Angst hos barn og unge: tegn, råd og når dere bør søke hjelp

Hva er angst hos barn og unge?

Angst er overdreven frykt og bekymring som kan gi mye ubehag og påvirke livskvaliteten hjemme, på skolen og blant venner, forklarer Helsenorge. Det er helt normalt å være redd av og til, fordi frykt gjør at kropp og sinn raskt forbereder seg på en utfordring eller fare. Noen blir likevel redde for så mange ting at det blir et problem i hverdagen og hindrer dem i å gjøre det de ellers ville gjort.

Angst er den vanligste psykiske helseplagen blant barn og unge, og plagene varierer fra milde til alvorlige, skriver Helsenorge. Internasjonale data viser at angstlidelser forekommer hos omtrent én av fem barn, ifølge en forskningsomtale fra Folkehelseinstituttet..

Det finnes gode metoder for å hjelpe barn og ungdom med å mestre angst. For en del går plagene over av seg selv eller når de får hjelp, mens andre trenger behandling som er rettet mot angsten, opplyser Helsenorge. Jo tidligere barnet får hjelp, jo større er sjansen for at det raskere blir bedre.

Engstelig eller angstlidelse?

Noen barn er mer engstelige og forsiktige enn andre uten at de har et alvorlig problem med angst, og de fleste er mer engstelige i enkelte perioder eller situasjoner, påpeker ung.no. Når man snakker om diagnosen angst, handler det om at angsten hindrer barnet i å leve normalt, ofte i flere situasjoner og over lang tid.

Preger angsten barnet så sterkt at den begrenser hverdagen mye, kan det være en angstlidelse, skriver Helsenorge. Et av hovedkriteriene for angstdiagnoser er at man prøver å unngå det som utløser angsten, forklarer ung.no. Å unngå noe kan føles godt der og da, men det bidrar til å opprettholde angsten over tid.

For foreldre kan det være nyttig å legge merke til hvor mye angsten styrer hverdagen: Slutter barnet med aktiviteter det liker, unngår det venner eller skole, eller trenger det stadig mer hjelp til å komme seg gjennom situasjoner andre barn klarer? Slike endringer er et godt utgangspunkt for en samtale med helsesykepleier eller fastlege.

Ulike former for angst hos barn

Flere former for angst kan ramme barn, for eksempel spesifikke fobier, sosial fobi, panikklidelse og generalisert angstlidelse, og den aller vanligste formen hos de minste barna er separasjonsangst, opplyser Folkehelseinstituttet.

Noen får angst av bestemte ting eller situasjoner, som sprøyter, edderkopper, heis eller store folkemengder, mens bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet uten at barnet vet hva det er redd for, også kan være angst, beskriver Helsenorge. Noen får plutselige panikkanfall.

Årsakene varierer. Har barnet opplevd skremmende eller overveldende ting, er det større sannsynlighet for angst senere, og gener spiller også en rolle uten at det betyr at angst er uunngåelig, forklarer ung.no. Angst kan komme av stress, men den kan også oppstå uten noen tydelig grunn. Andre ganger oppstår angsten litt tilfeldig og blir gradvis verre, skriver Helsenorge.

Tegn i kropp og hverdag

Symptomene varierer, men kan omfatte økt bekymring, intens frykt, uro, anspente muskler, hodepine og irritabilitet eller aggresjon, opplyser Folkehelseinstituttet. Barn med angst kan få nedsatt sosial funksjon, og angsten kan påvirke skolegangen.

Angst er en alarmreaksjon i kroppen, og vanlige kroppslige symptomer er høy puls, svette, rask pust, hjertebank og skjelvinger, ifølge ung.no. Symptomene kan kjennes skremmende, men de er ikke farlige. De henger gjerne sammen med kroppslige reaksjoner, tankemønstre og handlinger, og ulike mennesker opplever angst på ulike måter.

Det er ikke uvanlig at barn med angst også har andre vansker, som depresjon, rusmisbruk, ADHD eller atferdsforstyrrelser, påpeker Folkehelseinstituttet. Når foreldre forteller helsesykepleier eller fastlege om angsten, er det derfor nyttig også å nevne andre endringer de har lagt merke til, som tristhet, konsentrasjonsvansker eller atferd som skaper konflikter.

Når angsten gir skolefravær

Hyppig og systematisk fravær og svake eller fallende skoleprestasjoner er viktige signaler, og skolehelsetjenesten bør i samarbeid med skolen følge opp elever med bekymringsfullt fravær, opplyser Helsedirektoratets retningslinje. Oppfølgingen kan for eksempel være samtaler, gruppetilbud eller hjemmebesøk, og skolehelsetjenesten kan henvise videre til fastlege eller spesialisthelsetjenesten.

