Bærekraftige bygg i Norge: krav, klimagassregnskap og støtte

Hva kjennetegner et bærekraftig bygg

Et bærekraftig bygg er ikke ett enkelt produkt eller én standard. Det handler om hvordan bygget påvirker miljø og klima gjennom hele levetiden: energien som brukes i drift, utslippene fra produksjon og transport av materialer, hvor lenge bygget varer og hva som skjer når det rehabiliteres eller rives. Et bygg kan komme godt ut på ett av disse punktene og dårlig på et annet, og det er derfor helheten som må vurderes.

Plan- og bygningsloven § 29-5 bruker begrepet bærekraftighet direkte. Etter plan- og bygningsloven § 29-5 skal ethvert tiltak prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø, energi og bærekraftighet. Samme paragraf slår fast at en bygning med oppholdsrom for mennesker skal oppfylle krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø. Det betyr at bærekraft ikke er en frivillig tilleggsegenskap, men en del av grunnkravene til alle tiltak.

Paragrafen sier også noe om levetid. For å sikre at et tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ifølge plan- og bygningsloven § 29-5 tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet.

Statens byggkvalitetsarbeid peker i samme retning. Ifølge Regjeringen har staten i arbeidet med byggkvalitet særlig villet fremme sunne og trygge bygg som de fleste kan bruke, lavere energibruk i bygg og god byggeskikk.

Statens pris for byggkvalitet viser hvordan begrepet kan forstås bredere. Departementet definerer byggkvalitet som kvaliteter knyttet til miljø, klima, tilgjengelighet og byggeskikk, som samlet skal bidra til gode og bærekraftige bygg for brukerne og samfunnet, slik Store norske leksikon gjengir det. Prisen ble ifølge Store norske leksikon etablert i 2018 og er en hederspris som skal løfte frem bygninger av særlig høy kvalitet.

Energikrav og klimakrav i byggteknisk forskrift

Ifølge Direktoratet for byggkvalitet setter byggteknisk forskrift, TEK17, minstenivået for hvilke egenskaper et byggverk må ha for å kunne bygges lovlig i Norge. Forskriften gir funksjonskrav, og i mange tilfeller er de også fortolket som ytelseskrav. Energikravene ligger i kapittel 14, der blant annet § 14-3 gjelder minimumsnivå for energieffektivitet, § 14-4 krav til løsninger for energiforsyning og § 14-5 unntak og krav til særskilte tiltak, slik innholdsoversikten hos DiBK viser.

Hovedkravet står i § 14-2: bygningens totale netto energibehov skal ikke overstige energirammene i en tabell, samtidig som kravene i § 14-3 oppfylles. Rammene oppgis i kWh per kvadratmeter oppvarmet BRA per år. For boligblokk er rammen 95, for kontorbygning 115, for skolebygning 110 og for barnehage 135, ifølge byggteknisk forskrift § 14-2.

Rammene er forskjellige for ulike bygningskategorier, jf. byggteknisk forskrift § 14-2.

Sykehus har ramme 225 og sykehjem 195, men forskriften gir høyere verdier, 265 og 230, for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning eller smitte. I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori, og energirammene skal oppfylles for hver sone.

For boligbygning finnes et alternativ til energirammen. Etter § 14-2 kan kravet til energieffektivitet for boligbygning oppfylles ved å følge punktene 1 til 9 i en tabell over energitiltak.

Tabellen med energitiltak, som er et alternativ for boligbygning, setter krav til lufttetthet og ventilasjon: luftlekkasjetallet skal være høyst 0,6 per time ved 50 Pa trykkforskjell, og varmegjenvinneren skal ha en årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad på minst 80 prosent, opplyser byggteknisk forskrift § 14-2. Energitiltakene kan fravikes forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker og kravene i § 14-3 oppfylles.

Beregningene av energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031:2014, slik forskriften krever. For yrkesbygning skal det i tillegg beregnes et energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen, og boligblokker med sentralt varmeanlegg og yrkesbygninger skal ha formålsdelte energimålere for oppvarming og tappevann. Veiledningen til forskriften endres ved regelendringer, og DiBK loggfører alle endringer under hver bestemmelse, så sjekk gjeldende versjon før prosjekteringen låses.

Klimagassberegninger: hva de er og hvordan de brukes

En klimagassberegning for bygg summerer utslipp fra hele livsløpet: produksjon av materialer, transport, bygging, drift og vedlikehold, og til slutt riving og avfallshåndtering. Slike beregninger gjør det mulig å sammenligne alternative løsninger før de er valgt, for eksempel ulike bærekonstruksjoner eller fasadematerialer. Utslippene fra materialene ligger i bygget fra første dag, mens driftsutslippene fordeler seg over mange år.

Beregningen er mest nyttig tidlig. Når grunnlaget er tegnet og materialene bestilt, er det mye som ikke lar seg endre. Be derfor rådgiver om en første beregning i skisse- eller forprosjektfasen, og oppdater den når valgene konkretiseres.

