Bambus, kork, linoleum og gjenvunnet plastgulv markedsføres som bærekraftige alternativer til laminat og PVC. Her er hva som er dokumentert om materialene, og hvilke merkeordninger som kan brukes til å sjekke miljøpåstander.
Kort fortalt
- EPD
- Verifisert miljødeklarasjon for byggevarer, forvaltet av EPD Norge (epd-global.com)
- Svanemerket gulv
- Kriterier for gulv av tre, kork, bambus, laminat, linoleum og PVC-fritt plast (Svanemerket)
- Korkeik-innhøsting
- Bark høstes fra levende trær uten felling, normalt hvert niende år og rundt 15 ganger i et tres levetid (APCOR)
- Linoleum, innhold
- Linolje, trefiberstøv, kalkstein, harpiks og en bunn av jute (Forbo)
- Ftalater i PVC-gulv
- Mykgjørere i myk PVC er ikke kjemisk bundet og kan lekke til inneluft og husstøv (Miljødirektoratet)
- Trevirke
- FSC- og PEFC-merking dokumenterer sporbarhet til sertifisert skogforvaltning (FSC)
Innhold i artikkelen (5)
Gulvvalg som betyr noe for miljøet
Gulvet er en av de største overflatene i et hjem, og valg av materiale har stor betydning for både estetikk, holdbarhet og miljøpåvirkning.
Bambus, kork og linoleum omtales ofte som bærekraftige alternativer til laminat og PVC-belegg, men hvor miljøvennlig hvert materiale faktisk er, avhenger av produksjon, transport og hvilke kjemikalier som brukes underveis.

Bambus — raskt voksende, men ofte importert
Bambus er et raskt voksende gress, ikke et tre, og kan høstes etter noen få år i motsetning til trevirke som trenger tiår på å bli hogstmodent. Gulv av bambus produseres i all hovedsak i Asia og fraktes til Europa, og materialet limes eller presses med bindemidler for å bli hardt nok til gulvbruk.
Klimafotavtrykket til et bambusgulv avhenger derfor av transportavstand og hvilke lim og bindemidler som er brukt i produksjonen. Den amerikanske bambusprodusenten Plyboo har latt en tredjepart verifisere klimaregnskapet for sine produkter i en offentlig miljødeklarasjon (EPD), der elektrisitet og damp til produksjonen samt limet peker seg ut som de største bidragsyterne til klimaavtrykket (Plyboo). En EPD er ikke automatisk sammenlignbar mellom ulike produsenter, men viser hvor i verdikjeden utslippene til et konkret produkt oppstår (EPD Norge).
Kork — bark fra korkeik som gror igjen
Korkgulv fremstilles av bark fra korkeik (Quercus suber). Barken kan høstes fra levende trær uten at treet felles, og ifølge den portugisiske bransjeorganisasjonen APCOR gir et korkeiktre god kork omtrent hvert niende år, i alt rundt 15 innhøstinger over et tres levetid på nærmere 200 år (APCOR).
Fordi treet fortsetter å vokse og produsere ny bark mellom innhøstingene, regnes kork som et fornybart råmateriale.
Linoleum og gjenvunnet plastgulv
Linoleum lages av linolje, trefiberstøv, kalkstein, harpiks og en bunn av jute, ifølge produsenten Forbo, som selger materialet under navnet Marmoleum (Forbo). Innholdet skiller linoleum fra PVC-belegg, som er en oljebasert plast.
Gulv av gjenvunnet plast markedsføres også som et miljøalternativ, men mye vinylgulv er laget av myk PVC tilsatt ftalater som mykgjørere. Ifølge Miljødirektoratet er ftalatene i myk PVC ikke kjemisk bundet til plasten og kan lekke ut til inneluft og husstøv over tid, og flere av stoffene er klassifisert som hormonforstyrrende eller reproduksjonsskadelige (Miljødirektoratet). Svanemerkets kriterier for gulvbelegg stiller derfor krav om PVC-frie plastråvarer for produkter som skal kunne merkes (Svanemerket).
Slik dokumenteres miljøpåstander på gulv
En miljødeklarasjon (EPD) er en standardisert og tredjepartsverifisert oversikt over et produkts klima- og miljøpåvirkning gjennom livsløpet, og kan brukes til å sammenligne produkter innenfor samme produktkategori (EPD Norge).
Svanemerket stiller krav til råvarer, kjemikaliebruk og holdbarhet for gulv av tre, kork, bambus, laminat, linoleum og PVC-fritt plast (Svanemerket). For gulv av trevirke kan FSC- eller PEFC-merking dokumentere at materialet kommer fra sertifisert skogforvaltning (FSC). I tillegg finnes egne klassifiseringer for utslipp til inneluft, som den finske M1-ordningen, som setter grenser for VOC-, formaldehyd- og ammoniakkutslipp fra byggematerialer (Rakennustieto).






