Aksjefond vs. ETF: Hvilken er best for deg?

Hva er egentlig forskjellen?

Både aksjefond og ETF-er (børshandlede fond) gir tilgang til en diversifisert portefølje av aksjer med et lite investeringsbeløp. Men det er viktige forskjeller i hvordan de fungerer, hva de koster, og hvordan de handles. For noen investorer er aksjefond det beste valget, for andre passer ETF-er bedre.

Aksjefond er en bred kategori som kan være enten aktivt forvaltet, der en forvalter velger enkeltaksjer med mål om å slå en referanseindeks, eller et indeksfond som passivt følger en indeks. Eksempler på indeksfond organisert som aksjefond er KLP AksjeGlobal Indeks og Storebrand Global Indeks A. En ETF er nesten alltid passivt forvaltet og følger typisk en indeks ved å holde aksjene som inngår i den, i om lag samme vekting.

Hvilken som passer best avhenger av mål, risikotoleranse og hvor mye man selv ønsker å følge opp investeringene.

Aksjefond: aktiv eller indeksbasert forvaltning

Et aktivt forvaltet aksjefond har en eller flere forvaltere som velger hvilke aksjer fondet skal kjøpe, med mål om å slå en referanseindeks. Et indeksfond, som også juridisk er et aksjefond, følger i stedet passivt en indeks uten at en forvalter velger enkeltaksjer.

Fordelen med aktiv forvaltning er at en forvalter i prinsippet kan identifisere feilprisede aksjer og avvike fra indeksen. Ulempen er at aktiv forvaltning normalt koster mer enn et indeksfond, fordi analysearbeidet krever flere ressurser.

Kostnadsforskjellen er tydelig hos norske tilbydere: KLP AksjeGlobal Indeks P har et forvaltningshonorar på 0,18 prosent årlig, og Storebrand Global Indeks A har løpende kostnader på 0,25 prosent årlig per 31. august 2026. Faktiske kostnader varierer mellom tilbydere og fond, og bør sjekkes i det enkelte fondets nøkkelinformasjon eller på Finansportalen, Forbrukerrådets tjeneste for å sammenligne fondskostnader.

ETF-er: børshandlet, oftest passiv forvaltning

ETF-er handles som aksjer gjennom en meglerkonto, i motsetning til aksjefond som vanligvis tegnes og innløses direkte hos forvalteren. De fleste ETF-er følger en indeks passivt.

Et eksempel på kostnadsnivå er Vanguard FTSE All-World UCITS ETF, som har en løpende kostnad (TER) på 0,14 prosent årlig ifølge fondets faktaark datert 28. juli 2026. TER varierer mellom ETF-er og bør sjekkes hos den enkelte utsteder.

Siden 1. oktober 2024 kan norske meglere ikke lenger selge nykjøp av børsnoterte fond notert i USA eller Canada til vanlige investorer, som følge av PRIIPs-regelverket. UCITS-registrerte ETF-er, typisk registrert i Irland eller Luxembourg, kan fortsatt handles, og disse kvalifiserer også for aksjesparekonto (ASK) – i motsetning til amerikanskregistrerte ETF-er, som ikke kan holdes på ASK, ifølge Nordnet.

I tillegg til fondets løpende kostnad kommer meglerens kurtasje på hvert kjøp og salg av en ETF. Hos Nordnet er standard kurtasje på Oslo Børs, Stockholm, København og Helsingfors 0,049 prosent av handelsbeløpet med et minstegebyr på 79 kroner, mens kjøp og salg av aksjefond normalt er gratis, ifølge Nordnets prisliste. Hyppig handel i små beløp kan derfor gjøre ETF-er relativt dyrere enn et tilsvarende indeksfond, selv om den løpende kostnaden i fondet er lav.

Direkte sammenligning: fond vs. ETF

Et konkret eksempel på løpende kostnad: med 100 000 kroner investert koster Storebrand Global Indeks A (0,25 prosent) 250 kroner i året, mens Vanguard FTSE All-World UCITS ETF (0,14 prosent TER) koster 140 kroner i året i løpende fondskostnad. Kjøpes ETF-en gjennom en meglerkonto, kommer i tillegg kurtasje på selve handelen – for eksempel et minstegebyr på 79 kroner hos Nordnet, ifølge Nordnets prisliste – mens kjøp av aksjefond ofte er gratis hos samme megler. Forskjellen i totalkostnad avhenger derfor av hvor ofte det handles og hvilket konkret fond eller hvilken konkret ETF som sammenlignes, og bør beregnes for de faktiske alternativene som vurderes, for eksempel via Finansportalen.

Hva bør du velge?

Aksjefond kan passe når man ønsker en forvalter man kjenner og stoler på, eller når man velger et lavkost indeksfond uten selv å måtte handle på børs.

ETF kan passe når man er komfortabel med å handle selv gjennom en meglerkonto, ønsker lave løpende kostnader, og har lang tidshorisont slik at kurtasjen fordeles over få, større handler. Skattemessig behandles aksjefond og ETF-er likt både innenfor og utenfor aksjesparekonto (ASK), så vidt fondet eller ETF-en er registrert i EØS.

I praksis kombinerer mange investorer aksjefond og ETF-er – for eksempel et indeksfond for regelmessig spareavtale og en ETF for enkeltkjøp med lavere løpende kostnad.