Avgrensning av hva som er med, hvilken levetid bygget regnes med og hvilke datakilder som brukes for materialene påvirker resultatet. Be om at forutsetningene beskrives skriftlig, og at samme metode brukes i alle varianter som sammenlignes.

Energikravene i TEK17 er som beskrevet over tallfestet i § 14-2, og beregningen av energibehovet følger NS 3031:2014. Avklar derfor kravene med kommunen og oppdragsgiver tidlig.

DiBK beskriver standarder og anvisninger fra SINTEFs byggforskserie som nyttige verktøy for gode byggverk, og har lagt lenker til en del av dem under de enkelte paragrafene.

Materialvalg, gjenbruk og avfall

Materialvalg kan ha stor betydning for klimaavtrykket i et nybygg. Betong, stål og tre har ulike utslippsprofiler, og valget bør vurderes sammen med levetid, brannkrav, lastbehov og muligheten for å skille materialene igjen når bygget en gang skal demonteres. Tre har vist seg brukbart i store bygg: Mjøstårnet i Brumunddal omtales av Statens vegvesen som verdens høyeste trebygning.

Gjenbruk kan være en direkte måte å unngå nye utslipp på. Av innholdsoversikten til TEK17 fremgår det at § 9-7 omhandler kartlegging av farlig avfall, bygningsdeler som må fjernes og materialer som kan ombrukes, samt krav til rapportering.

Avfallsplan er et eget krav. Etter byggteknisk forskrift § 9-6 skal det for tiltak som overskrider bestemte størrelsesgrenser lages en avfallsplan som beskriver planlagt håndtering av byggavfallet fordelt på avfallstyper og mengder. Kravet gjelder ved oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging når tiltaket overskrider 300 m² BRA. Det gjelder også ved vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av mer enn 100 m² BRA.

Riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m² BRA utløser også kravet, og det samme gjør tiltak som genererer over 10 tonn bygg- og rivningsavfall, opplyser § 9-6. Tiltak som omfatter flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett. Du kan altså ikke dele et prosjekt i små biter for å havne under grensene.

Praktisk betyr det at ombruk må planlegges før rivearbeidet starter. Finn ut hva som kan tas ut hele, som dører, vinduer, bjelker og teknisk utstyr, og avklar hvem som kan ta imot det. Gjenbrukte produkter bør kunne dokumenteres overfor den som skal bruke dem, så ta vare på opplysninger om type, tilstand og egenskaper. Be den som kartlegger om å rapportere skriftlig, slik at funnene kan følge både avfallsplanen og kontrakten med entreprenøren.

Rehabilitere eller bygge nytt

Når et eksisterende bygg bevares, beholdes materialene og utslippene som allerede er brukt til å produsere dem. Et nybygg medfører utslipp fra materialproduksjonen, selv om det blir energieffektivt i drift. Det er derfor ofte fornuftig å vurdere rehabilitering først, men svaret avhenger av byggets tilstand, planløsning og hvor mye som må byttes ut.

Sammenligningen bør gjøres over bygningens levetid, ikke bare på driftsenergi. Et eldre bygg kan få bedre energiytelse med etterisolering, tettere klimaskall og nytt ventilasjonsanlegg. Få en tilstandsvurdering før du bestemmer deg.

Ved omfattende rehabilitering gjelder kravene til kartlegging og avfallsplan når grensene i forskriften nås. Etter § 9-6 utløses avfallsplanen ved vesentlig endring eller vesentlig reparasjon som omfatter mer enn 100 m² BRA.

Les også guiden om å bygge hus i Norge og oversikten over energimerking av bygninger for bakgrunn om nybygg og eldre bygg. En energimerking viser hvor et eksisterende bygg står i dag, og er et nyttig utgangspunkt når du skal velge tiltak.

Miljøsertifiseringer: BREEAM-NOR og andre ordninger

Det finnes frivillige ordninger som dokumenterer miljøkvaliteter utover det forskriften krever. BREEAM-NOR er en av dem. Andre ordninger, som Svanemerket og FutureBuilt, har egne kriterier, så sjekk gjeldende krav hos forvalterne.

Ordningene har ulike kriterier, nivåer, poengsystemer og kostnader. Kildene til denne guiden dokumenterer ikke detaljer eller priser, så sjekk gjeldende krav og prisoversikt hos forvalteren av hver ordning før du bestemmer deg. Be også om en skriftlig pris fra en godkjent rådgiver, siden kostnaden avhenger av prosjektets størrelse.

Sertifisering bør vurderes tidlig, fordi mange poeng krever tiltak i prosjekteringen. Avklar også om byggherre, långiver eller leietaker stiller krav om en bestemt ordning.

En sertifisering erstatter ikke lovkravene. Bygget må uansett oppfylle kravene i plan- og bygningsloven § 29-5 og TEK17.

