Bendelorm hos hund: smitte, symptomer, ormekur og forebygging

Hva er bendelorm hos hund?

Bendelormer er flatormer som lever i tarmen til virveldyr, skriver Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon har de en lang, båndformet kropp delt i ledd, og de mangler tarm, så de tar opp næring fra verten gjennom kroppsoverflaten. Leksikonet opplyser at det er kjent 72 arter fra Norge, og at 20 av dem er knyttet til husdyr.

Hunden er hovedvert for flere viktige bendelormer, og det betyr at den voksne ormen lever i hundens tarm. De fleste bendelormer som lever i tarmen hos hund gjør hunden lite syk. Som regel er bendelorm ufarlig for hunden, og det samme gjelder den treleddete bendelormen hos hund. Ifølge Store norske leksikon kan et stort antall av dem sitte i tynntarmen uten at dyret får plager av det.

Likevel er ikke alle arter like uskyldige. Noen bendelormer har mennesker som mulig mellomvert, og da kan eggene fra hundens avføring gi alvorlig sykdom hos mennesker. Derfor er ormekur og god hygiene en del av vanlig hundehold, ikke bare noe som gjelder hunder som viser tegn på sykdom.

Slik smittes hunden

Som oftest skjer bendelormens utvikling først hos en mellomvert og deretter hos en hovedvert, ifølge Store norske leksikon. Voksne ormer i hovedverten legger egg som kommer ut med avføringen. Disse eggene må havne i et annet dyr, en mellomvert, for at ormen skal utvikle seg videre, og Store norske leksikon beskriver at larven frigjøres i tarmen hos mellomverten og utvikler seg til en blæreorm. Når mellomverten blir spist av en hovedvert, kan blæreormen bli en voksen bendelorm i tarmen.

For hunden betyr dette at smitte skjer ved at den spiser noe som inneholder larvestadiet. Det kan være smådyr den fanger selv, eller rått kjøtt og rå innmat fra dyr som er mellomverter. Veterinærinstituttet viser til at dyr som ikke får anledning til å spise smågnagere, ikke blir smittet av revens dvergbendelorm, og at jakthunder som beveger seg fritt, er mest utsatt, opplyser Veterinærinstituttet.

Historien om hundens dvergbendelorm viser hvordan rått slakteavfall fungerer som smittevei. Ifølge Folkehelseinstituttet var parasitten fram til 1950-tallet ikke uvanlig i nordlige deler av Skandinavia, og i Finnmark var cirka 10 prosent av reinen infisert. Rått slakteavfall med cyster fra rein ble brukt som fôr til hunder. Hundens dvergbendelorm (Echinococcus granulosus) er i dag uvanlig i Norge, og Folkehelseinstituttet forklarer det med systematisk parasittbehandling av gjeterhunder og mindre bruk av rått slakteavfall fra reinsdyr som hundemat.

Andre bendelormer har andre mellomverter. Kvesebendelormen har for eksempel drøvtyggere som mellomvert, og hunden får den i seg når den spiser blæreormen, opplyser Store norske leksikon. Hvilken art hunden har, avgjør altså hva som er den mest sannsynlige smitteveien, og veterinæren kan hjelpe deg å vurdere risikoen for akkurat din hund.

Det er derfor vanlig å vurdere loppekontroll sammen med ormekur dersom hunden har hatt bendelorm. Hold hunden unna rått slakteavfall og døde dyr, og hold øye med hva den spiser på tur.

Symptomer og tegn hos hunden

Mange hunder med bendelorm viser få eller ingen tegn. Det betyr at en frisk og blank hund likevel kan skille ut parasittegg.

Det eieren oftest legger merke til, er små ledd av ormen. De kan sees i avføringen, i pelsen rundt endetarmen eller der hunden ligger. Leddene kan se ut som små, lyse biter, ofte i bevegelse når de er ferske, og en hund kan irriteres av dem slik at den sleper rumpa langs gulvet eller slikker seg bak.

Andre tegn kan være endret avføring, dårligere hårlag eller at hunden ikke tar like godt på i vekt som den burde. Slike tegn er imidlertid uspesifikke og kan skyldes mange andre tilstander, blant annet andre innvollsormer, fôrreaksjoner eller kløe på grunn av lopper eller allergi.

Ormeleddene er ikke alltid synlige. Et tilfelle der ingenting sees i avføringen, utelukker ikke bendelorm. Det motsatte er heller ikke en bekreftelse: Sleping av rumpa kan også komme av fulle analsekker, så rumpesleping alene er ikke nok til å si at hunden har bendelorm.

Revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis)

Revens dvergbendelorm er en parasitt som ifølge Veterinærinstituttet er bare noen få millimeter lang og primært finnes i tarmen hos rev. Den kan også etablere seg i tarmen hos andre rovdyr som hund, mårhund og ulv. Smittede rovdyr skiller ut store mengder egg i avføringen, mens katter får parasitten i seg, men produserer bare få egg.

