Fjelltur med barn: planlegging, sikkerhet og utstyr

Fjelltur med barn: det du bør vite først

En fjelltur med barn er en annen oppgave enn en tur alene eller med voksne som er vant til å gå langt. Barn blir fortere kalde, fortere slitne og har ikke samme evne til å si fra før det er blitt et problem. Turen må derfor planlegges ut fra den svakeste i gruppa, ikke den sterkeste. Målet er at alle kommer trygt hjem og har lyst til å gå en ny tur.

Friluftsliv står sterkt i Norge, og Store norske leksikon kaller det en viktig del av mange nordmenns kultur og identitet. Store norske leksikon skriver at mellom 70 og 80 prosent av befolkningen i 2020 rapporterte at de hadde vært på fottur i skog og mark, gått korte skiturer eller badet utendørs.

Denne guiden tar for seg fjellvettreglene og hvordan de brukes når barn er med, hvordan du velger tur etter alder og form, og hvordan du bruker vær- og skredvarsel. Deretter kommer klær, utstyr og mat, og til slutt hva du gjør når noe går galt. Guiden avsluttes med en sjekkliste du kan bruke før avreise.

Fjellturen som aktivitet for barn

Barn trenger å bevege seg, og en tur er en av de enkleste måtene å få til det på. Helsenorge skriver at barn som går, løper, klatrer og hopper utvikler kroppskontroll, koordinasjon og trygghet gjennom aktiv lek og bevegelse. Det er et godt utgangspunkt for hele turplanen, også for eldre barn.

Forskning om barn og transport viser at aktiv transport, altså gåing og sykling, har positive effekter på både helse og læring, ifølge Statens vegvesen. Vegvesenet nevner også at aktiv transport kan legge grunnlag for gode vaner i fremtiden.

For barna handler en fjelltur sjelden om høydemeter. Stein å klatre på, bekker å vade i og en bålplass å utforske veier ofte tyngre enn utsikten. Legg derfor inn tid til lek underveis, og se på lekepausene som en del av turen, ikke som forsinkelser.

Reisen til turstarten er også en del av sikkerheten. Statens vegvesen understreker at utstyret i bilen skal passe barnets høyde og vekt, og at det må monteres riktig. Beltet skal ligge stramt og tett inntil kroppen.

Fjellvettreglene brukt på familietur

Fjellvettreglene er ni råd utarbeidet av Den Norske Turistforening (DNT) og Norges Røde Kors for å forebygge ulykker i fjellet. En revidert versjon ble lansert 15. februar 2016, ifølge Store norske leksikon. DNT opplyser at reglene først ble kalt «Fjellreglene», og at de ble innført etter en rekke ulykker og dødsfall i påsken 1950. De oppdaterte reglene er tilpasset alle sesonger og gjelder både korte og lange turer.

Reglene er i dag bygd opp som en læringssirkel, ifølge DNT: først planlegging, så møtet med turgruppa og dagens forhold, og til slutt justering av planene underveis. For en familie betyr det at planen aldri er endelig. Barnets dagsform, været og tempoet kan endre alt, og da skal du endre planen uten å føle det som et nederlag.

Første steg er å skaffe informasjon om turområdet og forholdene. DNT peker på at du skal ha oversikt over området før du drar. Med barn betyr det å vite hvor lang turen er, hvor det er bratt eller utsatt, og hvor du kan snu eller søke ly. Meld også fra til noen hjemme om hvor dere skal og når dere regner med å være tilbake. Si ifra igjen når dere er trygt hjemme, slik at ingen starter en unødig leteaksjon.

Neste steg er å være på tur sammen med andre. DNT skriver at det gir økt sikkerhet og noen å dele opplevelsene med, og at du må være ekstra varsom hvis du er alene. Med barn bør minst én voksen kunne gå først og én sist, slik at ingen faller utenfor synsfeltet. Har du flere barn, er to voksne tryggere enn én.

Regelen om å kle seg etter vær og forhold har en særlig tyngde i fjellet. DNT minner om at været skifter raskt i fjellet, og at du må ta med både ekstra klær og det utstyret turen og terrenget krever. Ekstra mat og drikke kan hjelpe dersom turen tar lenger tid enn planlagt eller dere må vente på hjelp.

