Buktaling: kunsten bak stemmen som kommer fra dukken

Hva er buktaling egentlig?

Buktaling – eller ventriloquism på engelsk – er en scenekunst der en person snakker uten synlig bevegelse av munn og lepper, slik at stemmen ser ut til å komme fra et annet sted, ofte fra en dukke. Ifølge Store norske leksikon handler teknikken om å artikulere lyder uten leppebevegelse, kombinert med å styre publikums oppmerksomhet mot dukken.

En dyktig buktaler kan gi flere figurer helt egne personligheter og stemmer, og bruker dukkens mimikk og kroppsspråk til å forsterke illusjonen om at det er dukken, og ikke kunstneren, som snakker.

Kunstformen har røtter langt tilbake i tid og ble en fast del av scenerepertoaret under vaudeville-perioden på begynnelsen av 1900-tallet, blant annet i USA.

Buktaling i praksis – i Norge og internasjonalt

I Norge har buktaling i lang tid vært en sjelden sjanger, men noen utøvere har markert seg. Erik Mogeno ble nummer to i Norske Talenter på TV2 i 2010 med dukken Kaninen Kalle, og har siden turnert med et eget dukkeshow; ifølge produksjonens egen presentasjon på Edderkoppen scene har han stått på scenen over 3000 ganger.

Sylfest Myklatun er en annen norsk buktaler, som ifølge sin egen side buktaler.no kombinerer buktaling med tryllekunst og har konkurrert i Norgesmesterskapet i revy.

Internasjonalt er britiske Nina Conti et av de mest kjente navnene i moderne buktaling. Hun startet som skuespiller ved Royal Shakespeare Company før hun gikk over til buktaling, og har blant annet vunnet Barry Award under Melbourne International Comedy Festival og fått en BAFTA-nominasjon for dokumentaren «Her Master's Voice», ifølge hennes egen biografiside.

Amerikanske Jeff Dunham er en av de mest kommersielt suksessrike buktalerne i verden og turnerer fortsatt med showet «Artificial Intelligence», ifølge hans offisielle nettside.

Tall og fakta

Vent Haven Museum i Kentucky, verdens eneste museum viet buktaling, har samlet over 1000 dukker fra 20 land siden det åpnet i 1973, ifølge museets egen historieside. Museet ble grunnlagt av samleren William Shakespeare Berger, som også ledet organisasjonen International Brotherhood of Ventriloquists fra slutten av 1940-tallet til 1960.

Hvordan blir man buktaler?

Det kreves langvarig øvelse for å bli en god buktaler. Teknikken bygger på å artikulere ord uten å bevege leppene synlig, samtidig som man styrer pust og stemmebruk for å skape en egen «dukkestemme» atskilt fra sin egen, ifølge Store norske leksikon.

Mange buktalere øver på egen hånd eller lærer av mer erfarne utøvere. Scenekraft, timing og evnen til å bygge opp et helt show rundt dukkens personlighet er minst like viktig som selve talleteknikken.

Dukken er også en sentral del av håndverket. Figuren må være robust nok til å tåle bruk over tid, samtidig som munn- og ansiktsmekanikken må gi nok uttrykk til at karakteren fremstår levende for publikum.

Hvorfor fungerer det så godt?

Buktaling fungerer fordi den kombinerer flere nivåer av illusjon og underholdning samtidig. For barn kan opplevelsen fremstå som nesten magisk, selv om de på et dypere nivå vet at det er kunstneren som snakker.

For voksne kan buktaling fungere som en form for improvisert teater: publikum vet at det er en kunstner bak, men lar seg likevel underholde av illusjonen. En dyktig buktaler bygger ofte inn humor på flere nivåer, slik at både barn og voksne kjenner seg igjen i forestillingen.

Dukken gir også kunstneren en frihet til å si og gjøre ting som ville virket malplassert om den samme personen sa det uten dukken. En figur kan være frekk eller absurd på måter som ellers ville brutt med publikums forventninger til en scenekunstner.

Buktaling i dag og i framtiden

I en tid der digital underholdning dominerer, er buktaling fortsatt en liveopplevelse der kunstneren er til stede og reagerer på publikum i sanntid.

Kunstformen har hatt sine opp- og nedturer i popularitet, men eksempler som Erik Mogenos suksess i Norske Talenter og Nina Contis internasjonale karriere viser at buktaling fortsatt finner nytt publikum, både i Norge og internasjonalt.

Buktaling er dermed et eksempel på en kunstform som overlever fordi den kombinerer teknisk dyktighet med fantasi og humor – og fordi den fortsatt evner å overraske et publikum som vet nøyaktig hvordan trikset fungerer.