Inka, maya og azteker — tre imperier som formet Amerika

Fra legende til virkelighet

Gamle amerikanske imperier henter fram tre navn fra historiens tåke: inkaene, mayaene og aztekerne. Hver av disse tre sivilisasjonene skapte komplekse samfunnsstrukturer og arkitektur som fortsatt fascinerer. Selv om de eksisterte på samme kontinent, hadde de helt ulike måter å organisere folket, drive handel og holde makt på.

De tre sivilisasjonene hadde sin storhetstid i ulike perioder. Mayaenes klassiske periode varte fra ca. 250 til 900 e.Kr., ifølge Store norske leksikon. Aztekerriket ble grunnlagt tidlig på 1300-tallet og falt til de spanske erobrerne i 1521, ifølge Store norske leksikon. Inkariket ekspanderte kraftig fra midten av 1400-tallet og varte til den spanske erobreren Francisco Pizarro henrettet inkaherskeren Atahualpa i 1533, ifølge Store norske leksikon. Aztekerriket og inkariket eksisterte altså delvis samtidig uten noen gang å ha kontakt med hverandre, mens mayaenes storhetstid lå århundrer tilbake i tid sammenlignet med de to andre.

Helt ulike styresett

Aztekerne styrte gjennom en huey tlatoani («øverste taler»), en hersker valgt blant adelen som hovedsakelig hadde ansvar for rikets utenrikspolitikk og krigføring, mens en intern rådgiver kalt cihuacoatl sto for den daglige forvaltningen. Riket var i praksis en «trippelallianse» mellom byene Tenochtitlan, Texcoco og Tlacopan, med Tenochtitlan som den dominerende parten, ifølge Store norske leksikon. Inkaene hadde et mer sentralisert og byråkratisk system: riket var delt inn i fire deler kalt suyos (Tawantinsuyu), styrt fra hovedstaden Cusco, med et strengt administrativt hierarki for skatt og arbeidsplikt, ifølge Store norske leksikon. Mayaene var derimot aldri samlet i ett imperium, men organisert som konkurrerende bystater bygget rundt seremonisentre, ifølge Store norske leksikon.

Teknologiske prestasjoner

Inkaene er kjent for sine spektakulære steinkonstruksjoner og for veinettet Qhapaq Ñan, på om lag 30 000 kilometer, som bandt det enorme imperiet sammen, ifølge UNESCOs verdensarvbeskrivelse. Aztekerne bygget sin hovedstad Tenochtitlan på øyer i Texcoco-sjøen, forbundet med fastlandet av demninger og forsynt med vann gjennom akvedukter, med kunstige dyrkningsøyer kalt chinampas ved Xochimilco som ga byens rundt 300 000 innbyggere tilgang til fersk mat, ifølge Store norske leksikon. Mayaene gjorde bemerkelsesverdige fremskritt innen astronomi og matematikk, med kalendersystemer som kombinerte en 260-dagers og en 365-dagers syklus og gjorde det mulig å forutsi måneformørkelser og Venus' bevegelser, samt et skriftsystem regnet som det mest avanserte i før-columbiansk tid, ifølge Store norske leksikon. Ingen av de tre sivilisasjonene hadde jernredskaper eller hjul til transport.

Det som er bemerkelsesverdig er at disse prestasjonene ble gjort uavhengig av hverandre, med ulike ressurser og uten kontakt mellom sivilisasjonene.

Tall og trender

Tenochtitlan hadde rundt 300 000 innbyggere da den spanske erobringen begynte i 1519, ifølge Store norske leksikon. Aztekerriket styrte på det meste 38 bystater i det sentrale og sørlige Mexico, ifølge Store norske leksikon. Inkariket hadde over fire millioner innbyggere rundt 1530, ifølge Store norske leksikon, bundet sammen av veinettet Qhapaq Ñan på om lag 30 000 kilometer, ifølge UNESCOs verdensarvbeskrivelse. Mayaenes klassiske periode varte i om lag 650 år, fra ca. 250 til 900 e.Kr., ifølge Store norske leksikon.

Religioner og kosmologi

Religion var kjernen i samfunnet og dagliglivet i alle tre sivilisasjonene. Aztekerne praktiserte menneskeoffer fordi de trodde solens og regnets guddommelige krefter trengte kontinuerlig næring i form av blod for at verden skulle fortsette å bestå — mange kriger ble ført nettopp for å skaffe ofre til ritualene, ifølge Store norske leksikon. Inkaene dyrket solguden Inti; kongen selv ble regnet som en direkte etterkommer av solen, og tilbedelsen var sentralisert i store templer, særlig i Cusco, ifølge Store norske leksikon. Hos mayaene var mais tett vevd sammen med den tradisjonelle religionen mange steder og hadde sterk symbolsk verdi, ifølge Store norske leksikon. Disse religiøse forskjellene gjenspeiler hvordan hver sivilisasjon oppfattet sitt forhold til naturen og det kosmiske.

Sosiale hierarkier som formet dagliglivet

Sosial struktur varierte markant mellom de tre imperiene og påvirket hverdagen for millioner. Aztekisk samfunn var delt i pipiltin (adelen), som styrte og forvaltet templene, og macehualtin (menigmann) — bønder og håndverkere; å fange fiender til ofring var en av få veier til sosial oppgang for en macehualtin, ifølge Store norske leksikon. Inkaene hadde et strengt hierarkisk system med plikter overfor staten, men også en tidlig form for sosial sikkerhet: loven påla staten å forsørge fattige, blinde, døve og andre som ikke kunne forsørge seg selv, ifølge Store norske leksikon. Mayaene hadde mindre sentralisert kontroll, organisert i konkurrerende bystater bygget rundt seremonisentre snarere enn ett samlet rike, ifølge Store norske leksikon.