Energimerkingsreglene stiller krav til bygninger i Norge. En sammenligning av gamle og nye bygninger, og hva forskning faktisk sier om effekten på boligprisen.
Kort fortalt
- Nye bygninger (TEK17)
- Havner som regel i energiklasse C (DiBK)
- Andel merkede bygninger med karakter D-G
- 77 prosent, mot 3 prosent med karakter A (regjeringen.no)
- Nasjonalt mål for 2030
- 10 TWh redusert strømforbruk i bygningsmassen (NVE)
- Støtte til luft-til-vann-varmepumpe
- 25 prosent av fakturerte kostnader, opptil 20 000 kroner (Enova)
Innhold i artikkelen (6)
Energimerking skaper nye krav
Energiattest for bolig og yrkesbygg har vært pliktig ved salg og utleie av bygninger over 50 kvadratmeter i Norge siden 1. juli 2010, ifølge energimerkeforskriften. Attesten viser bygningens energikarakter på en skala fra A (lavest energibruk) til G (høyest energibruk), og manglende energiattest kan gi overtredelsesgebyr fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ifølge energimerkeforskriften § 22. Fra 1. januar 2026 gjelder en ny beregningsmetode (NS 3031:2025) som fjerner den tidligere oppvarmingskarakteren og vekter ulike energikilder forskjellig for å avlaste strømnettet, ifølge regjeringen.no. Eldre bygninger får ofte dårligere energikarakter enn nye, men NTNU-forskning finner at selve energikarakteren har liten eller ingen effekt på boligprisen i det norske markedet — beliggenhet og andre kvaliteter ved boligen betyr langt mer, ifølge NTNU-forsker Jon Olaf Olaussen.
Gamle vs nye bygninger
Boliger bygget etter dagens byggteknisk forskrift (TEK17) havner som regel i energiklasse C, mens eldre, uoppgraderte boliger normalt får karakter nederst på skalaen (D til G), ifølge Direktoratet for byggkvalitet. Ifølge SSBs statistikk over energiforbruk i husholdninger er spesifikt energiforbruk rundt 200 kWh per kvadratmeter i boliger bygget før 1954, mot 172 kWh per kvadratmeter i boliger bygget etter 1997. Forskjellen skyldes særlig bedre isolasjon og strengere energikrav i nyere byggeforskrifter.
Tall og trender
Ved siste gjennomgang hadde 77 prosent av de energimerkede bygningene i Norge karakter D til G, og bare 3 prosent karakter A, ifølge regjeringen.no. Stortinget har vedtatt et mål om å redusere strømforbruket i den norske bygningsmassen med 10 TWh innen 2030, der oppgradering av eksisterende bygg er en sentral del av regnestykket, ifølge NVE. NVE peker samtidig på at målet er krevende, og at det trengs sterkere virkemidler enn dagens politikk for å nå det.
Debatten om støtte til gamle bygninger
Interesseorganisasjonen Huseierne har lenge tatt til orde for skattefradrag for arbeidskostnader ved energioppgradering og fritak fra merverdiavgift på energieffektive vinduer, dører og isolasjon, men skriver selv at de ikke forventer at politikerne innfører dette med det første. I dag er det direkte tilskudd gjennom Enova og lån gjennom Husbanken som gjelder for boligeiere, ikke skattefradrag.
Oppgraderingsløsninger
En standard oppgradering av en eldre enebolig omfatter etterisolering av vegg, tak og kjeller, nye vinduer og installasjon av varmepumpe. Enova gir tilskudd til flere av disse tiltakene — blant annet dekkes 25 prosent av fakturerte kostnader ved installasjon av luft-til-vann-varmepumpe, opptil 20 000 kroner, ifølge Enova. Husbanken tilbyr i tillegg lån på opptil 100 prosent av oppgraderingskostnadene til prosjekter som gjør boligen både mer energieffektiv og mer tilgjengelig, ifølge Husbanken. Siden 2023 kan eiere i samme bygning eller på samme eiendom, for eksempel i et boligsameie, dele egenprodusert fornybar strøm — som fra solceller på taket — og redusere strømutgiftene på fellesarealer, ifølge regjeringen.no.
Framtidsperspektiv
EU vedtok i 2024 en revisjon av bygningsenergidirektivet med mål om å redusere gjennomsnittlig energiforbruk i bygningsmassen med 16 prosent innen 2030, men forslaget om obligatoriske minstekrav til energiklasse for hver enkelt bygning ble ikke vedtatt. Norske myndigheter har foreløpig ikke tatt stilling til om og når det nye direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen, ifølge regjeringen.no. I Norge er det i stedet Stortingets eget mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030 som styrer politikken på oppgraderingssiden. For huseiere betyr strengere energikrav og oppdaterte merkeregler først og fremst investeringer i etterisolering og varmepumper, mens byggebransjen og leverandører av fornybar energi venter økt etterspørsel etter oppgraderingstjenester.
Emner