Før skolehelsetjenesten kontakter skolen om en navngitt elev, skal den innhente samtykke fra eleven og/eller foreldrene, skriver Helsedirektoratet. Det kan også være nyttig for eleven å snakke med noen som ikke er like tett på skolehverdagen som læreren.

Bekymringsfullt fravær kan for eksempel være hyppig eller økende fravær, fravær knyttet til en bestemt ukedag eller høyt fravær i enkelte fag, som gym, og fraværet kan være bekymringsfullt selv om det er meldt, ifølge Helsedirektoratet. Tidlig innsats er viktig for å hindre at fraværet blir et mønster. I videregående skole skal fravær på grunn av time hos BUP, lege eller skolehelsetjenesten ikke regnes med i det samlede fraværet.

Skolevegring alene gir ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten etter prioriteringsveilederen, men underliggende vansker som alvorlig depresjon og angst er blant forholdene som kan endre vurderingen, opplyser Helsedirektoratet. Det samme gjelder blant annet store lærevansker og alvorlige belastninger i familien.

Hva foreldre kan gjøre

Det viktigste er å ta tak i og utforske angsten sammen med barnet, og ikke forsøke å flykte fra den, skriver Helsenorge. Angsten kan utfordres, for eksempel ved fobier, og har vonde eller skremmende opplevelser skapt angsten, bør barnet få hjelp til å snakke om dem.

Ungdom holder det ofte hemmelig hvis de strever, og da får ikke foreldrene sjansen til å hjelpe, påpeker Helsenorge. De fleste som hjelper unge med psykiske vansker, ønsker at foreldrene blir involvert, så det er lurt å vise at du er tilgjengelig uten å presse, og å la ungdommen vite at det er vanlig å slite med angst.

Venner kan gi støtte og hjelp, men mange synes det er flaut å fortelle venner at de strever, skriver Helsenorge. Å være åpen om det man sliter med, kan likevel bidra til at man får det bedre, og ofte viser det seg at andre har opplevd noe lignende.

• Ta barnets frykt på alvor, men hjelp barnet å nærme seg det som er skummelt i små steg
• Unngå å legge til rette for at barnet slipper alt som skaper angst
• Si tydelig at kroppens reaksjoner er ubehagelige, men ikke farlige
• Snakk med skolen og helsesykepleier hvis angsten påvirker skolegangen
• Søk hjelp tidlig hvis angsten begrenser hverdagen over tid

Selvhjelp for ungdom

Eldre barn og ungdom kan selv lære teknikker for å håndtere angsten. Ung.no anbefaler blant annet å si til seg selv mange ganger at angst ikke er farlig, og at kroppen vil roe seg ned etter hvert. I en situasjon som gir angst, kan det hjelpe å forklare kroppen at den ikke er i fare, og finne konkrete ting å tenke på som viser at situasjonen ikke er farlig.

Det kan også hjelpe å akseptere at man har angst, og å skrive ned hva man føler, slik at hjernen får sortert hva som er reell frykt, skriver ung.no. Pusteøvelser er et annet verktøy, for eksempel å puste inn mens man teller til fire, holde pusten mens man teller til fire, puste ut på fire og holde igjen på fire, og så gjenta.

Balanseøvelser krever så mye konsentrasjon at angstreaksjonen kan dempes, og fysisk aktivitet trener nervesystemet til å takle variasjon i aktivering, slik at man kan roe seg raskere ned i stressende situasjoner, ifølge ung.no. Det er også viktig å snakke med noen man stoler på, som en venn eller en voksen på skolen, på fritidsaktiviteten eller hjemme. Foreldre kan gjerne øve på teknikkene sammen med barnet når det er rolig, slik at de er kjent når angsten kommer.

Hvem kontakter dere først?

Milde til moderate angstplager blir vanligvis behandlet i kommunen, for eksempel hos en kommunepsykolog eller på helsestasjon for ungdom, opplyser Helsenorge. Tilbudet varierer fra kommune til kommune, og kommunens nettside eller en voksen på skolen kan si hva som finnes der dere bor.

På skolen er læreren ofte et enkelt sted å starte, og mange skoler har rådgivere, miljøarbeidere og skolehelsetjeneste med helsesykepleier, skriver Helsenorge. Alle skoler er også tilknyttet pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), der det jobber pedagoger og psykologer.

