CSRD i Norge: hvem må rapportere og hvordan

Hva er CSRD, og hvem gjelder det for

EUs bærekraftsdirektiv CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i regnskapsloven kapittel 2, som trådte i kraft 1. november 2024. Loven pålegger bærekraftsrapportering til store foretak og til børsnoterte små og mellomstore foretak – ikke til offentlige virksomheter som sådan.

Kravet gjelder altså foretak som er «store» etter regnskapslovens størrelsesdefinisjoner, eller som er notert på regulert marked. Et offentlig eid selskap som for eksempel Statnett eller Statkraft kan omfattes fordi det er et stort foretak, men det er foretaksstørrelsen og noteringsstatusen som avgjør – ikke om virksomheten er offentlig.

Innfasing og utsettelser

Kravene innføres trinnvis. De største børsnoterte foretakene med over 500 ansatte av allmenn interesse har rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2024. Øvrige store foretak skulle etter den opprinnelige planen rapportere fra 2025, og børsnoterte små og mellomstore foretak fra 2026, ifølge regjeringen.no.

EUs såkalte «stop-the-clock»-direktiv, vedtatt i april 2025, utsatte fristene for foretak som skulle rapportere i 2025 og 2026 med to år. Norge gjennomførte denne utsettelsen i egne overgangsregler sommeren 2025. I praksis betyr det at andre store foretak nå skal rapportere fra regnskapsåret 2027, og børsnoterte små og mellomstore foretak fra 2028, ifølge samme kilde.

Bakgrunnen er EU-kommisjonens Omnibus-pakke fra februar 2025, som skulle forenkle regelverket og redusere antallet rapporteringspliktige foretak betydelig. Finanstilsynet skriver at de vil ta pågående regelverksprosesser i bærekraft med i vurderingen av tilsynsprioriteringer.

Hva standardene krever

Bærekraftsrapporteringen skal følge European Sustainability Reporting Standards (ESRS), fastsatt av EU-kommisjonen og omtalt av finance.ec.europa.eu. Standardene skal harmonisere rapporteringen på tvers av foretak og gjøre bærekraftsinformasjon sammenlignbar og etterprøvbar, på samme måte som finansregnskapet.

Foretak som allerede rapporterer etter CSRD

Equinor opplyser at selskapets bærekraftsrapport er utarbeidet i tråd med regnskapsloven, inkludert gjennomføringen av CSRD, og i samsvar med ESRS. Equinor er blant de børsnoterte foretakene med rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2024.

Flere andre norske børsnoterte selskaper med over 500 ansatte har tilsvarende plikt fra samme år. Hvor langt det enkelte foretak faktisk har kommet i sin rapportering, bør sjekkes direkte i foretakets årsrapport eller bærekraftsrapport, siden praksis varierer og standardene fortsatt endres gjennom Omnibus-prosessen.

Hva rapporteringen skal dekke

Etter regnskapsloven § 2-3 til § 2-6 skal store foretak innta bærekraftsrapportering i årsberetningen, og foretak som er morselskap i store konsern skal utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering. Rapporteringen skal følge de fastsatte standardene for bærekraftsrapportering.

I praksis innebærer dette dobbel vesentlighetsvurdering (hvordan foretaket påvirker klima og samfunn, og hvordan klima og samfunn påvirker foretaket økonomisk), i tillegg til rapportering etter EUs taksonomiforordning for foretak som omfattes av den.

Videre endringer

Omnibus-prosessen i EU er ikke avsluttet. Kommisjonen har foreslått å snevre inn hvilke foretak som omfattes, og finance.ec.europa.eu har beskrevet forslag om å fjerne rundt 80 prosent av foretakene som opprinnelig var omfattet av CSRD, ved å heve terskelen til foretak med over 1000 ansatte og enten 50 millioner euro i omsetning eller 25 millioner euro i balansesum.

Foretak som allerede er godt i gang med å bygge rutiner for datainnhenting og styringssystemer for bærekraftsrapportering, vil ha et fortrinn uansett hvor de endelige terskelverdiene ender opp, fordi kravene til vesentlighetsvurdering og sporbarhet i underlagsdataene ikke forsvinner selv om antallet rapporteringspliktige foretak reduseres.