Også de siste reglene handler om det praktiske. DNT nevner at du bør ha med noe som gjør at du lettere blir funnet, for eksempel refleksvest eller hodelykt, og førstehjelpsutstyr. Ved ulykke skal du varsle politiet på 112, gå etter hjelp eller prøve å varsle på annen måte, opplyser DNT. Regelen om å spare på kreftene og søke ly om nødvendig er gjengitt i Store norske leksikon. Med barn betyr det siste å stoppe tidlig for å gjemme seg for vinden, ikke vente til alle er utkjølte.

Velg tur etter barnets alder og form

Det finnes ingen fast regel for hvor langt barn kan gå. Det avhenger av alder, form, erfaring og humør den dagen. Småbarn som akkurat har lært å gå, bør ikke ha noe mål utover å utforske, og Helsenorge anbefaler at barn i denne alderen får bevege seg i eget tempo og ta pauser. Regn med at en kort sti kan ta timevis.

Velg stier med variasjon, og sett delmål som en bro, en rasteplass eller en stor stein. Stigningen bør være liten, og turen bør kunne forkortes når som helst. Ha en plan B som er kortere enn plan A.

Skolebarn kan få ansvar, for eksempel å lese kartet eller telle merkinger. Ifølge Store norske leksikon har DNT merket 22 000 kilometer sommerruter, i tillegg til cirka 7000 kilometer vinterløyper, så utvalget er stort. Gå gjerne hytte til hytte på korte etapper før dere prøver en overnatting.

Tenåringer vil ofte teste grenser og kan overvurdere seg selv. Gi dem reell medbestemmelse i valg av tur, men la den voksne ha siste ord når forholdene blir krevende. Fjellvettreglene sier at du skal gjøre løpende vurderinger og tilpasse planene, og det gjelder også ungdommens iver.

De yngste bæres, og bæresele eller bæremeis bør prøves hjemme før turen. Sjekk at barnet sitter støtt og har fritt pust, og husk at barn som bæres, ikke varmer seg selv ved å bevege seg. De trenger derfor ekstra lag, ofte flere enn den som bærer. Stopp ofte for å kjenne på hender, føtter og nakke.

Bestem snuplassen før dere går. En enkel regel er å snu når barnet blir slitent, ikke når det er helt tomt, for hjemturen krever like mye krefter som oppturen. Snur dere i tide, har dere også reserver hvis noe uventet skjer. Å snu er et godt valg, ikke en tapt tur.

Værmelding, skredvarsel og turvalg

Sjekk værmeldingen både dagen før og samme morgen. Værvarsel finner du hos Meteorologisk institutt og yr.no. Se etter vind, nedbør og temperatur, og husk at temperaturen faller med høyden. Når været kan slå om, er det bedre å velge en lavere tur eller utsette.

Været i fjellet kan avvike fra det som er meldt for dalen. Varsler gir et bilde av hva som er sannsynlig, ikke en garanti. Planlegg derfor slik at du kan snu eller søke ly uten å bli avhengig av at prognosen holder.

I vinterhalvåret er snøskredvarselet en del av planleggingen. Hver dag i vinterhalvåret publiserer NVE snøskredvarsel for 24 regioner, både på fastlandet og på Svalbard, opplyser Varsom. Hver dag settes også en faregrad etter den internasjonale skredfareskalaen. Den viktigste informasjonen i varselet er ifølge Varsom dagens skredproblem og hovedbudskap.

Varsom understreker at varselet er et hjelpemiddel, ikke en fasit, og at varslene er regionale. Forholdene kan være komplekse og avvike fra det som er varslet. Tjenesten leveres av NVE i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt, opplyser Varsom. I Varsom-appen finnes også kart over skredterreng i Norge.

Med barn er skredterreng uaktuelt. Ifølge DNT kan skred gå i terreng brattere enn 30 grader der høydeforskjellen er mer enn fem meter. Fjellvettreglene råder deg til å bruke rådene knyttet til varselet og velge enkelt terreng når forholdene er krevende. Barn kan ikke grave seg ut selv og kan ikke vurdere skredfare, så hele turen bør ligge utenfor slike heng.

DNT nevner også terrengfeller, som trange bekkedaler, og at du må tenke på hva som skjer hvis det går et skred. Et skred trenger ikke løsne rett over deg for å nå deg. Hold deg til brede rygger og flate dalbunner med god avstand til bratte sider. På vann og is må du være oppmerksom på isforholdene, særlig i inn- og utløpsområder på regulerte vann, skriver DNT.

Klær og utstyr for barn i fjellet

Barn avkjøles raskere enn voksne, og våte klær kan gjøre en kjølig dag farlig. Bruk lagdeling: et tynt lag ull eller annet materiale som leder fukt bort fra huden, et varmende mellomlag og et vind- og regntett ytterlag. Bomull holder på fukt og bør unngås innerst. Med lag kan du justere raskt når barnet blir varmt eller kaldt.