Helsestasjon for ungdom og helsesykepleier på skolen er ofte fine steder å starte for ungdom, og helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud, opplyser ung.no. Ved mer alvorlig angst som gjør vanlige ting i hverdagen vanskelig, bør dere snakke med fastlegen, som kan henvise videre og har oversikt over andre psykiske helsetilbud i kommunen.

Henvisning til BUP og frister

Moderate til alvorlige angstplager gir rett til behandling i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), som har poliklinikker over hele landet, opplyser Helsenorge. Fastlegen skriver en henvisning ut fra det barnet og foreldrene forteller, og henvisning kan også komme fra PPT, barnevernet eller en psykolog i kommunen.

Etter prioriteringsveilederen har barn og unge med moderate til alvorlige angstlidelser veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, med en veiledende frist for start av helsehjelp på 12 uker, ifølge Helsedirektoratet. Lettere angstlidelser gir ikke slik rett, opplyser Helsedirektoratet, og da er det kommunen som skal gi hjelp.

Individuelle forhold kan endre rettighetsstatus eller frist. Prioriteringsveilederen nevner blant annet barnets funksjonsnivå før plagene, foresattes evne til å støtte barnets utvikling, grad av funksjonstap og samlet symptombelastning, opplyser Helsedirektoratet. Det er derfor nyttig at henvisningen beskriver konkret hvordan angsten påvirker hverdagen.

Kognitiv atferdsterapi og eBehandling

Kognitiv atferdsterapi (KAT) skal bidra til å korrigere tanker som er urealistiske, overdrevne eller bygger på misoppfatninger, og i behandling av angst prøver man å finne ut når angsten oppstår, forstå følelsene og bearbeide tankemønstrene som holder den ved like, forklarer Folkehelseinstituttet. Barn med angst behandles først og fremst med psykologiske tiltak, vanligvis i primærhelsetjenesten.

En Cochrane-oversikt fra 2013 med 41 studier fant at KAT trolig gir færre barn med en angstdiagnose enn venteliste: Ved slutten av studiene hadde 369 av 1000 barn som fikk KAT, fortsatt en angstdiagnose, mot 818 av 1000 på venteliste, ifølge FHIs omtale. Effekten på angstsymptomer var mer usikker, og dokumentasjonen var av lav og middels kvalitet.

En nyere Cochrane-oversikt fra 2020 med 87 studier fant at 49,4 prosent var kvitt hoveddiagnosen etter KAT, mot 17,8 prosent på venteliste, og dokumentasjonen ble vurdert som middels god, opplyser PubMed. Analysene i den oversikten omfattet 5964 barn og unge under 19 år med en angstdiagnose, opplyser PubMed.

eBehandling for barn og unge

eBehandling for angst er et digitalt behandlingstilbud for barn og unge mellom 8 og 18 år, basert på KAT, der barnet og foreldrene følges opp av en behandler i BUP, opplyser Helsenorge. For å få tilgang må barnet være henvist til BUP, og behandlingen er foreløpig bare tilgjengelig ved noen sykehus i Helse Sør-Øst. Barnet eller foreldrene må ha BankID og kunne lese norsk.

I programmet leser barnet kapitler, ser filmer, svarer på oppgaver, gjør øvelser og kan sende meldinger til behandleren, som gir personlig støtte og tilpasser behandlingen, beskriver Helsenorge. Effekten er undersøkt i flere studier i Norge og internasjonalt, og for barn og ungdom med angst har eBehandling vist seg å være en effektiv og fleksibel behandling.

Som i all annen angstbehandling må barnet jobbe aktivt, og det anbefales å sette av tid jevnlig til å lese, gjøre oppgaver og øve på verktøyene, påpeker Helsenorge. Fordelen er at familien slipper å reise til poliklinikken og kan tilpasse behandlingen til sin egen timeplan.

Oppsummering for foreldre

Angst er vanlig hos barn og unge, og den kan behandles. Det viktigste foreldre kan gjøre, er å ta angsten på alvor, hjelpe barnet å møte det som er vanskelig i stedet for å unngå det, og søke hjelp når angsten begrenser hverdagen. Får barnet hjelp tidlig, er sjansen større for at det raskere blir bedre, skriver Helsenorge.

Start gjerne hos helsesykepleier eller fastlege, og ta med konkrete eksempler på hva angsten hindrer barnet i å gjøre. Det gir et bedre grunnlag for å vurdere om barnet trenger hjelp i kommunen eller en henvisning til BUP.