Arkeologien avslører: hva Inkaer, Mayaer og Azteker skjuler

Tre imperier under den amerikanske sol

Inkaene, mayaene og aztekerne var tre av de mest sofistikerte sivilisasjonene i Amerika før europeisk ankomst. I dag arbeider arkeologer i Peru, Mexico og Mellom-Amerika med å dokumentere og restaurere ruinene etter disse imperiene. Hvert år avdekkes nye funn som endrer vår forståelse av hvem disse folkene var, hva de oppnådde, og hvordan de organiserte samfunnet sitt.

Mayaene utviklet bystater i Mellom-Amerika i førklassisk tid, ifølge Store norske leksikon. Inkariket vokste fram fra begynnelsen av 1400-tallet og var den største statsdannelsen på de amerikanske kontinentene, ifølge Store norske leksikon. Aztekerne, som kalte seg mexica eller tenochca, ifølge Store norske leksikon, grunnla sin bystat i 1325 og bygde et imperium i Mexicodalen.

For moderne mennesker er disse imperiene betydningsfulle fordi de viser at mennesker er i stand til å oppnå stor grad av organisering, arkitektur og kunnskap på egen hånd. Deres undergang viser også hvor skjørlig selv store sivilisasjoner kan være overfor sykdom, klimaendringer og militær erobring. For dem som lærer om disse kulturene, representerer de eksempler på menneskelig kreativitet og innovasjon.

De tre rikers opphav og tidslinje

Mayaene utviklet bystater i Mellom-Amerika i førklassisk tid. Ifølge Store norske leksikon utgjorde de aldri et samlet imperium, men levde i bystater organisert rundt seremonisentre. Store sentre som Tikal og Calakmul lå i stadig krig med hverandre. Ifølge Store norske leksikon var Tulum en viktig by for handelen mellom Yucatán og landene videre sørover.

Inkariket vokste fram fra begynnelsen av 1400-tallet og ble den største statsdannelsen på de amerikanske kontinentene. Ifølge Store norske leksikon strakte riket seg fra grensen mellom Ecuador og Colombia til Río Maule i Chile, et område omtrent like stort som Frankrike, Benelux-landene, Sveits og Italia til sammen. Cusco ligger 3400 meter over havet og var maktsenteret, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon kan vel fire millioner mennesker ha befunnet seg under inkaadministrasjon. Under Pachacuti Inca og hans sønn Topa Inca ekspanderte riket nordover mot Quito, og spanierne erobret det i 1532, ifølge Store norske leksikon.

Aztekerne grunnla Tenochtitlán i 1325, ifølge Store norske leksikon. Byen lå på øyer i Texcoco-sjøen og hadde omkring 300 000 innbyggere og rundt 60 000 bygninger ved erobringen, ifølge Store norske leksikon. Den var større enn noen by i Europa på samme tid, ifølge Store norske leksikon.

Machu Picchu — Inkaenes tapte by i skyene

Machu Picchu ligger i 2430 meters høyde på en fjellkam der elva Urubamba slynger seg 500 meter lenger nede, ifølge Store norske leksikon. Før Peru ble erobret av Spania for 500 år siden var stedet et militært støttepunkt og et viktig religiøst senter i Inkariket, ifølge Store norske leksikon. Byen ble anlagt rundt år 1430 av inkaen Pachakutiq, ifølge Store norske leksikon. Ruinbyen ble gjenoppdaget i 1911, og er ifølge Store norske leksikon det best bevarte eksemplet på inkaenes arkitektur og byplanlegging. I dag er ruinene en av Perus største turistattraksjoner, ifølge Store norske leksikon.

Pachakutiq regjerte fra 1438 til 1471/1472, ifølge Store norske leksikon, og innledet de store erobringene som omskapte Cusco fra et lite kongedømme til et verdensrike. Machu Picchu ble bygget på yttergrensen av riket av både militærstrategiske og religiøse hensyn. Landskapet gir gode vilkår for jordbruk der terrenget gjør det mulig, og stedet har en usedvanlig rik flora og fauna. Årlig middeltemperatur er 13 °C og gjennomsnittlig årsnedbør er 1800 millimeter, ifølge Store norske leksikon.

Tenochtitlan — byens mirakel som forsvant

Tenochtitlán var hovedstaden i aztekernes rike. Ifølge Store norske leksikon ble byen grunnlagt tidlig på 1300-tallet. Byen lå på øyer i Texcoco-sjøen og var forbundet med diker i alle retninger. Befolkningen fikk matforsyninger fraktet i kanoer fra de flytende hagene ved Xochimilco, og vann ble ført i akvedukter.

Hernán Cortés ankom Tenochtitlán 8. november 1519, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon ødela og brente han byen i 1521 etter å ha beleiret den i 75 dager. Den nåværende hovedstaden i Mexico, Ciudad de México, hviler på ruinene av Tenochtitlán, ifølge Store norske leksikon.

Tall som sier mer enn tusen ord

Størrelsen på disse tre imperiene var forbløffende, og tallene viser hvor betydelige de var på sin tid:

• Ifølge Store norske leksikon strakte Inkariket seg fra grensen mellom Ecuador og Colombia til Río Maule i Chile, et område omtrent like stort som Frankrike, Benelux-landene, Sveits og Italia til sammen.
• Vel fire millioner mennesker kan ha befunnet seg under inkaadministrasjon, ifølge Store norske leksikon.
• Tenochtitlán hadde omkring 300 000 innbyggere og rundt 60 000 bygninger ved erobringen, ifølge Store norske leksikon.
• De eldste maya-bystatene vokste fram mellom 2500 og 500 fvt., ifølge Store norske leksikon.

