Fra en hvit hund til Asterix og Obelix — fransk-belgisk tegneserie er kunst og eventyr. Lær om opphavet, karakterene, og hvorfor de fortsatt fanger hjertene til både barn og voksne verden over.
Innhold i artikkelen (6)
Et medium som ble til kunst
Hvis du vokste opp i Europa på 1970- eller 1980-tallet, var sannsynligheten stor for at du hadde minst et Tintin- eller Asterix-album på hylla. Disse tegneseriene var ikke bare underholdning — de var det første møtet mange barn hadde med visuell fortelling og kompleks narrativ. Den fransk-belgiske skolen, på fransk kalt «bande dessinée», representerer en særskilt tilnærming: den behandler historiene som litteratur på høyt nivå, kunstnerne som seriøse kunstnere, og leserne som intelligente mennesker.
Mens amerikanske tegneserier tradisjonelt har fokusert på superhelter, vektlegger den fransk-belgiske skolen plot, karakterutvikling og samfunnskommentar. Bildene er detaljerte, bakgrunnene er tegnet med stor nøyaktighet, og dialogen er vittig nok til å få både barn og voksne til å le. Det er en helt annen tilnærming — og det er denne tilnærmingen som har gjort Tintin og Asterix til klassikere.
Tintin — en reporters eventyr i tegning
Tintin debuterte 10. januar 1929 i det belgiske bladet Le Petit Vingtième, og tegneserien om den unge journalisten og hans hund Terry ble raskt noe helt spesielt. Skaperen Hergé (pseudonym for belgieren Georges Remi) arbeidet med serien i 47 år, fra 1929 til 1976, og fullførte 23 album om Tintin — et 24., uferdig album ble utgitt posthumt etter hans død i 1983. Historiene spenner fra tidlige reiseeventyr til science fiction-fortellinger om en måneferd, og handler ikke utelukkende om detektivarbeid; enkelte tidlige album, som Tintin i Kongo, er i ettertid kritisert for rasistiske og kolonialistiske fremstillinger.
Hva gjør Tintin så spesiell? Det er ikke bare eventyret — det er karakterene rundt ham. Der er kaptein Haddock, en alkoholisert skipsfører som blir Tintins beste venn; de komiske detektivene Thomson og Thompson; og Terry selv — en hvit ruhåret foxterrier som er mer menneskelig enn mange mennesker. Hver karakter bringer dybde til historiene, og det er derfor Tintin fortsatt engasjerer lesere nær hundre år etter debuten.
Asterix — galleisk motstand og humor
Hvis Tintin representerer den belgiske tradisjonen for eventyr og mysterium, er Asterix et fransk fenomen av satire og stolthet. Asterix, hans venn Obelix og druiden Miraculix er innbyggere i en liten gallisk landsby som nekter å underkaste seg romerne. Med hjelp fra en trylledrikk som gjør dem overmenneskelig sterke, bekjemper de romerske legioner gang på gang.
Serien ble skapt av manusforfatter René Goscinny og tegner Albert Uderzo, og debuterte 29. oktober 1959 i ukebladet Pilote. Den er først og fremst en humorpakke: ordspillene er utsøkte, plotene er absurde, og det ligger en konstant undertekst av satire over fransk identitet og romersk imperialisme. Landsbyhøvdingen Majestix bæres rundt på skjold av landsbyens menn — en scene som er blitt et av seriens mest gjenkjennelige bilder.
Tall og trender
Tintin er oversatt til over 70 språk, med et samlet salg på over 200 millioner album, ifølge Store norske leksikon. Asterix er oversatt til mer enn 110 språk og dialekter, ifølge den offisielle Asterix-nettsiden, og har solgt rundt 400 millioner album totalt, ifølge Store norske leksikon.
Påvirkning som strekker seg lenger enn tegneserier
Sporene etter den fransk-belgiske skolen finnes overalt i moderne tegneserier, animasjonsfilm og actionfilm. Filmen The Adventures of Tintin (2011), regissert av Steven Spielberg, viser hvordan arven fortsatt påvirker samtiden — et eventyr med detaljerte bakgrunner, komplekse karakterer og respekt for kildematerialet.
Den fransk-belgiske tradisjonen bidro til å vise at tegneserier kunne holde høyt kunstnerisk nivå, med samme seriøsitet som en roman. Dette har hjulpet til med å løfte mediet som helhet, slik at tegneserier i dag oftere blir respektert som en kunst- og litteraturform enn avvist som «bare tegninger». I dag er det ikke uvanlig å se tegneserier på universitetspensum.
Hvor skal nybegynnere starte?
For den som vil oppdage fransk-belgisk tegneserie for første gang, er de første albumene i hver serie et naturlig utgangspunkt. Asterix-serien åpner med Astérix le Gaulois fra 1961, som er kort, morsom og gir et raskt innblikk i den franske humoren, ifølge den offisielle Asterix-nettsiden. Tintin kan leses i hvilken rekkefølge som helst, siden hvert album forteller en komplett historie — men tidlige album som Tintin i Kongo viser samtidig hvor mye seriens fremstilling av andre kulturer har blitt kritisert i ettertid.
Begge serier behandler både barn og voksne med respekt. En voksen kan lese dem og få ut noe annet enn det et barn gjør — et tegn på at tegneseriene fungerer som ekte litteratur, ikke bare underholdning for én aldersgruppe.
Emner