Støtteordninger for energitiltak i hjem, blant annet fra Enova, kan endres over tid, så sjekk gjeldende vilkår og beløp hos Enova. Denne guiden oppgir derfor ingen summer. Se Enovas egne sider for privatpersoner for gjeldende ordninger før du bestiller noe.

Støtte kommer i tillegg til, ikke i stedet for, kravene i regelverket.

For varmepumper finnes en egen gjennomgang i guiden om varmepumpe. Sammenlign alltid støtte med total kostnad og forventet energibesparelse, og bruk uavhengig rådgivning dersom tiltaket er stort.

Støtte for bedrifter og offentlig sektor

Næringsbygg og offentlige byggeiere kan ha tilgang til egne støtteordninger, så sjekk vilkårene hos forvalteren. Vilkår, frister og beløp varierer og er ikke dokumentert i kildene til denne guiden, så de gjengis ikke her.

Som byggherre bør du kontakte støtteforvalteren tidlig i prosjektet og følge med på utlysninger. Sjekk vilkårene hos støtteforvalteren før du igangsetter tiltaket.

Offentlige byggeiere har dessuten et bredere samfunnsansvar. Regjeringen har på sine temasider om plan, bygg og eiendom også statlig eiendomsforvaltning som ansvarsområde, og det gjør bygg til et område der det offentlige selv kan gå foran med krav til energi og materialer.

Dokumenter målene i anskaffelsen. Krav til energibruk, ombruk og avfallshåndtering bør stå i konkurransegrunnlaget, slik at entreprenøren priser dem inn fra start.

Lovgrunnlaget og statens mål for byggkvalitet

Kravene til bærekraft i byggeprosjekter har grunnlag i plan- og bygningsloven § 29-5. Bærekraftighet er dermed nevnt uttrykkelig som et teknisk krav i selve loven, ikke bare som et frivillig ønske fra byggherren.

Bestemmelsen omfatter mer enn energi alene, siden den også nevner sikkerhet, helse og miljø, opplyser plan- og bygningsloven § 29-5. For bygninger med oppholdsrom for mennesker stiller loven krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, blant annet utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring. Loven krever også at det tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet, slik at tiltaket får en forsvarlig og tilsiktet levetid. For en byggherre betyr det at et bygg som tåler klimaet på tomta, og som varer lenge, er en del av det lovpålagte, og ikke bare et miljøtiltak.

Departementet kan gi utfyllende regler i forskrift, slik plan- og bygningsloven § 29-5 fastsetter. Etter plan- og bygningsloven § 29-5 kan departementet gi utfyllende bestemmelser i forskrift om tekniske krav til tiltak, herunder krav til energiløsninger. Veiledningen til forskriften følger utviklingen: Direktoratet for byggkvalitet opplyser at veiledningen endres ved regelendringer eller særskilt behov, og at alle endringer loggføres fortløpende under hver enkelt bestemmelse. Den som planlegger et prosjekt, bør derfor sjekke endringsloggen for de paragrafene som er aktuelle, i stedet for å stole på eldre trykte utgaver eller gamle sjekklister.

Ifølge Regjeringen har staten i byggkvalitetsarbeidet særlig villet stimulere til bygg som er sunne, sikre og kan brukes av flest mulig, og til at det brukes mindre energi i bygg og at byggeskikken er god. Den samme tankegangen ligger bak Statens pris for byggkvalitet, som ifølge Store norske leksikon ble etablert i 2018. Departementets definisjon av byggkvalitet knytter kvalitetene til miljø, klima, tilgjengelighet og byggeskikk, og de skal samlet bidra til gode og bærekraftige bygg for brukerne og samfunnet.

Praktiske råd før du starter

Start med mål. Bestem om prosjektet skal gå utover forskriftens minimum, og hvilke krav som er viktigst: lavt energibehov, lavt utslipp, bruk av ombruksmaterialer eller en sertifisering. Skriv målene inn i kravspesifikasjonen til rådgivere og entreprenører.

Sjekk hva som gjelder for din bygningstype. Kontroller at energibehovet holder seg innenfor rammene i § 14-2, eller at du følger tiltakene i alternativet for bolig. For fremgangsmåten ved søknad og ansvar, se guiden om å bygge boliger steg for steg.

Sjekklisten under oppsummerer rekkefølgen.

• Sett klima- og energimål før skisseprosjektet
• Velg rådgiver med dokumentert erfaring fra tilsvarende prosjekter
• Be om klimagassberegning tidlig og oppdater den underveis
• Kartlegg ombruksmaterialer og lag avfallsplan når grensene i § 9-6 nås
• Sjekk støtteordninger og vilkår før kontrakt og oppstart
• Ta vare på dokumentasjon: beregninger, produktdata og fakturaer
• Avklar kommunens og finansieringens krav før du låser løsninger