Farger som skinner: Slik velger du riktig for din hudtype

Fargerevolusjonen i tatoveringsindustrien

Tatoveringer har eksistert i tusenvis av år. Ifølge Store norske leksikon er det eldste eksempelet funnet på Ismannen Ötzi, som døde for rundt 5 200 år siden på grensen mellom dagens Italia og Østerrike.

I Norge har over én million mennesker en tatovering, og en tatovering blir laget ved hjelp av små stikk med en nål som fører blekk noen millimeter ned i huden, ifølge Lille norske leksikon.

Tatoveringer falmer med tiden, og hvor mye de gjør det, avhenger av plasseringen, ifølge Store norske leksikon. Ifølge samme kilde kan det også oppstå allergi mot stoffer i tatoveringen, av og til etter flere år, for eksempel mot kromsalter eller kvikksølvforbindelser, noe som gir kløende eksem.

Fargen på et pigment er bestemt av hvilke bølgelengder i lyset som absorberes og reflekteres, ifølge Store norske leksikon. Hudtype graderes etter Fitzpatrick-skalaen, som deler hudfargen inn i seks klasser fra helt hvit til helt svart hud, ifølge Store medisinske leksikon.

Om pigmenter og fargestoffer

Pigmenter brukes ikke bare for å sette farge, men også for å gi spesielle egenskaper, ifølge Store norske leksikon. Ifølge samme kilde tilsettes det ofte pigmenter til plast for å gjøre den mer bestandig mot ultrafiolett stråling, og til maling tilsettes korrosjonshemmende pigmenter.

Typiske partikkelstørrelser varierer fra noen få nanometer til flere titalls mikrometer, ifølge Store norske leksikon. Ifølge samme kilde brukes rene metaller i pulverform, for eksempel aluminium, sink, bronse og stål, ofte som pigmenter, og sot er et mye brukt pigment i plast og gummi.

Kadmium har historisk blitt brukt som fargepigment. Ifølge Store norske leksikon ble kadmiumforbindelser produsert som fargepigment fra omkring 1840-årene, og ved ulike blandinger av kadmiumsulfid, svovel og selen fås gult, oransje, rødt og brunt.

Kadmium er et giftig metall og står på FNs miljøprograms liste over de ti mest skadelige miljøgiftene, ifølge Store norske leksikon. Bruken er regulert gjennom mange forskrifter, og nye regler med strengere grenseverdier ble vedtatt innført fra juli 2026, ifølge Store norske leksikon.

Hudtonen som bestemmende faktor

Ifølge Store medisinske leksikon er hudtype i dermatologi en gradering av hudens farge. Ifølge samme kilde er det mengden av fargestoffet melanin som bestemmer hudfargen; jo mørkere huden er, desto mer melanin er det i huden.

Fitzpatrick-skalaen deler hudfargen inn i seks klasser, fra helt hvit til helt svart hud, ifølge Store medisinske leksikon. Ifølge samme kilde beskytter melanin mot ultrafiolette stråler fra solen, og lyse personer med lite melanin blir lett brent, mens personer med mørk hudtype heller blir brunere enn brent.

Det finnes ingen måleinstrumenter som kan bestemme hudtypen eksakt, og derfor er det en glidende overgang mellom hudtypene, ifølge Store medisinske leksikon. Ifølge samme kilde er like viktig som den objektive hudfargen hvordan personer rapporterer om tendensen til å bli brent etter opphold i sola.

En profesjonell tatovør kan hjelpe deg med å vurdere hudtype og velge motiv og farger som passer din hudtone.

Tatoveringspigmenter: noen fakta

Fargestoffer og pigmenter har ulik opprinnelse og sammensetning. Ifølge Store norske leksikon omfatter uorganiske pigmenter naturlige jordfarger som oker, umbra og grafitt, samt kunstig fremstilte oksider, kromater, sulfater, sulfider og silikater. Eksempler er titanhvitt, kromgult, koboltblått og ultramarin.

Røde pigmenter og kadmium

Kadmiumforbindelser har blitt brukt til å lage røde, gule og oransje pigmenter. Ifølge Store norske leksikon ble kadmiumsulfid produsert som fargepigment fra omkring 1840-årene, og ved blandinger med svovel og selen fås også oransje, rødt og brunt.

Kadmium er et giftig metall som utgjør et miljøproblem. Ifølge Store norske leksikon er metallet med på listen til FNs miljøprogram over de ti mest skadelige miljøgiftene, og bruken er regulert gjennom mange forskrifter.

I mange land er det fastsatt grenser for kadmiuminnholdet i bruksgjenstander, ifølge Store norske leksikon. Ifølge samme kilde gjelder de norske forskriftene blant annet keramiske materialer, glass og emaljerte gjenstander som kan komme i berøring med matvarer.

Bruk en profesjonell tatovør

Uansett hvor på kroppen og hva slags tatovering man vil ta, er det viktig at det blir gjort av en profesjonell tatovør, ifølge Lille norske leksikon. Ifølge samme kilde kan man bli smittet av sykdommer eller få en infeksjon hvis nålene som blir brukt ikke er helt rene. En erfaren tatovør kan også gi råd om fargevalg basert på hudtype og motiv.

Metalliske pigmenter

Rene metaller i pulverform brukes ofte som pigmenter. Ifølge Store norske leksikon gjelder dette for eksempel aluminium, sink, bronse og stål. Slike pigmenter kan gi spesielle overflateeffekter og reflekser.

Noen pigmenter er laget for å gi spesielle lysfenomener, slik som perleglanspigmenter, ifølge Store norske leksikon. Ifølge samme kilde finnes det også pigmenter som er fluorescerende eller fosforiserende.

