Fargekjemi i tatovering: Hudtype bestemmer resultatet

Tatovering er fargekjemi på menneskets hud

Tatovering innebærer at fargestoff injiseres inn i huden, ifølge Lille norske leksikon. Hudfargen varierer fra helt lys til nærmest svart, og bestemmes av mengden og typen melanin, ifølge Store norske leksikon. Hudtype graderes etter Fitzpatrick-skalaen, som deler hudfargen inn i seks klasser, ifølge Store medisinske leksikon. Melanin beskytter mot ultrafiolett lys, og jo mørkere huden er, desto mer melanin er det i huden, ifølge Store medisinske leksikon.

For tatoveringskunstnere kan kunnskap om hudtype og pigmentering være nyttig for å tilpasse fargevalg og oppnå resultater som passer til den enkeltes hud.

Fra organisk til syntetisk – pigmenter gjennom tidene

Tatoveringer har vært en del av menneskers kulturelle liv i tusener av år, ifølge Store norske leksikon. Ismannen Ötzi, som døde for rundt 5200 år siden, er det eldste kjente eksempelet, ifølge Store norske leksikon. I Europa ble tatoveringer kjent på 1700-tallet da James Cook kom hjem fra oppdagelsesreiser i Stillehavet, ifølge Lille norske leksikon. Tidlig på 1900-tallet brukte tatoveringskunstneren Amund Dietzel blekk med karbonholdig svart, vermilion og Prussian blue, ifølge Wikipedia.

Det kan oppstå allergi mot stoffer i tatoveringen, for eksempel kromsalter eller kvikksølvforbindelser, ifølge Store norske leksikon. Arrtatovering, der man fremkaller tegn ved arrdannelse uten fargestoff, er ikke en egentlig tatovering, ifølge Store norske leksikon.

Hudtyper, melanin og hvordan farger absorberes

Hudtype er i dermatologi en gradering av hudens farge, og etter Fitzpatrick-skalaen deles hudfargen inn i seks klasser fra helt lys til helt svart, ifølge Store medisinske leksikon. Det er mengden av fargestoffet melanin som bestemmer hudfargen, ifølge Store medisinske leksikon. Melanin produseres av pigmentceller som beskytter huden mot UV-stråler, ifølge Store norske leksikon. En som har mørk hudfarge, har ikke flere pigmentceller enn en som har lys hudfarge, men de har flere og større melanosomer, ifølge Store norske leksikon.

For tatoveringskunstnere er det nyttig å kjenne til hudtype og melanininnhold, siden hudfargen varierer fra helt lys til nærmest svart. Det finnes ingen måleinstrumenter som kan bestemme hudtypen eksakt, ifølge Store medisinske leksikon.

Fargekjemi: Hvordan pigmenter bindes og holder seg

For å lage en tatovering bruker tatovøren en maskin som stikker tynne nåler gjennom huden og fører blekk noen millimeter ned, ifølge Lille norske leksikon. Huden består av overhud, lærhud og underhud, ifølge Store norske leksikon. Hos menneskene har pigmentet særlig sitt sete i overhudens dypere cellelag, ifølge Store norske leksikon. Melanin produseres i små korn som kalles melanosomer, og overføres til overhudscellene, ifølge Store norske leksikon.

Store norske leksikon Godt ettervern og solbeskyttelse er viktig for å ta vare på tatoveringen over tid.

Tatoveringens historie og popularitet

Tatoveringer kan være alt fra små og enkle til store og avanserte med mange detaljer og farger, ifølge Lille norske leksikon. Det finnes ingen offisiell aldersgrense for å ta tatovering i Norge, men mange studioer setter egne grenser, ifølge Lille norske leksikon.

Fargevalg i praksis: Hva fungerer på hvilken hud

Fargevalg bør tilpasses hudtype og melanininnhold. Lys hud inneholder mindre melanin, mens mørk hud inneholder mer melanin og større melanosomer, ifølge Store norske leksikon. Det er viktig å velge pigmenter som gir god synlighet mot hudens egen farge.

Plassering på kroppen påvirker både smerte og mulig soleksponering. Områder der huden ligger tettere på knokler, eller som har mange nerver, gjør ofte mer vondt å tatovere, ifølge Lille norske leksikon.

Kunnskap om hudtype er avgjørende

For å oppnå gode og holdbare resultater bør tatoveringskunstnere forstå hvordan melanin påvirker hudens farge, og hvordan ulike hudtyper tåler sollys, ifølge Store norske leksikon.

Fading og langtidsholdbarhet: Hvilke farger holder lengst

Alle tatoveringer vil endre utseende over tid. Ultrafiolett lys påvirker huden og stimulerer melaninproduksjonen, ifølge Store norske leksikon. For å ta vare på fargene bør man beskytte tatoveringen mot sterkt sollys.

Det finnes ingen garanti for hvor lenge en farge holder. Valg av kvalitetspigmenter og god etterbehandling er derfor viktig.

Vanlige feil blant nybegynnere

En vanlig feil er å ikke ta hensyn til at alle hudtyper er ulike. Hudtype graderes etter Fitzpatrick-skalaen, og mengden melanin varierer fra person til person, ifølge Store medisinske leksikon. Det er derfor viktig å vurdere både hudtype og pigmentering før fargevalg.

Store norske leksikon En slik allergi gir seg ikke før tatoveringen er fjernet, og i slike tilfeller er laserbehandling ikke egnet, ifølge Store norske leksikon.

Sjekkliste for studio og kunstnere

Her er konkrete tiltak fagfolk kan vurdere for å heve kvalitet og sikkerhet.

• Sett deg inn i kjemien til pigmentene du bruker.
• Bruk Fitzpatrick-skalaen som grunnlag for å vurdere kundens hudtype, ifølge Store medisinske leksikon.
• Test nye pigmenter og dokumenter resultatene.
• Krev dokumentasjon på kjemisk sammensetning og sikkerhet fra leverandøren.
• Informér klienter om solbeskyttelse og ettervern.
• Noter hvilke farger som holder godt ved oppfrisking.
• Kontakt lege hvis en klient får reaksjoner, siden allergi mot kromsalter eller kvikksølvforbindelser kan oppstå, ifølge Store norske leksikon.

Tatovering i Norge

Tatoveringer brukes ofte som pynt, eller for å vise identitet, status og tilhørighet, ifølge Lille norske leksikon.

Tenk nøye før du tatoverer

En tatovering er ikke så lett å fjerne, og det er derfor lurt å være sikker på motiv og plassering før man bestemmer seg, ifølge Lille norske leksikon.

Framtiden: Nye pigmenter og innovasjon

Det pågår forskning på tatoveringsblekk og nye pigmenter. Kunstnere bør holde seg oppdatert på utviklingen av sikrere materialer og relevante reguleringer.

Tatoveringsstudioer bør velge leverandører som kan dokumentere kjemisk sammensetning og sikkerhet, slik at de er forberedt på framtidige krav.

Neste steg: Hva du kan gjøre i dag

Kartlegg hvilke pigmenter du bruker, og sørg for at de er av god kvalitet og dokumentert trygge. Velg leverandører som kan gi informasjon om kjemisk sammensetning og sikkerhet.

Sett deg inn i Fitzpatrick-skalaen og lær deg å kjenne igjen ulike hudtyper, ifølge Store medisinske leksikon. Lag en fast prosess for konsultasjon der du vurderer hudtype, tidligere tatoveringer og solvaner.