Når mennesker eller andre dyr får i seg eggene, kan det utvikle seg parasittblærer i indre organer. Ifølge Veterinærinstituttet kan det da oppstå alvorlig sykdom kalt alveolær ekinokokkose. Symptomer hos mennesker kan ifølge Veterinærinstituttet vise seg først etter 10–15 år, og sykdommen er sjelden, men svært alvorlig.

Folkehelseinstituttet regner revens dvergbendelorm blant de alvorligste parasittsykdommene hos mennesker utenfor tropene, men smitte til mennesker er svært sjelden, selv der parasitten er etablert. Hund og katt som spiser infiserte smågnagere, kan smittes.

Parasitten er relativt utbredt i kontinental-Europa, særlig i Alpeområdet, opplyser Veterinærinstituttet. Den ble påvist hos rev i Danmark i 1999 og i Sverige i 2011, opplyser Folkehelseinstituttet.

Status i Norge er at parasitten så langt ikke er påvist på fastlandet, men finnes i et avgrenset område på Svalbard. Veterinærinstituttet gjennomfører på oppdrag fra Mattilsynet et overvåkingsprogram hos rødrev for å dokumentere at Norge enten er fritt for parasitten eller har svært liten forekomst. Slik dokumentasjon trengs for at Norge skal kunne kreve behandling av hunder som kommer fra utlandet.

Ekinokokkose er en listeført sykdom hos dyr i Norge, og Mattilsynet følger opp mistanke og påvisning med tiltak, opplyser Veterinærinstituttet. Hunden kan bli en smittekilde dersom den har spist infiserte smågnagere.

Reise med hund og krav om ormekur

Alle hunder som kommer til Norge fra utlandet, skal behandles med et parasittmiddel som fjerner revens dvergbendelorm fra tarmen, opplyser Veterinærinstituttet. Hunder som kommer direkte til Norge fra Finland, Malta eller Irland, er unntatt fra kravet.

Reglene kan endres, så sjekk Mattilsynets sider om reise med hund til Norge før avreise. Be veterinæren føre behandlingen inn i hundens pass eller helsesertifikat, og ta vare på dokumentasjonen til du er hjemme igjen.

Behandling er ikke det eneste du må planlegge. Ifølge Folkehelseinstituttet forekommer rabies hos dyr i mer enn 150 land, blant dem reisemål som Tyrkia og Thailand. Hundevaksiner og reiseregler henger derfor tett sammen, og oversikten over hundevaksiner kan være nyttig i planleggingen.

Reiser du via Sverige, kan guiden om hund til Sverige gi mer om reglene der. Husk at et unntak for direkte reise fra Finland, Malta og Irland ikke gjelder dersom hunden kommer via et annet land.

Ta kontakt med veterinær i god tid slik at timingen blir riktig.

Diagnose og ormekur hos veterinær

Bendelorm hos hund påvises ofte ved at eieren eller veterinæren ser ormeledd, men avføringsprøve kan også brukes. Bendelormegg skilles ikke alltid ut jevnt, og et negativt funn utelukker derfor ikke smitte. For revens dvergbendelorm er det mer krevende: hos rovdyr kan den påvises ved nøye mikroskopisk undersøkelse av tynntarmen, og for levende dyr kan molekylærbiologiske metoder (PCR) brukes på avføring, opplyser Veterinærinstituttet.

Ormekur betyr medisinsk behandling av innvollsorm. Store medisinske leksikon skriver at slik behandling vanligvis gjennomføres på kort tid med legemidler av typen anthelmintika, som lammer og dreper ormene. For hund er det vanlig å bruke midler som virker mot bendelorm, og veterinæren velger preparat.

Riktig middel og riktig dose er viktig. Ikke alle ormekurer virker mot bendelorm, og dosen avhenger av hundens vekt, så ikke gi hunden en tablett beregnet på en annen hund eller på mennesker. Å veie hunden før behandling er en enkel måte å unngå under- eller overdosering på.

Veterinærinstituttet anbefaler at hunden vaskes samtidig som første parasittbehandling gis, fordi smittede hunder kan ha egg i pelsen i tillegg til å skille ut egg i avføringen. Vask anbefales også hvis du mistenker at hunden har vært i kontakt med revens avføring, opplyser Veterinærinstituttet.

Bruk bare preparater veterinæren eller apoteket anbefaler, og følg bruksanvisningen. Er hunden ung, drektig eller har annen sykdom, må veterinæren vurdere hva som passer.

Smitte til mennesker og hygiene i hjemmet

Mennesker smittes ved å svelge egg. Folkehelseinstituttet skriver at smitte skjer fekalt-oralt, altså ved å få i seg egg etter kontakt med smittede dyr eller forurensede gjenstander, og at man også kan smittes gjennom næringsmidler forurenset av parasittegg. Sykdommen smitter ikke fra person til person.

Eggene tåler mye. Eggene kan overvintre i naturen og tåler vanlig fryselagring ved –20 ºC, men de dør ved oppvarming til over 60 ºC, opplyser Folkehelseinstituttet. Frysing av mat eller av tøy er derfor ikke noe godt tiltak mot slike egg.

