Prefabrikasjon i Norge: en guide

Prefabrikasjon i norsk bygging

Prefabrikasjon gir som regel kortere byggetid og bedre kontroll over kvalitet og produksjonsforhold enn tradisjonell plassbygging, ifølge Store norske leksikon. Elementbygging kan også bidra til redusert innsats av manuell arbeidskraft og dermed reduserte byggekostnader, ifølge Store norske leksikon.

Flere norske bedrifter leverer prefabrikkerte byggesystemer og elementer til bolig-, nærings- og offentlige bygg, både i tre og betong, ifølge Store norske leksikon. Metoden stiller samtidig krav til tidlig prosjektering og god koordinering mellom fagene.

For å dra full nytte av elementbygging må man allerede ved prosjekteringen legge til rette for byggemåten, for eksempel ved å prosjektere med et modulnett og i størst mulig grad benytte standardiserte elementer, ifølge Store norske leksikon.

Systemene i front

Norske leverandører som Moelven og Spenncon tilbyr prefabrikkerte byggesystemer. Moelven produserer blant annet prefabrikkerte tre- og modulløsninger, og Spenncon leverer prefabrikkerte betongelementer til bygg og infrastruktur, ifølge Store norske leksikon.

I nyere tid har prefabrikkerte betongelementer vært helt dominerende i byggebransjen, mens prefabrikkerte treelementer, såkalt massivtre, har vunnet stadig mer innpass siden om lag år 2000, både innenfor småhusbygging og i større prosjekter, ifølge Store norske leksikon. Ofte kombineres prefabrikkerte bærekonstruksjoner i stål med dekkeelementer i betong og lette yttervegg- og takelementer basert på aluminium eller stål, ifølge Store norske leksikon.

Valget av system avhenger av prosjektets spesifikke krav. For større prosjekter er det ikke uvanlig at elementene utformes spesielt for prosjektet, ifølge Store norske leksikon.

Kvalitet og tidsbesparelse

En av de største fordelene med prefabrikasjon er at industriell produksjon gir mulighet for høyere kvalitet på bygningsdelene enn tradisjonell plassbygging, ifølge Store norske leksikon. Prefabrikasjon gir som regel også kortere byggetid og bedre kontroll over produksjonsforhold, ifølge Store norske leksikon.

Det har vært en generell trend i etterkrigsårene at prefabrikasjonsgraden av materialer og komponenter som inngår i et hus har økt, noe som har medvirket til at antallet arbeidstimer på selve byggeplassen, og dermed byggetiden, er redusert betydelig, ifølge Store norske leksikon.

For å dra full økonomisk nytte av fordelene må man allerede ved prosjekteringen legge til rette for byggemåten, blant annet ved å begrense antallet målvarianter mest mulig og unngå uregelmessige, kompliserte bygningsformer, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Ferdighusproduksjonen skjøt fart i gjenreisningsperioden etter den annen verdenskrig. Utover i 1960-årene ble antall bedrifter med slik virksomhet tredoblet, og på topp utgjorde ferdighus nesten halvparten av fullførte boliger i tre, ifølge Store norske leksikon. Mot slutten av 1970-årene begynte ferdighusene å tape terreng og produksjonen begynte å synke. Fra 1980-årene av har ferdighusprodusentene tatt i bruk datateknologi som i stor grad gjør det mulig å levere ferdighus tilpasset byggherrens ønsker, ifølge Store norske leksikon.

Økonomiske og miljømessige aspekter

Elementbygging kan bidra til redusert innsats av manuell arbeidskraft og dermed reduserte byggekostnader, ifølge Store norske leksikon. For å dra full økonomisk nytte av fordelene må man allerede ved prosjekteringen legge til rette for byggemåten, blant annet ved å begrense antallet målvarianter og unngå uregelmessige bygningsformer, ifølge Store norske leksikon.

Prefabrikasjon kan bidra til mer effektiv logistikk og redusert avfall på byggeplassen, ifølge Store norske leksikon.

Miljøbevissthet og fokusering på en bærekraftig ressursbruk er sentralt i moderne husbygging, ifølge Store norske leksikon.