Atlantisk vs arabisk: Slaveri og frihetens to kamper

To verdener av frykt og stål

Når ordet «slaveri» nevnes, dukker ofte bilder av den transatlantiske slavehandelen opp: afrikanere tvunget om bord på skip og fraktet til Amerika. Denne delen av historien blir ofte undervist i norske skoler. Men slaveri har eksistert i mange former og deler av verden.

Denne artikkelen går nærmere inn på den atlantiske slavehandelen, der minst 12,5 millioner mennesker ble skipet ut fra Vest-Afrika til Karibia og Amerika mellom 1450 og 1850. Den forteller hvordan mennesker kjempet for frihet under ulike forhold, og gjenoppdager historier som sjelden når lærebøkene. Dette gir et bilde av hvordan handel, geografi og økonomiske interesser skapte en verden av undertrykkelse, og hvordan mennesker nektet å akseptere slaveriet som sin skjebne.

Atlantisk slaveri: Plantagenes sorte kapitalisme

Atlantisk slavehandel var først og fremst et handelssystem som målrettet søkte profitt. Fra 1500-tallet til 1800-tallet ble mennesker skipet fra vestafrikanske kystområder over Atlanterhavet til plantasjer i Amerika. Systemet bandt sammen Afrika, Amerika og Europa i en kapitalistisk verdensøkonomi, den såkalte trekanthandelen. Ifølge Store norske leksikon ble minst 12,5 millioner mennesker transportert mellom 1450 og 1850, rundt 6,5 millioner av dem ble skipet ut bare i løpet av 1700-tallet, og mot slutten av århundret kunne tallet nå nærmere 100 000 i året. Mange døde under overfarten; forskere mener at nesten to millioner døde på veien over havet. De som kom fram, ble tvunget til hardt arbeid på plantasjer, og dødsprosenten på plantasjene var høy. Systemet bidro til rasisme og nedvurdering av mennesker med afrikansk bakgrunn.

Slavehandelen var ikke basert på innfødt tro, men på økonomisk beregning. Europeerne hentet afrikanere som arbeidskraft etter at opp mot 90 prosent av urfolkene i Amerika ble ofre for erobringskrig, sykdommer og tvangsarbeid. Afrikanere var mindre utsatt for sykdommer, og hudfargen gjorde det vanskelig å rømme. Mange hadde erfaring fra jordbruk og husdyrhold, og tok med seg kunnskap og planter som ris, jams og jordnøtter.

Europa og Amerika tjente enormt - inkludert Danmark-Norge

I løpet av omtrent 300 år fraktet atlantiske handelsnettverk minst 12,5 millioner mennesker fra Afrika til Amerika. Europa ble rik på denne handelen, som Store norske leksikon beskriver som en svært lukrativ geskjeft. Også Danmark–Norge drev slavehandel med utgangspunkt i Gullkysten. Christiansborg i Accra ble sentral i den dansk-norske transatlantiske slavehandelen, og fra slutten av 1600-tallet til begynnelsen av 1800-tallet ble 100 000 slavegjorte mennesker transportert med dansk-norske skip over Atlanterhavet til Dansk Vestindia og St. Croix.

I 1754 ble Det vestindisk-guineiske kompaniets monopol opphevet, og flere byer i Danmark-Norge kunne ta del i handelen. Det ble opprettet sukkerraffinerier i Bergen, Halden, Trondheim og Kristiania som raffinerte råsukker fra slaveplantasjene.

Arabisk-islamsk slaveri: Fra Sahara til Indiahavet

Mens den atlantiske slavehandelen er godt dokumentert, fantes det også slavehandel andre steder i verden. På østkysten av Afrika var Kilwa i flere hundre år en utskipingshavn for portugisisk og arabisk slavehandel. Handel med slaver foregikk også over Sahara i Vest-Afrika, der slaveri var en integrert del av mange samfunn. Det er vanskelig å sammenligne omfanget direkte, fordi kildene er ulike.

Fra Sør-Afrika til Nord-Afrika: Hvem ble slaver?

Den atlantiske slavehandelen hentet først og fremst afrikanere til Amerika. Ved inngangen til 1500-tallet tok spaniere og portugisere amerikanske urfolk som slaver, men opp mot 90 prosent ble ofre for erobringskrig, sykdommer og tvangsarbeid. Deretter ble det satset på afrikanere, som var mindre utsatt for sykdommer, og hudfargen gjorde det vanskelig å rømme. I den franske kolonien Saint-Domingue besto samfunnet av om lag en halv million svarte slaver, 40 000 hvite og 25 000 av blandet herkomst.

Også i andre deler av verden ble mennesker gjort til slaver, men kildene viser ulike mønstre for hvem som ble rammet. Samfunnsstatus, religion og geografi påvirket hvem som var mest utsatt i ulike regioner.

Da mennesker begynte å si nei

Frihetskampene tok mange former. I Karibia og Saint-Domingue var motstanden mot slavehandelen stor fra første dag. I 1791 gjorde over 100 000 slaver opprør i den nordlige delen av kolonien med krav om å bli frie borgere. Under ledelse av blant andre Toussaint Louverture kjempet slavene en bitter kamp i det følgende tiåret mot franskmenn, briter og spaniere. Louverture ble født inn i slaveri, var både slave og senere fri mann, og ble general i kampen for selvstyre. Etter hans død overtok Jean-Jacques Dessalines og Henri Christophe, og franskmennene ble beseiret 1. januar 1804.