Mayaenes skrift og matematiske geni

Mayaene er kjent for sin form for billedskrift og avanserte kalendersystemer. De brukte et tjuetallsystem som olmekisk kultur hadde utviklet rundt år 1600 fvt., ifølge Store norske leksikon.

Mayaene tok i bruk den såkalte lange tellingen, der inneværende syklus begynte i et år som tilsvarer 3114 fvt. i vår tidsregning, ifølge Store norske leksikon. De benyttet en spådomskalender på 260 dager og et solår på 365 dager, ifølge Store norske leksikon. Etter en periode på 52 år vil alle kombinasjoner bli repetert og verden kan begynne på nytt, ifølge Store norske leksikon.

DNA i arkeologien

DNA-analyse brukes i arkeologien for å studere gamle befolkninger, men mange spørsmål om folkevandringene til Amerika er fortsatt gjenstand for forskning. Genetiske studier kan bidra til å forstå sammenhenger mellom ulike folkegrupper, men det finnes fortsatt usikkerhet om både tidspunkt og ruter for den første bosettingen.

Moderne arkeologi bruker også andre naturvitenskapelige metoder for å analysere funn. Kjemiske analyser av rester i keramikk kan for eksempel avsløre hva folk spiste og drakk, mens studier av bygningsteknikk og landbruksspor gir innsikt i hvordan samfunnene var organisert.

Religiøs praksis og ritualer under jordoverflaten

Alle tre sivilisasjonene hadde komplekse religiøse systemer som var sentrale for samfunnsorganiseringen. For aztekiske gutter var oppveksten rettet mot krig, og den eneste mulige veien opp i samfunnet var å ta personlige fanger på slagmarken og bringe dem til tempelet for ofring, ifølge Store norske leksikon.

Mayaenes pyramider var offersteder hvor konger og prester kommuniserte med gudene, ifølge Store norske leksikon. Inkariket hadde et system med hellige steder og religiøse linjer ut fra Cusco, ifølge Store norske leksikon. Religionen var integrert i alt fra landbruk til krig, og forståelsen av den er avgjørende for å forstå samfunnet.

Slik var verden før europeerne ankom

Før europeisk ankomst var Amerika befolket av mange ulike samfunn, fra små jegersamfunn til store imperier. Ifølge Store norske leksikon har Yucatán-halvøya vært bebodd i minst 12 000 år, og det er spor etter jordbruk fra 7000 år tilbake.

I Mexicodalen er det 7000 år gamle spor etter jordbruk basert på mais, ifølge Store norske leksikon. På Perus nordkyst ble det ifølge Store norske leksikon dyrket gresskar, bomull, bønner og chilipepper allerede rundt 2300 fvt. Mayaene hadde handelsforbindelser over store avstander, og Tulum var ifølge Store norske leksikon en viktig by for handelen mellom Yucatán og landene videre sørover.

Flere fascinerende tall

Også andre mål gir inntrykk av imperienes størrelse:

• Cusco ligger 3400 meter over havet, ifølge Store norske leksikon.
• Pachakutiq, som anla Machu Picchu, regjerte fra 1438 til 1471/1472, ifølge Store norske leksikon.
• Mexicodalen utgjør et innlandsbasseng på 7300 kvadratkilometer, ifølge Store norske leksikon.
• Mayaenes spådomskalender og solår skaper en syklus på 52 år, ifølge Store norske leksikon.

Viktige arkeologiske steder du bør kjenne til

Disse stedene gir innsikt i hvordan imperiene fungerte:

• Machu Picchu (Peru): Anlagt rundt 1430 i 2430 meters høyde, det best bevarte eksemplet på inkaenes arkitektur og byplanlegging, ifølge Store norske leksikon.
• Tenochtitlán / Mexico by (Mexico): Den nåværende hovedstaden hviler på ruinene av aztekernes tidligere hovedstad, ifølge Store norske leksikon.
• Tulum (Mexico): En viktig by for handelen mellom Yucatán og landene videre sørover, med ruiner datert til mellom 1200 og 1450, ifølge Store norske leksikon.
• Tikal (Guatemala): Et stort seremonisenter som ifølge Store norske leksikon hadde dusinvis av satellittbyer.
• Cusco (Peru): Inkaenes maktsentrum, 3400 meter over havet, ifølge Store norske leksikon.
• Calakmul (Mexico): Ruinby som kan ha vært den første store mayastaten på Yucatán, ifølge Store norske leksikon.

Arkeologisk forskning foregår nå

Arkeologisk forskning på Inkariket, mayaene og aztekerne foregår i Peru, Mexico og Guatemala. Utgravinger og studier av ruinene gir stadig ny kunnskap om hvordan disse samfunnene var organisert.

Arkeologer analyserer funn fra templer, bosetninger og gravsteder for å forstå religion, handel og dagligliv. Moderne metoder som kjemiske analyser og digitale kartleggingsteknikker bidrar til nye oppdagelser.

Planlegg ditt eget arkeologisk eventyr

Hvis du vil oppleve disse kulturene på nært hold, finnes det flere muligheter. Machu Picchu er ifølge Store norske leksikon en av Perus største turistattraksjoner, og Cusco var inkaenes maktsentrum. I Mexico kan du besøke Mexico by, som hviler på ruinene av Tenochtitlán.

For videre læring finnes det arkeologiprogrammer ved flere norske universiteter, og mange internasjonale organisasjoner søker frivillige til utgravinger. Ved å besøke museer og lese om disse kulturene bidrar du til å holde historien deres levende.