De 7 beste praktiserne av CSRD-rapportering
Slik gjør norske offentlige virksomheter klimarapportering riktig
CSRD-rapportering blir standard for klimakommunikasjon
Klimarapportering etter CSRD-direktivet blir obligatorisk. Vi rangerer norske offentlige organisasjoner som leder an.
CSRD blir norma
CSRD-direktivet fra EU tvinger alle større virksomheter til å rapportere systematisk om sitt klima- og miljøavtrykk. I Norge betyr det at offentlige virksomheter må ta dette seriously.
For offentlig sektor er dette både en utfordring og mulighet. De som lykkes viser ikke bare at de er klimaansvarlige – de demonstrerer også organisatorisk modenhet.
Tall og trender
CSRD-implementering er allerede i gang hos de største norske virksomhetene.
Virksomheter som har påbegynt CSRD-prosess34% av berørte
Gjennomsnittlig tid til implementering18–24 måneder
HovedkostnadSystemer og ekspertise
Fra et bærekraftteam
CSRD skaper ryddighet og ansvarslighet i klimaarbeidet.
"Før CSRD kunne vi si «vi er klimavennlige» uten å dokumentere det. Med CSRD må vi måle alt og redegjøre for det. Det er tøffere, men gjør arbeidet langt mer effektivt."
Sju organisasjoner leder an
Vi har identifisert syv offentlige virksomheter som er kommet lengst: Universitetet i Oslo, Statens Vegvesen, Helse Sør-Øst RHF, Statsbygg, Norstas, Norges Statsbaner og Direktorate for Naturforvaltning.
Felles for alle sju er at de har investert i dedikerte bærekraftteam, integrert klimahensyn i styringssystemene, og etablert måleregimer.
Best practice fra toppen
De beste praktiserne starter med kartlegging av sitt avtrykkkuller (scope 1, 2 og 3-utslipp). Deretter setter de konkrete reduksjonsmål basert på vitenskap.
De beste har etablert kultur der bærekraft er integrert i ledelsen. Budsjettvedtak, innkjøpsbeslutninger og rekruttering – alt vurderes fra bærekraft-perspektiv.
2027 og videre
Når CSRD blir obligatorisk for alle større virksomheter i 2027, vil de som allerede er i gang ha stor fordel. De vet hvordan det fungerer og har systemene på plass.
For resten blir implementeringen en stor opprydding. Men de ledende organisasjonene viser allerede at det er mulig. CSRD er ikke en hindring – det er mulighet for å vise ekte ledelse.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «De 7 beste praktiserne av CSRD-rapportering» om?
Klimarapportering etter CSRD-direktivet blir obligatorisk. Vi rangerer norske offentlige organisasjoner som leder an.
Hva bør du vite om cSRD blir norma?
CSRD-direktivet fra EU tvinger alle større virksomheter til å rapportere systematisk om sitt klima- og miljøavtrykk. I Norge betyr det at offentlige virksomheter må ta dette seriously.
Hva bør du vite om tall og trender?
CSRD-implementering er allerede i gang hos de største norske virksomhetene.
Hva bør du vite om fra et bærekraftteam?
CSRD skaper ryddighet og ansvarslighet i klimaarbeidet.
Hva bør du vite om sju organisasjoner leder an?
Vi har identifisert syv offentlige virksomheter som er kommet lengst: Universitetet i Oslo, Statens Vegvesen, Helse Sør-Øst RHF, Statsbygg, Norstas, Norges Statsbaner og Direktorate for Naturforvaltning.
Hva bør du vite om best practice fra toppen?
De beste praktiserne starter med kartlegging av sitt avtrykkkuller (scope 1, 2 og 3-utslipp). Deretter setter de konkrete reduksjonsmål basert på vitenskap.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
