Norge har en stor oljeindustri og bygger ut vindkraft. Slik påvirker den grønne omstillingen energimarkedet, arbeidsplasser og økonomi.

Kort fortalt

Oljeproduksjon
Norge produserte over 236 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter i 2017, ifølge Store norske leksikon
Vindkraft i Norge
14 TWh vindkraft i 2023 utgjorde 9,1 prosent av samlet kraftproduksjon, ifølge Store norske leksikon
Vindkraft i Danmark
59 prosent av Danmarks samlede produksjon av elektrisk energi kom fra vind i 2024, ifølge Store norske leksikon
Oljeinntekter
Inntektene fra norsk sokkel stabiliserte seg i 2024 etter et markant fall året før, ifølge SSB
Innhold i artikkelen (7)
  1. Norges hardeste valg: Ikke enten – eller, men både – og
  2. Olje: Fortsatt Norges største næring
  3. Tall og trender
  4. Fornybar energi: Vindkraft og internasjonale mål
  5. Arbeidsplasser i energisektoren
  6. Hva ligner andre land? Hva kan Norge lære?
  7. Framtidsperspektiver

Norges hardeste valg: Ikke enten – eller, men både – og

Det er lett å tenke på omstillingen fra olje til fornybar energi som en konflikt. Men realiteten er mer nyansert. Norge har store forekomster av petroleum på norsk kontinentalsokkel og har i flere tiår vært blant verdens største olje- og gassprodusenter, ifølge Store norske leksikon. Samtidig har Norge internasjonale forpliktelser etter FNs klimakonvensjon og Parisavtalen om å erstatte fossilt brensel med fornybar energi, ifølge Store norske leksikon.

Spørsmålet framover er ikke «hvem vinner», men hvordan omstillingen kan skje på en måte som tar hensyn til både økonomi og miljø.

Oljeinstallasjon ved siden av vindmøller
Oljeinstallasjon ved siden av vindmøller

Olje: Fortsatt Norges største næring

Oljevirksomheten er Norges største næring, ifølge Store norske leksikon. I 2017 produserte Norge over 236 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter, der naturgass utgjorde omtrent halvparten av volumet, ifølge Store norske leksikon.

Inntektene fra norsk sokkel stabiliserte seg noe i 2024 etter et markant fall året før, samtidig som kostnadene og aktivitetsnivået økte kraftig, ifølge SSB. Salget av bensin og diesel til vegtrafikk minket med 6 prosent fra 2022 til 2023, ifølge SSB.

Annonse

Tall og trender

I 2023 ble det produsert 14 terawattimer vindkraft i Norge, som tilsvarte 9,1 prosent av den samlede kraftproduksjonen, ifølge Store norske leksikon. Ved starten av 2025 var det utbygd produksjonskapasitet på om lag 5082 megawatt, ifølge Store norske leksikon. Verdens samlede produksjonskapasitet for vindkraft økte med rundt 12 prosent per år etter 2015 til 1133 gigawatt i 2024, ifølge Store norske leksikon.

Fornybar energi: Vindkraft og internasjonale mål

EU har satt mål om å redusere klimagassutslipp fra energiforsyningen med minst 55 prosent innen 2030, og sommeren 2021 foreslo EU-kommisjonen å fase ut salg av nye bensin- og dieselbiler innen 2035, ifølge Store norske leksikon. I Norge kom den første havvindparken i produksjon i november 2022, nemlig Hywind Tampen, og landet har i fortsettelsen valgt å satse hovedsakelig på havvind, ifølge Store norske leksikon. Fosen Vind, som er Europas hittil største landbaserte vindkraftanlegg, kom i ordinær drift fra mars 2021 og består av 277 vindturbiner med en samlet effekt på 1057 MW, ifølge Store norske leksikon. Vindkraft er utslippsfri, men har blitt omstridt i Norge fordi den båndlegger store landområder og kan være problematisk for reindriftsnæringen, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Arbeidsplasser i energisektoren

Equinor er et av Nordens største konsern med over 21 000 ansatte i 2021, ifølge Store norske leksikon.

Kompetanse fra prosjektstyring og teknisk arbeid i petroleumsnæringen kan også brukes i andre store energiprosjekt, for eksempel innen vindkraft.

Hva ligner andre land? Hva kan Norge lære?

Danmark topper statistikken når det gjelder vindkraftens relative betydning, med 59 prosent av landets samlede produksjon av elektrisk energi fra vindenergi i 2024, ifølge Store norske leksikon.

Det kan være verdifullt å studere land som har lyktes med å integrere mye vindkraft, samtidig som Norge må finne sin egen tilnærming basert på eksisterende naturressurser og industriell kompetanse.

Framtidsperspektiver

Oljeprisen nådde en ny topp våren 2026 i forbindelse med krigen i Midtøsten og stengningen av Hormuzstredet, ifølge Store norske leksikon. Samtidig er det planlagt betydelig utbygging av vindkraft for å dekke energibehovet i årene fremover, ifølge Store norske leksikon.

For deg som investor, arbeidstaker eller næringsdrivende er det lurt å følge utviklingen i både oljepriser og fornybar produksjon når du vurderer framtidige valg.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor energi & klima. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →