Så dypt kan mennesker faktisk dykke: grensene for fritidsdykking, hvorfor helium erstatter nitrogen på store dyp, og hvordan metningsdykking og trykkammerforsøk har nådd over 700 meter.
Kort fortalt
- Havets andel av jordoverflaten
- Ca. 70 % (NOAA Ocean Exploration)
- Utforsket dyphavsbunn
- Mindre enn 0,001 % observert direkte (NOAA Ocean Exploration)
- Fritidsdykkegrense
- 40 meter (PADI)
- Nitrogennarkose
- Systematisk hos alle dykkere fra 60 meter (CMAS)
- Høytrykksnervesyndrom (HPNS)
- Oppstår ved dykk dypere enn 150 meter (National Library of Medicine)
- Dypeste dykk i åpent hav
- 534 meter, Comex Hydra 8, 1988 (Comex)
Innhold i artikkelen (6)
Grensene for menneskelig dykking
Havet dekker rundt 70 prosent av jordas overflate, men bare en brøkdel av det er utforsket – mindre enn 0,001 prosent av den dype havbunnen er noen gang observert direkte av mennesker, ifølge NOAA Ocean Exploration. Å komme seg til 500 meters dyp har ingenting med fritidsdykking å gjøre. Det er metningsdykking – en industriell disiplin utviklet for olje- og gassvirksomhet – eller forsøksdykk i trykkammer på land. Denne artikkelen forklarer hvor dypt mennesker faktisk kan dykke, hvilken teknologi som kreves for å komme dit, og hvorfor amatørdykkere aldri kommer i nærheten av 500 meter.

Fritidsdykking, narkose og hvorfor helium tar over
Sertifisert fritidsdykking har en anbefalt dybdegrense på 40 meter, ifølge PADI, verdens største dykkersertifiseringsorganisasjon. Grensen henger sammen med nitrogennarkose: en bedøvelseslignende tilstand som oppstår når man puster trykksatt luft under vann. Tidlige tegn kan vise seg fra rundt 30 meters dyp, og narkosen blir gradvis sterkere til den rammer alle dykkere systematisk fra 60 meter, ifølge det internasjonale dykkeforbundet CMAS. Det er derfor dykking dypere enn dette krever pustegass med helium i stedet for nitrogen. Men helium skaper sitt eget problem ved svært store dyp: høytrykksnervesyndrom (HPNS), som oppstår ved dykk dypere enn 150 meter og gir skjelvinger, svimmelhet og kvalme, ifølge det amerikanske National Library of Medicine. Ved de aller dypeste dykkene tilsettes derfor også hydrogen i pustegassen for å dempe disse effektene.
Nedstigningen: hvordan mennesker har kommet til 500 meter og dypere
De dypeste dykkene til 500 meter og mer er utført som forsøk i trykkammer eller under strengt kontrollerte forhold i åpent hav – ikke som ordinære dykk. I 1988 dykket franske Comex-dykkere til 534 meter under operasjonen Hydra 8, som ble gjennomført til sjøs i samarbeid med den franske marinen, der de pustet en blanding av hydrogen, helium og oksygen kalt hydreliox, ifølge Comex, selskapet som utførte dykket. I 1992 satte dykkeren Théo Mavrostomos verdensrekorden for simulert dykking i trykkammer under forsøket Hydra 10, til 701 meter. Hele forsøket varte i 43 dager, hvorav 23 dager gikk med til dekompresjon alene.
Et alternativ til dykking med pustegass er atmosfæriske dykkedrakter (ADS): harde drakter som holder ett atmosfæres trykk rundt kroppen uansett hvor dypt brukeren befinner seg. Exosuit-drakten fra det kanadiske selskapet Nuytco Research er bygget for 305 meters dyp (1 000 fot), ifølge produsenten. Fordi kroppen aldri utsettes for det økte trykket, trenger brukeren av en slik drakt ikke dekompresjon.
Tall og fakta om dypdykking
Grensen for fritidsdykking er 40 meter. Nitrogennarkose gir tidlige symptomer fra rundt 30 meter og rammer alle dykkere systematisk fra 60 meter, ifølge CMAS. Høytrykksnervesyndrom fra helium oppstår ved dykk dypere enn 150 meter, ifølge National Library of Medicine. Rekorden for dykking i åpent hav er 534 meter (Comex, 1988), og rekorden for simulert dykking i trykkammer er 701 meter (Comex, 1992), ifølge Comex. Yrkesdykking er ikke risikofritt: i den norske pionertiden med dykking i Nordsjøen, fra 1965 til 1989, døde totalt 17 dykkere i norsk sektor av Nordsjøen, ifølge Store norske leksikon. Av dykkerne som arbeidet i Nordsjøen i pionertiden, var om lag 375 norske. De første norske forskriftene for dykking kom først i 1978, og etter det gikk det fem år uten dødsfall i norsk sektor, ifølge samme kilde.
Hvem dykker slik i dag?
Dykking dypere enn noen hundre meter utføres i dag så godt som utelukkende av profesjonelle metningsdykkere i olje- og gassindustrien, i tillegg til forsknings- og rekordforsøk som Comex sine Hydra-dykk. Metningsdykkere lever i trykkammer i dagevis mens kroppen holdes mettet med pustegass på arbeidstrykket, og går ut og inn av kammeret gjennom en dykkerklokke for å utføre arbeid på havbunnen. I Norge reguleres denne typen dykking av Havindustritilsynet (tidligere Petroleumstilsynet), blant annet gjennom regler for hvor lenge en dykker kan oppholde seg i metning, ifølge Havtils fortolkninger av aktivitetsforskriften.
Kan du dykke til 500 meter selv? Nei
For fritidsdykkere er svaret enkelt: 500 meter er verken et mål eller en mulighet. Dybdegrensen for sertifisert fritidsdykking er 40 meter, og allerede fra 30-60 meter setter nitrogennarkose grenser for hvor trygt det er å tenke og handle under vann. De store dypene handler om noe helt annet: industriell metningsdykking i olje- og gassnæringen, forsøksdykk i trykkammer som Comex sine rekorder på 534 og 701 meter, eller atmosfæriske drakter som eliminerer trykkproblemet ved å holde ett atmosfæres trykk uansett dyp. Alle disse metodene krever spesialisert utstyr, årelang trening og strengt regelverk, og selv med det er risikoen reell, slik historien til Nordsjøens pionerdykkere viser.






