Brennmanet, blå brennmanet og glassmanet er artene dykkere og badende oftest møter langs norskekysten. Her er artene, hvordan nesleceller virker, og hva du skal gjøre ved et manetstikk.
Innhold i artikkelen (5)
Under overflaten ligger en annen verden
Langs norskekysten møter dykkere og badende jevnlig maneter fra nesledyrgruppen (Cnidaria). De artene som oftest dukker opp i norske farvann, er brennmanet, blå brennmanet og glassmanet.
Alle maneter er rovdyr som fanger byttedyr med nesleceller (nematocyster) på tentaklene. Cellene inneholder en giftig væske som lammer eller dreper byttet når tentaklene berører det, ifølge Store norske leksikon.
Å dykke eller bade i nærheten av maneter krever kunnskap om hvilke arter som kan gi et vondt stikk, og hvordan et eventuelt stikk skal håndteres.
Artene du møter i vannet
Brennmaneten (Cyanea capillata) er den vanligste og mest kjente brennmaneten i Norge og finnes langs hele norskekysten og ved Svalbard. Den kan bli 1–2 meter i diameter, med tentakler på over 20 meter hos de største individene, ifølge Store norske leksikon.
Blå brennmanet (Cyanea lamarckii) er mindre, og blir sjelden mer enn 20 centimeter i diameter, men gir en like sterk brennende følelse som den røde brennmaneten. Arten har tradisjonelt holdt til lengst sør i landet, men observeres nå stadig oftere langs hele kysten, ifølge Store norske leksikon.
Glassmanet (Aurelia aurita) er vanlig i norske farvann, særlig i Sør-Norge, og kan bli opptil 40 centimeter i diameter. Nesletrådene er så svake at de ikke brenner på menneskehud, ifølge Store norske leksikon.
Kubemaneter, som den svært giftige Chironex fleckeri, finnes ikke i norske farvann. De lever i tropiske og subtropiske farvann, særlig ved Australias kyst, og er regnet som verdens giftigste dyr med rundt 100 registrerte dødsfall, ifølge Store norske leksikon.
Korallrev i kaldt vann
I Norge finnes kaldtvannskorallen Lophelia pertusa, i dag klassifisert som Desmophyllum pertusum, som bygger korallrev på kontinentalsokkelen og i fjorder dypere enn 100 meter. Korallene er dyr, ikke planter – hver polypp er en liten munn omgitt av tentakler som fanger dyreplankton, ifølge Havforskningsinstituttet.
Det største kjente korallrevet i Norge er Røstrevet utenfor Lofoten, oppdaget i 2002. Revet er om lag 45 kilometer langt og ligger på 300–400 meters dyp ved eggakanten, og revkomplekser kan bygges opp over flere tusen år, ifølge Havforskningsinstituttet.
De fargerike revene i tropiske farvann er en annen historie: der lever korallene i symbiose med mikroalgen zooxanthelle, som gir korallene farge og opptil 70–90 prosent av næringen gjennom fotosyntese. Blir vannet for varmt, kvitter korallene seg med algene og blir hvite – en prosess som kalles korallbleking, ifølge Store norske leksikon. Denne symbiosen gjelder ikke de kalde, dype revene langs norskekysten, som lever uten sollys og uten alger.
Verden av virvelløse dyr
Maneter og koraller er blant tusenvis av virvelløse dyrearter i havet – dyr uten ryggrad. Nesledyrene (Cnidaria), som både maneter og koraller tilhører, kjennetegnes ved nesleceller som brukes til å fange bytte og til forsvar, ifølge Store norske leksikon.
Sjøstjerner beveger seg sakte over bunnen ved hjelp av mange små rørføtter. Blekkspruter kan endre form og farge for å unnslippe fare. Hver art har sin egen nisje i økosystemet, og havet rommer fortsatt mange arter som ikke er beskrevet.
Førstehjelp ved manetstikk
Ved stikk fra brennmanet eller blå brennmanet skal huden skylles med sjøvann, ikke ferskvann – ferskvann kan utløse flere nesleceller og gi mer smerte. Løse tentakler fjernes uten å gnis med sand eller lignende, som også kan utløse flere nesleceller, ifølge Giftinformasjonen ved Helsenorge.
Deretter bør det stikkede området legges i varmt vann – dusj eller bad på opptil 45 grader – i 10–20 minutter eller til smerten avtar. Gir ikke dette god nok smertelindring, kan lokalbedøvende salve prøves på mindre hudområder, ifølge Giftinformasjonen ved Helsenorge.
Kontakt lege ved kraftige stikk over store deler av kroppen, særlig hos små barn, ved sterke smerter som ikke lindres av varmt vann, eller ved tegn til allergisk reaksjon som pustebesvær, svimmelhet eller kvalme.
Emner
