deler av det afrikanske kontinentet.
• Grafisk roman: «Tales of the Orishas» av den brasilianske tegneserieskaperen Hugo Canuto (Abrams ComicArts) — bygger på yoruba-avledet orisha-mytologi i candomblé-tradisjonen.
• Film: Netflix-serien «African Folktales, Reimagined» — seks kortfilmer laget av afrikanske filmskapere i samarbeid med UNESCO, lansert i 2023.
• Gratis nettsamling: World of Tales' afrikanske avdeling — 88 folkeeventyr fra Sør-Afrika, Nigeria og Tanzania, samlet fra historiske utgivelser og fritt tilgjengelig.
• Museum: Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo sin etnografiske samling, med rundt 55 000 gjenstander, inkludert afrikanske objekter som er søkbare digitalt.

Afrika er ikke alene: urfolks mytologier fra andre verdenshjørner

Afrikansk mytologi er ikke det eneste eksemplet på gamle fortellertradisjoner som lever videre. Aboriginske australiere regnes for å ha hatt sammenhengende kulturell tilknytning til sitt land og sine fortellinger i minst 65 000 år, ifølge ABC News' oversikt over urfolkshistorie i Australia — noe som gjør Dreamtime-fortellingene til en av de eldste levende fortellertradisjonene som er dokumentert. Her hjemme har samefolket egne fortellertradisjoner, med figurer som solguden Beaivi og skaperfiguren Ipmil, og disse tradisjonene har variert mellom ulike samiske områder, ifølge Store norske leksikon.

Felles for slike tradisjoner er at de har endret seg over tid samtidig som kjernen i fortellingene er blitt værende. Det gjelder både for Dreamtime-historiene, som i dag også uttrykkes gjennom musikk og film, og for de samiske fortellingene, som varierte fra område til område selv før møtet med nyere tid.

Disse tradisjonene er del av en global kulturarv av muntlig fortelling, på linje med de afrikanske historiene denne artikkelen handler om.

Ressurser og tilgjengelighet i tall

Noen tall om ressursene som er nevnt i denne artikkelen:

• 88: antall folkeeventyr fra Sør-Afrika, Nigeria og Tanzania i den frie samlingen hos World of Tales.
• 544: antall sider i antologien «African Myths of Origin», redigert av Stephen Belcher.
• 6: antall kortfilmer, laget av filmskapere fra seks ulike afrikanske land, i Netflix-serien «African Folktales, Reimagined».
• Ca. 55 000: antall gjenstander i den etnografiske samlingen ved Kulturhistorisk museum i Oslo, som inkluderer afrikanske objekter.

Dine første steg: slik gjør du det

Er du inspirert til å begynne selv, er det nyttig å ha en strategi. For det første: vær klar over hva du søker. Vil du forstå afrikansk mytologi grundig, eller bare bli kjent med noen kjente figurer? Søker du kulturell kunnskap, eller er det rent personlig lesning? Svaret bestemmer hvor du bør starte. Er du interessert i hvordan tradisjonen praktiseres i dag, kan et intervju med utøvere som selv praktiserer den være mer relevant enn en akademisk bok. Ønsker du kulturell og historisk kontekst, er en akademisk antologi ofte den rette veien.

For det andre: start med én tradisjon, ikke alle. Man kan ikke bli kjent med alle Afrikas folkegrupper og tradisjoner på én gang. Velg én — for eksempel yoruba-tradisjonen, siden orishaene er godt dokumentert, eller akan-tradisjonen, siden Anansi-historiene finnes der. Bruk tid på å bli kjent med denne ene tradisjonen gjennom flere kilder, og la deg selv bli fortrolig med både figurene og verdiene i den, før du beveger deg videre til andre tradisjoner.

For det tredje: finn andre som interesserer seg for det samme. Flere byer har studiesirkler, bokklubber eller nettmiljøer knyttet til afrikansk kultur eller religionsstudier. Å diskutere det du lærer, gjør det lettere å huske. En fortelling som virket fremmed når du leste den alene, kan bli tydeligere når du diskuterer den med andre som har andre perspektiver og erfaringer.

Levende tradisjoner i dag: fra muntlig fortelling til film

Et konkret eksempel på hvordan disse tradisjonene lever videre, er Netflix-serien «African Folktales, Reimagined» fra 2023. Serien ble laget i samarbeid med UNESCO, som mottok rundt 2000 søknader fra filmskapere i det afrikanske kontinentet før seks ble valgt ut, blant dem Voline Ogutu fra Kenya og Mohamed Echkouna fra Mauritania. Hver av de seks kortfilmene er en filmskapers egen nytolkning av en tradisjonell fortelling fra sitt hjemland.

Din reise inn i verdenes fortellinger begynner nå

Afrikanske fortellinger handler ikke bare om underholdning eller akademisk interesse — de handler om menneskers evne til å finne mening, skjønnhet og visdom selv under vanskelige forhold. De handler om å forstå at det finnes flere måter å være menneske på enn den ene man selv er vant til. Og de handler om respekt: respekt for menneskene som har levd og båret disse kulturene, og respekt for deres rett til å definere sine egne historier og sin egen fremtid.

Velg én av ressursene fra listen over — kanskje boken, kanskje en av kortfilmene i Netflix-serien. La en Anansi-fortelling eller en skapelsesmyte virke på deg. Legg merke til hvor den overrasker, hvor den virker fremmed, og hvor den plutselig gir mening. Og gi deg selv lov til å forstå mindre enn alt — man er ikke nødt til å forstå hele kontinentets kultur på en ukes tid. Det er en reise, ikke en jakt etter et enkelt svar. Og reisen selv er belønningen.