Aker BP og Equinor: oljebransjens veikart mot 2030

Norsk olje i et endret verdensbilde

Norsk petroleumsindustri er fortsatt en hjørnestein i norsk økonomi, men de to selskapene som dominerer norsk sokkel går i hver sin retning i energiomstillingen. Equinor er 67 prosent eid av den norske staten, ifølge selskapet selv, og har bygget opp en portefølje av havvind og lavkarbonprosjekter ved siden av olje- og gassvirksomheten. Aker BP, deleid av Aker ASA og BP plc, har valgt en tydelig motsatt strategi: å bli en av verdens mest kostnadseffektive og lavutslipps olje- og gassprodusenter, uten en tilsvarende fornybarsatsing.

Begge strategier har logikk og risiko, og begge har direkte konsekvenser for norske ansatte, leverandørbransjen og statens inntekter — som i stadig større grad kommer fra avkastningen til Statens pensjonsfond utland snarere enn fra ny oljeproduksjon.

Equinor: fra oljeselskap til bredt energiselskap

Equinors uttalte ambisjon er å bli et ledende selskap i energiomstillingen, ikke bare en effektiv leverandør av fossilt brensel. Men i kapitalmarkedsoppdateringen i februar 2025 skalerte selskapet kraftig ned fornybarambisjonene: målet for installert fornybarkapasitet innen 2030 ble kuttet fra 12–16 GW til 10–12 GW, og investeringene i fornybar energi de neste to årene ble halvert til 5 milliarder dollar. Samtidig hevet selskapet ambisjonene for olje- og gassproduksjon, med mer enn 10 prosent vekst fra 2024 til 2027 og et mål om rundt 2,2 millioner fat oljeekvivalenter per dag innen 2030 — opp fra 2 millioner i 2024, ifølge Journal of Petroleum Technology.

Equinors fornybarportefølje er likevel betydelig. Selskapet eier 40 prosent av Dogger Bank i Storbritannia — verdens største havvindpark, bygget sammen med SSE Renewables (40 prosent) og Vårgrønn (20 prosent) — og bygger Empire Wind utenfor New York. Hywind Scotland, verdens første flytende havvindpark, har vært i drift siden 2017.

Selskapets langsiktige klimaambisjon er fortsatt netto null utslipp innen 2050. På kortere sikt sikter Equinor mot å redusere netto karbonintensitet i energien selskapet leverer med 15–20 prosent innen 2030 og 30–40 prosent innen 2035, sammenlignet med 2019-nivå, ifølge selskapets egen metodedokumentasjon. Johan Castberg-feltet i Barentshavet, som Equinor opererer, kom i produksjon 31. mars 2025 og nådde full kapasitet i juni samme år, ifølge Equinor.

Aker BP: effektivitetsstrategi og lavutslipps olje

Aker BP ble i 2022 fusjonert med Lundin Energy Norway og er i dag Norges nest største produsent på sokkelen. Selskapet er eid av Aker ASA (21,2 prosent per andre kvartal 2026, ifølge Aker ASA), BP plc og øvrige børsnoterte investorer.

Aker BPs strategi er distinkt fra Equinors: i stedet for å diversifisere inn i fornybar energi, fokuserer selskapet på å produsere olje og gass med lavest mulig kostnad og lavest mulig CO2-intensitet. Nye utbyggingsprosjekter sanksjoneres normalt med en lønnsomhetsterskel på 35–40 dollar per fat, ifølge selskapets kvartalspresentasjon. CO2-intensiteten for egenandelen av produksjonen var 2,6 kg CO2e per fat i 2024 (scope 1 og 2) — mot et globalt snitt på 17,8 kg CO2e per fat ifølge bransjeorganisasjonen IOGP, ifølge Aker BP.