Store norske leksikon nevner at mennesker kan få i seg egg fra avføringen til kjæledyr, eller via vann, bær eller sopp hentet i områder der bendelormen forekommer, opplyser Store norske leksikon. Sykdommen utvikler seg langsomt, og Store norske leksikon opplyser at de rammede sjelden merker noe før parasitten har skadet indre organer kraftig.

Hjemme betyr det praktiske tiltak: vask hendene etter å ha tatt på hunden, særlig før mat, og plukk opp avføring fra hunden raskt. Barn bør lære å vaske hendene etter lek med hund, og hunden bør ikke slikke barn i ansiktet.

Smittevernhåndboka er ifølge Folkehelseinstituttet et oppslagsverk for ansatte i kommunehelsetjenesten. Er du bekymret for at du eller barnet ditt kan være utsatt, snakk med fastlegen.

Forebygging: lopper, rått kjøtt og jevnlig behandling

Forebygging handler i hovedsak om å bryte smittekjeden. Hunden smittes ved å spise mellomverter, og det beste tiltaket er derfor å begrense hva den spiser. Unngå rå innmat og rått slakteavfall, og hold hunden unna åtsler og små byttedyr så langt det lar seg gjøre.

For jakthunder er dette vanskeligere. Veterinærinstituttet anbefaler regelmessig parasittbehandling hver fjerde uke ved ferdsel med hund i områder med kjent forekomst av revens dvergbendelorm, særlig for jakthunder som kan fange smittede smågnagere, opplyser Veterinærinstituttet. Dyr som ikke får anledning til å spise smågnagere, blir ikke smittet.

For hunder som ikke reiser eller bor i risikoområder, er det mer nyansert hvor ofte det er nødvendig å ormebehandle. Vurder behandlingsfrekvens sammen med veterinær ut fra hundens liv: Spiser den rå mat, jakter den, går den løs i skog og mark, og er det barn eller sårbare personer i husholdningen?

Loppekontroll er en fornuftig del av hverdagen for hundeeiere, og veterinæren kan si om det er aktuelt for din hund. Behandle alle dyr i husholdningen og vask liggeunderlag. Hvis du bruker rå fôring, snakk med veterinær om risikoen og om hvordan kjøttet kan varmebehandles, og husk at fryselagring ikke dreper alle typer egg.

Plukk opp etter hunden, både for å begrense spredning og for å gjøre det lettere å se ormeledd. Vurder også å vaske hunden etter turer i områder med mye revebæsj.

Når du bør kontakte veterinær

Kontakt veterinær hvis du ser ormeledd i avføringen eller rundt endetarmen, hvis hunden sleper rumpa jevnlig, eller hvis den har uforklarlig vekttap og endret avføring. Valper, eldre hunder og dyr som er svekket av annen sykdom bør sjekkes tidlig, siden de tåler et parasittangrep dårligere.

Ormer er ikke alltid forklaringen. Sleping av rumpa og slikking kan skyldes analsekker, og kløe og sår kan komme av lopper, allergi eller hudinfeksjoner. Hvis hunden klør mye eller har sår, kan guiden om hudlesjoner hos hund hjelpe deg å forstå mulige årsaker.

Ta gjerne med en fersk avføringsprøve eller et bilde av det du har sett. Fortell veterinæren om hundens kosthold, om den spiser rått kjøtt eller byttedyr, og om den har vært utenlands. Det gjør det lettere å velge riktig middel.

Hvis hunden har kommet fra utlandet uten dokumentert behandling, bør du ta kontakt med veterinær raskt. Husk også at ekinokokkose er listeført, og at Mattilsynet følger opp mistanke om sykdommen, opplyser Veterinærinstituttet.

Praktiske råd i korte trekk

Før reise: sjekk Mattilsynets gjeldende regler for hund og ormekur, bestill time hos veterinær i god tid, og få behandlingen ført inn i pass eller helsesertifikat. Sjekk også kravene til rabiesvaksine.

Under reise: hold hunden unna åtsler, rev og smågnagere, og la den ikke spise avføring eller rått kjøtt. Har du reist i et område med revens dvergbendelorm, bør hunden holdes unna rovdyravføring.

Etter hjemkomst: ta vare på dokumentasjonen, og vask hunden hvis du har mistanke om kontakt med revens avføring. Lær barn å vaske hender.

I hverdagen: hold lopper under kontroll, unngå rå innmat og slakteavfall, plukk opp etter hunden, og vurder behandlingsfrekvens med veterinær ut fra risiko. Hvis hunden er overvektig eller har andre helseutfordringer, kan det være lurt å se helheten, for eksempel i guiden om fedme hos hund.

• Sjekk Mattilsynets regler før hver utenlandsreise.
• Få behandling ført inn i pass eller helsesertifikat.
• Unngå rå innmat og slakteavfall.
• Hold hunden unna åtsler og smågnagere.
• Plukk opp avføring og vask hendene.
• Vurder behandlingsfrekvens sammen med veterinær.