Slik velger du tatoveringsfarger basert på din hudtype. Praktisk guide som hjelper deg å få en vakker og varig tatovering som passer din hudfarge.
Kort fortalt
- Hudtype-skala
- Fitzpatrick I–VI, klassifiserer hudens reaksjon på sollys (DermNet)
- Mest allergifremkallende farge
- Rødt pigment (DermNet)
- EU/EØS-regler for tatoveringsblekk
- I kraft i Norge fra 5. januar 2022, med utsatt forbud mot Pigment Blue 15:3 og Pigment Green 7 til 5. januar 2023 (Miljødirektoratet)
Innhold i artikkelen (6)
Fargen gjør tatoveringen
En tatovering handler ikke bare om motiv – fargevalget påvirker sterkt hvordan resultatet ser ut og holder seg over tid. Hvor tydelig en farge kommer frem, avhenger av hudtonen den tatoveres på, fordi melanin i overhuden virker som et filter over pigmentet.
Denne guiden går gjennom hvordan hudtype påvirker fargevalg, hvilke pigmenter som oftest gir allergiske reaksjoner, hvilke regler som gjelder for tatoveringsblekk i Norge, og hvorfor enkelte farger er vanskeligere å fjerne med laser enn andre.
Hudtyper og Fitzpatrick-skalaen
Den mest brukte hudtype-skalaen i hudlegevitenskapen er Fitzpatrick-skalaen, som beskriver hvordan huden reagerer på sollys – ikke bare hvor lys eller mørk den er. Skalaen har seks typer: type I er blek hud som alltid brenner og aldri blir brun, mens type VI er mørk brun eller svart hud som aldri brenner, ifølge DermNet.
Fitzpatrick-skalaen brukes klinisk til å vurdere soleksponering, lysbehandling og risiko for hudkreft. Den sier ikke direkte noe om hvilke tatoveringsfarger som passer best, men gir en presis, medisinsk forankret beskrivelse av hudtype – til forskjell fra løse kategorier som «lys», «medium» og «mørk».
Hvordan farge oppfattes på ulike hudtoner
Melanin i overhuden fungerer som et filter over tatoveringspigmentet. På lys hud, som inneholder lite melanin, slipper filteret gjennom det meste av fargen, og pigmentet fremstår klart og lyst. På mørkere hud demper melaninet lyse, umettede farger som gult og lys rosa mer enn mørke, mettede farger, ifølge Skin Wellness Dermatology.
Mørke, mettede farger som mørk rødt, mørk blått, mørk grønt og svart kommer tydeligere frem på mørk hud enn lyse pastellfarger. Dette handler om kontrast mot hudtonen, ikke om at huden er vanskeligere å tatovere, ifølge samme kilde.
Fordi effekten varierer med hudtone, er det kontrasten mellom pigment og hud – ikke en fast fargepalett – som avgjør hvordan resultatet blir. En tatovør med erfaring fra ulike hudtoner kan gi et realistisk bilde av hvordan et gitt fargevalg vil se ut, før du tatoveres.
Allergi og regelverk for tatoveringsblekk
Røde pigmenter er den vanligste årsaken til allergiske reaksjoner på tatoveringsblekk. Reaksjoner på sort, blått, lilla og grønt blekk er langt sjeldnere, ifølge DermNet. Historisk er kvikksølvsulfid (cinnabar) i rødt blekk pekt ut som en kjent årsak, men også enkelte moderne syntetiske røde pigmenter er koblet til kroniske allergiske reaksjoner.
Siden 5. januar 2022 gjelder felles EU/EØS-regler (REACH) for kjemikalier i tatoveringsblekk og permanent sminke også i Norge, forvaltet av Miljødirektoratet. Regelverket forbyr rundt 4 000 stoffer i tatoveringsblekk, blant annet stoffer som er kreftfremkallende, skadelige for forplantningsevnen eller kan utløse allergi. To fargestoffer som er mye brukt i blått og grønt blekk, Pigment Blue 15:3 og Pigment Green 7, fikk utsatt forbud til 5. januar 2023 fordi bransjen meldte at de var vanskelige å erstatte.
Tatoveringsblekk skal være merket med innholdet, og tatovøren skal kunne opplyse kunden om hva produktet inneholder, ifølge Miljødirektoratet.
Fjerning med laser – fargen har mye å si
Skal en tatovering fjernes senere, er fargen avgjørende for hvor mange behandlinger som trengs. Svart og mørkeblått blekk absorberer lys over et bredt bølgelengdeområde og er lettest å fjerne med Q-switchet laser. Lilla, gult og grønt er langt vanskeligere å bryte ned, fordi de krever andre laserbølgelengder og ofte flere behandlinger, ifølge en gjennomgang i Skin Therapy Letter.
I Norge er laser i klasse 4, som brukes til tatoveringsfjerning, underlagt Direktoratet for strålevern og atomtryggleik (DSA). Virksomheter som eier eller bruker slikt utstyr må melde det til DSA, gjennomføre risikovurdering, ha skriftlige rutiner for strålevern og sørge for at personellet har den kompetansen DSA krever for den aktuelle strålekilden.
Kunnskap gir bedre fargevalg
Hudtype påvirker hvordan en tatoveringsfarge kommer til syne, hvor allergifremkallende pigmentet er, og hvor lett fargen lar seg fjerne igjen. Disse faktorene er verdt å ta med i samtalen med tatovøren før fargevalget gjøres.
En tatovør med erfaring fra ulike hudtoner kan gi et bedre bilde av hvordan et fargevalg faktisk vil se ut på huden, enn generelle råd alene.
Emner