Sentralt i Aker BPs portefølje er Johan Sverdrup, et av de største oljefeltene i Nordvest-Europa der Aker BP i dag har en eierandel på 31,72 prosent, ifølge selskapet. Feltet har anslåtte gjenværende ressurser på 2,2–3,2 milliarder fat oljeekvivalenter, mest sannsynlig 2,7 milliarder, ifølge Aker BP. Feltet er elektrifisert fra land gjennom en 200 kilometer lang sjøkabel, noe som reduserer klimagassutslippene med 80 til 90 prosent sammenlignet med gassturbindrift, ifølge en pressemelding fra ABB.

• Aker BP – gjennomsnittlig produksjon 2025: ca. 420 000 fat oljeekvivalenter/dag
• Johan Sverdrup – Aker BPs eierandel: 31,72 %
• Nye utbyggingsprosjekter sanksjoneres normalt med break-even på 35–40 USD/fat
• CO2-intensitet (egenandel, scope 1+2): 2,6 kg CO2e/fat i 2024 – mot globalt snitt 17,8 kg CO2e/fat (IOGP)
• Valhall: elektrifisert fra land siden 2013
• Yggdrasil: planlagt produksjonsstart 2027

Norsk sokkel i nøkkeltall

Sokkeldirektoratet, som byttet navn fra Oljedirektoratet 1. januar 2024, publiserer løpende produksjonstall for norsk sokkel. Oljeproduksjonen var likevel den høyeste siden 2009, mens gassproduksjonen falt noe etter rekordåret 2024. Ved utgangen av 2025 var 97 felt i produksjon på norsk sokkel. Statens pensjonsfond utland — Oljefondet — hadde en markedsverdi på 21 286 milliarder kroner ved utgangen av 2025, ifølge Norges Bank Investment Management. Handlingsregelen tillater et uttak på inntil 3 prosent av fondets verdi per år; for 2026-budsjettet er det lagt opp til et uttak på 2,8 prosent, tilsvarende 579,4 milliarder kroner, ifølge Finans Norge.

Arbeidsstyrkens overgang

Olje- og gassvirksomheten sysselsetter mange både direkte i selskapene som utvinner olje og gass fra norsk sokkel og indirekte i leverandørkjeden, noe bransjeorganisasjonen Offshore Norge kartlegger i egne ringvirkningsanalyser. Energiomstillingen stiller spørsmålet: hva skjer med disse jobbene når olje og gass gradvis fases ut over de kommende tiårene?

Equinors satsing på havvind er ett svar: kompetansen som brukes på offshoreplattformer — marin ingeniørvitenskap, subsea-teknologi, prosjektledelse — er relevant for havvindinstallasjon og -drift. For leverandørbransjen, som Aker Solutions, TechnipFMC og Subsea 7, er havvind og karbonfangst blant markedene selskapene diversifiserer mot.

Veikart mot 2030 og Oljefondet

Norsk petroleumspolitikk har to langsiktige utfordringer: når topper oljeproduksjonen, og hva skjer med statens inntekter etter det?

For Equinor og Aker BP er 2030 en milepæl. Equinor har som langsiktig mål netto null utslipp innen 2050, med nærmere delmål for karbonintensiteten i energien selskapet leverer i 2030 og 2035. Aker BP har et mål om 50 prosent reduksjon i drevne scope 1- og 2-utslipp innen 2030 sammenlignet med 2017, og har ifølge selskapet allerede oppnådd en reduksjon på 29 prosent. Yggdrasil-feltet, som etter planen skal komme i produksjon i 2027, er sentralt for at Aker BP skal nå produksjonsmålet på rundt 525 000 fat oljeekvivalenter per dag i 2028, ifølge selskapet.

I bakgrunnen ligger Norges lovfestede klimamål om å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, nedfelt i klimaloven. CO2-avgiften økte til 2,92 kroner per liter olje og 2,57 kroner per Sm³ gass i 2026, ifølge regjeringens avgiftssatser — en kostnad som gjør lavutslippsproduksjon stadig mer lønnsom sammenlignet med høyere-utslipps alternativer.