En rangering av Norges beste fjelltopperer for sommerturer. Vi presenterer toppene fra lett tilgjengelige klassikere til mer utfordrende alpine opplevelser.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Fra søtne Preikestolen til ville Galdhøpiggen
  2. Tall og trender
  3. Klassiske topper som alle bør gjøre
  4. For de som vil ha en utfordring
  5. Sommerturer — tidspunkt og forberedelse
  6. Norges fjell — et eventyr venter

Fra søtne Preikestolen til ville Galdhøpiggen

Norge har noen av verdens beste fjelltopperer. Fra det milde sørlandet til de vilde nordiske fjellene, er det noe for enhver som elsker å vandre. En topptur kan være alt fra en lur dagsttur til en flerdagers ekspedisjon.

Det finnes tusenvis av topper i Norge. Å velge hvilke som skal være på listen din kan være overveldende. Noen ønsker seg en klassisk tur med panoramautsikt. Andre vil ha en utfordrende klatring.

Vi har valgt ut noen av Norges beste og mest berømte fjelltopperer. Disse toppene er priset både for sitt naturlige skjønnhet og for opplevelsen av å nå toppen.

Utsikt fra fjelltop over dalen
Utsikt fra fjelltop over dalen

Tall og trender

Fjellturisme vokser i Norge. Tusenvis besøker toppene våre hvert år, spesielt sommeren.

Annonse

Klassiske topper som alle bør gjøre

Preikestolen i Rogaland er kanskje Norges mest ikoniske destinasjon. Den spektakulære kanten som strekker seg 604 meter over Lysefjorden er nydelig. Turen er relativt lett og passer for familier. Om sommeren er det fullt av mennesker, så kom tidlig.

Trolltunga er en annen klassiker — en dramatisk granittkant som strekker seg ut over fjellplatået. Turen er lenger og mer krevende, men utsikten er spektakulær. Bergene, fjorden og heiene er enestående vakre.

Segla i Senja er en vakker topp som gir fantastisk utsikt over fjellene og kysten. Det er kort oppstigning fra fjellhytten, og den er populær blant både fotofiler og naturelskere.

For de som vil ha en utfordring

Galdhøpiggen er Norges høyeste topp på 2.469 meter. Turen fra Spiterstulen er teknisk enkel, men på grunn av høyden krever den forberedelse og erfaring. Den vakre utsikten og følelsen av å stå på Norges tak er ubeskrivelig.

Stornestind i Jotunheimen er en klassisk klatring for erfarne fjellfolk. Det er ikke veldig høyt, men det krever bergklatring-ferdigheter. Passasjer av snø og bratt fjell gjør det til en ekte alpin opplevelse.

Hornindalsrokken i Sogn og Fjordane er en vakker og utfordrende tur. Det er en favoritt blant klatrere fordi det kombinerer berg-klatring med fantastiske fjord- og fjellpanoramaer.

Annonse

Sommerturer — tidspunkt og forberedelse

Juni til september er den beste tiden for toppturene i Norge. Snøen smelter, stiene blir tilgjengelige, og været er bedre. Fra juli til august har du lange dager med sollys.

Selv på sommeren kan været skifte raskt i fjellene. Kom forberedt med regntøy, vindtøy, og ekstra klær. Sollys er sterkt i høyden, så solkrem og solbriller er viktig. Drikk mye vann.

Mange toppturere starter i gryningen for å maksimere dagslyset. Start tidlig nok til å vite at du er ned før mørket. Og gå aldri alene på ukjente topperer.

Norges fjell — et eventyr venter

Norge har noen av verdens fineste fjelltopper. Fra mild sommerturer til ville alpin-ekspedisjoner, er det noe for alle. Toppene gir fantastiske utsikter, men også en følelse av prestasjon og kontakt med naturen.

Hvis du aldri har gjort en topptur før, start med en lett klassiker som Preikestolen eller Segla. Se hvordan det føles, og så kan du gradvis ta på deg større utfordringer.

Norges fjell venter på deg. Så ta på deg skoen, pakk ryggsekken, og gå oppstigningen.

«Å stå på en fjelltopp etter en tøff tur og se hele Norge bredt ut under seg — det er når jeg føler meg virkelig levende.»

— Lars Andersen, friluftsentusiast fra Trøndelag
Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor dyr, natur & friluftsliv. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →