5 imperier som formet historien

Når mennesker søker makt og stormakt

Imperier – ordet alene kan fylle biblioteker med historier om krigerkonger, erobrere og folk som drømte stort. Fra Romerrikets veier og lover til Det britiske imperiets sjømakt, fra Mongolrikets lynraske erobringer til Qing-dynastiets folkerike Kina, har mennesker gjennom historien bygget statsdannelser langt større enn seg selv.

Men hva gjør egentlig et imperium betydningsfullt? Er det størrelsen på territoriet? Antall mennesker? Hvor lenge det varer? Kulturell innflytelse? Svaret er at alle disse faktorene spiller inn, og at de sjelden peker i samme retning – et imperium kan være enormt i areal uten å ha flest innbyggere, eller vare lengst uten å være størst.

Her er fem imperier som i sin tid formet store deler av verden – og hvorfor de fortsatt påvirker verden i dag.

Romerriket (27 f.Kr–476 e.Kr) – Vestens grunnlag

Romerriket er ofte det andre imperier sammenlignes med. På sitt høydepunkt under keiser Trajan i 117 e.Kr. dekket det rundt 5,5 millioner kvadratkilometer, fra Atlanterhavskysten til den persiske grensen og fra Nord-Britannia til Nilens sørlige del, med en befolkning anslått til mellom 50 og 70 millioner mennesker. Det var et administrativt og teknologisk kraftsenter – veier, akvedukter og et rettssystem som fortsatt påvirker Vesten i dag.

Hva gjorde Romerriket så langvarig? Blant annet pragmatisme: romerne absorberte lokale kulturer og eliter i stedet for å utslette dem, og bygde infrastruktur som knyttet provinsene sammen.

I dag snakker rundt 1,2 milliarder mennesker et romansk språk – omtrent én av sju i verden. Deler av dagens juridiske tradisjon og arkitektur i Europa har røtter i Romerriket. Riket falt i 476 e.Kr., men mange av institusjonene det etterlot seg, lever videre.

Mongolriket, Det osmanske riket, Det britiske imperiet og Qing-dynastiet

Mongolriket ble grunnlagt i 1206, da Genghis Khan ble utropt til storkhan over de mongolske stammene. Under hans etterfølgere vokste riket raskt og nådde sin største utstrekning i 1279 under Kublai Khan, da det dekket rundt 24 millioner kvadratkilometer fra Stillehavet til Øst-Europa – det største sammenhengende landimperiet i historien. Erobringene bygde på mobile rytterhærer og bueskyttere, men riket ble raskt delt opp i separate khanater etter Kublai Khans tid.

Det osmanske riket varte fra 1299 til 1922 – lenger enn noen av de andre imperiene i denne listen. Oppkalt etter grunnleggeren Osman I, vokste riket fra Anatolia til å omfatte store deler av Sørøst-Europa, Midtøsten og Nord-Afrika, med kontroll over viktige handelsruter mellom Europa og Asia. Riket ble oppløst i 1922, da det osmanske sultanatet ble avskaffet og Tyrkia kort tid etter ble utropt til republikk.

Det britiske imperiet var det største målt i areal: ved høydepunktet rundt 1920 dekket det omtrent 35,5 millioner kvadratkilometer – rundt en fjerdedel av jordens landmasse, med over 412 millioner mennesker under britisk styre, tilsvarende rundt 23 prosent av verdens befolkning. Ekspansjonen var i stor grad drevet av sjømakt og handelsselskaper. Den britiske og andre europeiske kolonimakters ekspansjon var samtidig preget av erobringskrig, tvangsarbeid og slaveri i koloniene. Etter andre verdenskrig krevde stadig flere kolonier selvstendighet, og imperiet ble avviklet i løpet av noen tiår.

Qing-dynastiet styrte Kina fra 1644 til 1912. Befolkningen vokste kraftig i denne perioden, fra rundt 150 millioner til en topp på omtrent 432 millioner mennesker i 1851, før Taiping-opprøret (1851–1864) og andre kriser reduserte folketallet betydelig. Qing var mindre territorielt utstrakt enn de andre imperiene i denne listen, men det mest folkerike, og dynastiet endte da den siste keiseren abdiserte i 1912.

Hva imperiene etterlot seg

Imperiene i denne listen bygde infrastruktur, rettssystemer og handelsnettverk som fortsatt preger verden. Samtidig ble de holdt sammen gjennom erobring og tvang, og i flere tilfeller kolonial undertrykkelse og slaveri.

Det disse imperiene hadde til felles, var evnen til å administrere store og mangfoldige befolkninger over tid – ikke bare å erobre dem.

I dag finnes ingen imperier i klassisk forstand, men mange av strukturene de etterlot seg – grenser, språk, lover og handelsruter – lever videre.