Haiti erklærte seg uavhengig og ble den første nasjonen i verden som totalforbød både slavehandel og slaveri. Haiti var i sitt første århundre en frihavn hvor tidligere slaver kunne søke frihet, og haitiske skip stanset slaveskip. I Europa vokste det fram abolisisjonistbevegelser, blant annet blant kvekere og i Storbritannia fra 1783.

De store amerikanske frihetskampene

I Amerika og Europa tok frihetskampene flere former. Noen var væpnet opprør, andre politiske bevegelser. Her er noen av de dokumenterte kampene:

• Haitis revolusjon: Fra 1791 til 1804 kjempet slaver i den franske kolonien Saint-Domingue for frihet, noe som førte til uavhengighet og totalforbud mot slavehandel og slaveri.
• Britisk abolisisjonisme: I 1833 ble slavene i de britiske koloniene satt fri.
• USA: Slaveri ble forbudt i USA i 1865, etter den amerikanske borgerkrigen.

Frihetskampen i Midtøsten og Nord-Afrika: Mindre kjent, like viktig

Frihetskampene i områder preget av arabisk slavehandel er mindre kjent i vestlige lærebøker. Frigjøring skjedde gradvis og gjennom ulike kanaler. I Mauritania ble slaveriet formelt opphevet i 1980, selv om om lag 1 prosent av befolkningen fortsatt regnes for å være slaver. Europeisk kolonialisme og internasjonal handelspolitikk påvirket også utviklingen i regionen.

Forholdet mellom arabiske og afrikanske folkegrupper har skapt sosiale spenninger som vedvarer. Mauritanias samfunn er splittet mellom arabiske folkeslag i nord og afrikanske i sør, noe som også har påvirket arbeidsforhold og rettigheter.

Papirer og lover mot virkelighet: Frigjøring er ikke frihet

Juridisk avskaffelse av slaveri betydde ikke alltid umiddelbar frihet. Haiti var den første nasjonen som totalforbød både slavehandel og slaveri, allerede i 1804. I 1833 ble slavene i de britiske koloniene satt fri, og i USA ble slaveri forbudt i 1865. Mauritania opphevet slaveriet formelt i 1980, men om lag 1 prosent av befolkningen regnes fortsatt for å være slaver. Lovendringer er dermed bare ett skritt på veien mot rettferdighet.

Norge: Fra profitør til pretenderer

Som del av Danmark-Norge var Norge involvert i den transatlantiske slavehandelen. Danmark–Norge drev slavehandel fra Gullkysten, og Christiansborg i Accra ble et sentrum for dette. Fra slutten av 1600-tallet til begynnelsen av 1800-tallet ble 100 000 slavegjorte mennesker transportert med dansk-norske skip til Karibia. Etter at handelsmonopolet ble opphevet i 1754, kunne norske byer delta direkte.

Det ble etablert sukkerraffinerier i Bergen, Halden, Trondheim og Kristiania for råsukker fra slaveplantasjene. Norge profiterte dermed på slaveriet gjennom handel og foredling, selv om slavehandelen i stor grad ble drevet fra Danmark.

Slaveriet endte - men det stoppet aldri

Slaveri er ikke bare historie. I dag finnes det moderne former for utnyttelse, som tvangsarbeid, menneskehandel og tvangsekteskap. Walk Frees Global Slavery Index 2023 vurderer sårbarheten for moderne slaveri i 160 land. Kvinner, barn og migranter er uforholdsmessig rammet. Også i rike land kan forbrukere og bedrifter indirekte være knyttet til utnyttelse gjennom globale forsyningskjeder.

Det krever sterk politikk og internasjonalt samarbeid å bekjempe problemet. Regjeringer, finansinstitusjoner og internasjonale organisasjoner har en kritisk rolle i å avdekke og stanse utnyttelse.

Nye frihetskamper for en gammel plage

I dag kjemper organisasjoner og myndigheter over hele verden mot moderne slaveri. Arbeidet skjer gjennom å endre lover, styrke rettssystemer og hjelpe utsatte grupper. Forbrukere kan bidra ved å stille spørsmål om hvor produkter kommer fra, og ved å etterspørre etisk handel.

Kunnskap om moderne slaveri er et viktig verktøy for å bekjempe utnyttelse. En samtale om temaet kan endre syn og styrke kampen for menneskelighet.

Konkrete måter å støtte frihetskampene på i dag

Du kan påvirke framtiden gjennom flere handlinger: Støtt organisasjoner som arbeider mot moderne slaveri. Velg produkter med sporbarhet og etiske standarder når det er mulig. Spør butikker og produsenter om arbeidsforholdene bak varene.

Del kunnskap om at slaveri fortsatt finnes, og lær barna at frihet må forsvares i hver generasjon. Små handlinger fra mange mennesker kan bidra til reell endring.

Kom i gang denne uka

Hvis du vil engasjere deg, kan du starte med å lese rapporter om moderne slaveri, for eksempel Walk Frees Global Slavery Index. Besøk nettsidene til organisasjoner som arbeider mot utnyttelse, og se dokumentarer om temaet. Snakk med venner og familie om at slaveri fortsatt er en realitet. En samtale kan endre syn og styrke kampen for menneskelighet.