Wabi-sabi og japansk minimalisme: slik bruker du ideene hjemme

Hva er wabi-sabi?

Wabi-sabi er en japansk estetikk som verdsetter det ufullkomne, forgjengelige og enkle. Begrepet forener wabi, en enkel og spartansk skjønnhet, og sabi, patinaen og sporene tiden setter på ting, ifølge Wikipedias artikkel om wabi-sabi.

Estetikken har røtter i zenbuddhismen og den buddhistiske læren om de tre kjennetegnene ved tilværelsen: forgjengelighet, lidelse og fravær av fast egenart. Å forstå tomhet og ufullkommenhet ble sett på som et første skritt mot satori, opplysning, ifølge samme kilde.

Ma og kintsugi: to beslektede begreper

Et beslektet japansk begrep er ma, den bevisste bruken av tomrom og pause. I japansk kunst og arkitektur blir det tomme rommet ansett som like viktig som det fylte – «en tomhet full av muligheter», ifølge Wikipedias artikkel om ma. Begrepet brukes blant annet i ikebana (blomsterarrangement) og i utformingen av tokonoma, den tradisjonelle nisjen for utstilling i et japansk rom.

Et annet er kintsugi, teknikken der knust keramikk repareres ved at sprekkene fylles med gull og poleres, i stedet for å skjules. Eieren ønsket å reparere gjenstanden på en kunstnerisk måte, ifølge Store norske leksikons artikkel om kunsthåndverk og design i Japan. Kintsugi regnes som et konkret uttrykk for wabi-sabi: de synlige sporene etter skaden blir en del av gjenstandens verdi, ikke noe som skal gjemmes bort.

Wabi-sabi er ikke det samme som minimalisme

Wabi-sabi og minimalisme blir ofte brukt om hverandre i interiørsammenheng, men er to ulike ting. Minimalisme som design- og interiørretning bygger på vestlig funksjonalisme og arkitekten Ludwig Mies van der Rohes credo «less is more» – å fjerne det som ikke er nødvendig, slik at det viktige får plass, ifølge Store norske leksikons artikkel om minimalisme i interiørarkitektur.

Wabi-sabi er en eldre japansk estetisk og filosofisk tradisjon, ikke en interiørstil. Der minimalisme handler om å fjerne ting, handler wabi-sabi om hvordan de tingene som er igjen – også de slitte, skjeve og reparerte – får lov til å vise sin egen historie.

Den moderne ryddebølgen: KonMari og Fumio Sasaki

Uavhengig av wabi-sabi har det de siste årene vokst frem en egen, moderne ryddebevegelse. Den mest kjente er KonMari-metoden, utviklet av den japanske ryddekonsulenten Marie Kondo. Metoden går ut på å rydde kategori for kategori i stedet for rom for rom, og å beholde bare det som «sparker glede», ifølge Marie Kondos egen beskrivelse av KonMari-metoden.

En annen kjent bok i sjangeren er Goodbye, Things av forfatteren Fumio Sasaki, utgitt av forlaget W. W. Norton, om å leve med færre eiendeler. Disse metodene handler om orden og eierskap, og bør ikke forveksles med wabi-sabi, som ikke har opphav i moderne ryddetrender.

Wabi-sabi i te-seremonien

Et av de tydeligste historiske uttrykkene for wabi-sabi er den japanske te-seremonien. Teemesteren Sen no Rikyū bidro til å forme denne estetikken på 1500-tallet, blant annet ved å bygge tehus med en så lav dør at selv en adelsmann måtte bøye seg for å komme inn – en påminnelse om ydmykhet, ifølge Wikipedias artikkel om wabi-sabi. Tehager regnes som et av de rikeste uttrykkene for wabi-sabi.

Filosofi, ikke en oppskrift

Wabi-sabi lar seg vanskelig omsette til en enkel sjekkliste for interiør. Det er en holdning til ufullkommenhet og forgjengelighet, hentet fra zenbuddhismen og synlig i alt fra kintsugi-reparert keramikk til te-seremoniens enkle tehus.

Ønsker man i stedet en praktisk metode for å eie færre ting, er KonMari-metoden og bøker som Sasakis Goodbye, Things et annet utgangspunkt – men det er verdt å holde de to tradisjonene fra hverandre: den ene er en gammel japansk estetikk, den andre en moderne tilnærming til rydding.