Arbeidsmiljø 2027: Slik endrer jobben seg

Arbeidslivet er i endring, men mer gradvis enn 2027-overskrifter ofte hevder

Pandemien ga hjemmekontor et gjennombrudd i norsk arbeidsliv. Flere år senere er bildet mer nyansert: bruken av hjemmekontor har gått ned fra pandemitoppen, mens kunstig intelligens har blitt en stadig vanligere del av arbeidshverdagen i norske virksomheter. Samtidig er EU i gang med å innføre nytt regelverk for KI, med frister som strekker seg til 2027 og 2028.

Hva som skjer videre avhenger av regelverk, statistikk og den enkelte virksomhets egne valg — ikke av spådommer. Under følger det som faktisk er dokumentert per september 2026.

Hjemmekontor: mindre bruk enn under pandemien

I 2024 hadde 45 prosent av sysselsatte i alderen 20–66 år mulighet til å jobbe hjemmefra, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men det er færre som faktisk bruker muligheten i stort omfang: andelen som jobbet hjemmefra minst halve arbeidstiden, var 7 prosent i 2024 — ned fra 9 prosent i 2022, da pandemitiltak fortsatt preget arbeidslivet.

For ansatte med en fast avtale om hjemmekontor stiller hjemmekontorforskriften konkrete krav til arbeidsgiver. En skriftlig avtale skal blant annet regulere omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstid, tilgjengelighet og ansvar for utstyr, og arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige — også når arbeidsplassen er et privat hjem. Forskriften gjelder likevel ikke ved kortvarig eller sporadisk hjemmekontorbruk.

Kunstig intelligens brukes av stadig flere virksomheter

Tre av ti norske foretak med minst ti sysselsatte brukte én eller flere KI-teknologier i 2025, opp fra to av ti i 2024, ifølge SSBs statistikk over IKT-bruk i næringslivet. Økningen drives særlig av generativ KI, og teknologien brukes oftest til å automatisere arbeidsprosesser. Bruken er langt mer utbredt i store virksomheter: rundt tre av ti foretak med over 100 ansatte bruker KI, mot 8 prosent av foretak med 10–19 ansatte.

EUs regelverk for høyrisiko-KI, som blant annet omfatter KI brukt til å vurdere eller overvåke arbeidstakere, er utsatt: forpliktelsene trer først i kraft 2. desember 2027 for frittstående systemer og 2. august 2028 for KI innebygd i regulerte produkter, etter at EU våren 2026 ble enige om en forenklingspakke. Regelverket er per september 2026 ikke innlemmet i EØS-avtalen, og den norske regjeringen planlegger først å legge frem en egen KI-lov for Stortinget våren 2027.

Når nye digitale verktøy, som KI, brukes til å overvåke og kontrollere ansatte, kan det endre maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, ifølge Marius Søberg, seksjonsleder i Arbeidstilsynet. Han peker på at ansattes mulighet for medbestemmelse kan bli svekket når slike digitale verktøy tas i bruk, og at ulike ansattgrupper tilpasser seg dem ulikt, noe som kan skape nye skjevheter (digi.no).

Psykososialt arbeidsmiljø er et lovkrav, ikke en trend

Arbeidsgivere har en lovfestet plikt til å organisere og gjennomføre arbeidet slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, jf. arbeidsmiljøloven § 4-3. Det gjelder uavhengig av om arbeidet skjer på kontoret eller hjemmefra.

Plikten blir mer krevende å følge opp når kontrolltiltak digitaliseres: et kontrolltiltak må ha saklig grunn, stå i forhold til behovet, og skal drøftes med tillitsvalgte før det innføres, ifølge Arbeidstilsynets veiledning om kontroll og overvåking. Arbeidsgiver skal også løpende vurdere om tiltaket fortsatt er nødvendig.