Når du vurderer en tatovering med metalliske eller spesielle pigmenter, er det lurt å spørre tatovøren om innhold og bestandighet. Velg en profesjonell tatovør som kan dokumentere hvilke stoffer som brukes.

Hudtyper etter Fitzpatrick-skalaen

Fitzpatrick-skalaen deler huden inn i seks klasser. Ifølge Store medisinske leksikon er det viktig å kjenne til hudtypen for å vurdere solbeskyttelse, og den samme forståelsen kan hjelpe deg og tatovøren med å vurdere hvordan farger vil se ut mot huden:

• Type 1: Veldig lys eller hvit hud. Ifølge Store medisinske leksikon blir denne hudtypen alltid brent og aldri brun. Ofte fregner og rødt hår.
• Type 2: Lys hud. Ifølge Store medisinske leksikon blir denne hudtypen oftest brent, med minimal bruning.
• Type 3: Lys mørkere hud. Ifølge Store medisinske leksikon blir huden noen ganger brent, men den brunes.
• Mørkere hudtyper: Ifølge Store medisinske leksikon er personer med mørk hudtype melaninrike og blir heller brunere enn brent. Det finnes ingen måleinstrumenter som kan bestemme hudtypen eksakt.

Hva koster en tatovering?

Prisen på en tatovering varierer med størrelse, kompleksitet og hvilket studio du velger. Det er lurt å be om et pristilbud på forhånd og å sjekke at tatovøren er profesjonell.

Fjerning av tatoveringer er kostbart, ifølge Store norske leksikon. Ifølge samme kilde krever fjerning gjentatte behandlinger, og ulike farger krever at lasermaskinene kan avgi lys med ulike bølgelengder.

En tatovering er ikke så lett å fjerne, ifølge Lille norske leksikon. Ifølge samme kilde er det vanlig at tatoveringsstudioer har 16- eller 18-årsgrense, og man bør være ganske sikker på motiv og plassering før man bestemmer seg.

Tatoveringsbransjen i Norge

Over én million mennesker i Norge har en tatovering, ifølge Lille norske leksikon. Tatoveringer kan være små og enkle, men også store og avanserte med mange detaljer, skygger og farger.

Vanlige feil og misforståelser

Selv blant erfarne tatovørere og kunder finnes det mye forvirring om farger og hudtype. Her er noen viktige fakta å huske på:

• Tatoveringer falmer med tiden. Ifølge Store norske leksikon avhenger det av plasseringen hvor mye de falmer.
• Allergi mot stoffer i tatoveringen kan oppstå, av og til etter flere år. Ifølge Store norske leksikon kan det for eksempel oppstå allergi mot kromsalter eller kvikksølvforbindelser, som gir kløende eksem.
• Melanininnholdet i huden endrer hvordan farger oppfattes. Ifølge Store medisinske leksikon er det mengden melanin som bestemmer hudfargen, og jo mørkere huden er, desto mer melanin er det i huden.
• Det finnes ingen offisiell aldersgrense for å ta tatovering i Norge, ifølge Lille norske leksikon, men det er vanlig at studioer har 16- eller 18-årsgrense.
• Kadmium er et giftig metall som har vært brukt i fargepigmenter. Ifølge Store norske leksikon står det på FNs liste over de ti mest skadelige miljøgiftene, og bruken er regulert.

Teknologi tatovørene bruker

Ifølge Lille norske leksikon bruker tatovøren en liten maskin som stikker tynne nåler mange ganger gjennom huden for å føre blekk noen millimeter ned. Ifølge samme kilde gjør cellene i huden at fargestoffet sitter fast og ikke kan vaskes bort.

Pigmentlaser er en maskin som kan fjerne tatoveringer. Ifølge Store norske leksikon avgir den et lys med en bestemt bølgelengde og høy intensitet i svært korte pulser for å knuse pigmentkornene. Ifølge samme kilde krever ulike farger at lasermaskinene kan avgi lys med ulike bølgelengder, og gjentatte behandlinger er vanligvis nødvendig.

Det finnes ingen måleinstrumenter som kan bestemme hudtypen eksakt, ifølge Store medisinske leksikon. Derfor er det viktig at tatovøren vurderer huden visuelt og gjennom samtale om solsensitivitet, snarere enn å stole på automatiske verktøy.

Allergi og tatovering

Ifølge Store medisinske leksikon har om lag ti prosent av alle voksne og i overkant av 20 prosent av alle barn allergi. Ifølge samme kilde opplever omtrent fire av ti mennesker å ha allergisymptom i løpet av livet. Allergi kan dokumenteres med hudtester som prikktest, intrakutantest og lappetest, eller ved påvisning av spesifikke IgE-antistoff i blod.

Slik forbereder du deg på tatovering

Det er flere ting du bør gjøre før du tatoverer deg. Sørg for å velge en profesjonell tatovør som bruker rene nåler, slik at du unngår infeksjon og sykdom, ifølge Lille norske leksikon.

Tenk nøye gjennom motiv og plassering. Ifølge Lille norske leksikon er en tatovering ikke så lett å fjerne, og det er derfor vanlig at studioer har 16- eller 18-årsgrense.

Ifølge Store norske leksikon kan det oppstå allergi mot stoffer i tatoveringen, for eksempel kromsalter eller kvikksølvforbindelser.

Du bør også vurdere din hudtype. Ifølge Store medisinske leksikon sier hudtypen noe om hvor mye sollys man tåler, og melanininnholdet påvirker hvordan farger ser ut mot huden. En profesjonell tatovør kan hjelpe deg med å velge farger som passer din hudtone.