DNT råder deg til å kle deg etter vær og forhold og ta med ekstra klær. Pakk ullgenser, lue, votter og ekstra sokker i en tett pose i sekken, og ha en reserve til barna selv om dagen er pent. Våte votter og hansker gir dårlig vern mot vind, så ha tørre ekstrapar. Det er bedre å ha for mye med enn for lite.

Skoene må sitte godt og gi støtte for turen. Barnets føtter vokser fort, så prøv støvlene tidlig i sesongen og sjekk at tærne har plass. Gå dem gjerne inn på korte turer før den lange, slik at du unngår gnagsår. Stopp og ta på plaster ved første tegn til rødhet.

Lue er viktig hele turen, og når solen står høyt, er solhatt og solkrem fornuftig utstyr for barn. I fjellet er solen sterk, og snø forsterker den. Solbriller som passer barnet, er nyttige på snø. Husk å smøre på igjen underveis.

Av annet utstyr bør du ha med førstehjelpsutstyr, som DNT trekker fram, og noe som gjør det lettere å bli funnet, for eksempel refleksvest eller hodelykt. Kart og kompass hører med, og du må kunne bruke dem; fjellvettreglene sier at du alltid skal vite hvor du er, opplyser Store norske leksikon. Mobiltelefon med fullt batteri er nyttig, men dekningen i fjellet kan svikte. Ha også en liten nødpakke med ekstra mat, en lue og en bivuakkpose eller et lite skjul.

Dette er en liste du kan sjekke før du pakker sekken:

• Ullundertøy og ullgenser til hvert barn
• Vind- og regntett jakke og bukse
• Ekstra sokker, votter og lue i tett pose
• Støvler eller sko som er prøvd på forhånd
• Solhatt, solbriller og solkrem
• Førstehjelpsutstyr og hodelykt
• Kart, kompass og oppladet telefon
• Bivuakkpose eller lite skjul til nødsituasjoner

Mat, drikke og pauser

Barn trenger jevnlig påfyll av energi, og humøret følger ofte blodsukkeret. Ifølge DNT kan ekstra mat og drikke være til hjelp hvis turen tar lengre tid enn planlagt, eller hvis dere må vente på redning. Ta derfor med mer enn dere tror dere trenger. Rester som ikke er spist, er en billig forsikring.

Del niste i små porsjoner, slik at barna kan spise underveis uten å stoppe lenge. Brødskiver, frukt, nøtter (om ingen har allergi), tørket frukt og litt sjokolade fungerer bra. Varm drikke i termos varmer og gir en liten seremoni i pausen. Ha gjerne noe søtt i lomma som overraskelse når motet synker.

Planlegg pausene i stedet for å la dem komme tilfeldig. Helsenorge skriver at barn på 1–2 år bør få utforske i sitt eget tempo og ta pauser når de trenger det, og de samme hensynene er verdt å ta med seg på turer med eldre barn. Stopp i le for vinden, sett barna på et underlag og få på ekstra klær før de blir kalde. Den som står stille i vind, fryser raskt.

Motivasjon er en like viktig ressurs som energi. La barna ha ansvar, for eksempel å finne neste varde eller være leder i en etappe. Spill, rim og leker gjør kilometerne korte. Unngå å love at det «bare er litt igjen» hvis du ikke vet det, for det ødelegger tilliten.

Hvis noe skjer: uhell, tåke og dårlig vær

Det viktigste du kan gjøre i dårlig vær, er å snu tidlig. Historien viser hva som skjer ellers: i 1967 omkom 17 mennesker i påskefjellet, og hovedårsaken var et plutselig væromslag med storm og mye nedbør, samt at mange var dårlig kledd og utstyrt, opplyser Store norske leksikon. Lærdommen er å ta væromslag på alvor og ha klær som tåler det.

Når tåken kommer, stopp og samle gruppa. Ikke gå videre på gjetning. Finn posisjonen på kart eller med kompass, og gå tilbake langs ruten du kom. Store norske leksikon gjengir regelen om å bruke kart og kompass og alltid vite hvor du er. Kan du ikke finne veien, er det tryggere å søke ly og vente enn å gå ut i ukjent terreng.

Lete- og redningsaksjoner ledes og samordnes av den offentlige redningstjenesten, og blant organisasjonene som samarbeider om fjellsikring finnes Norges Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp, opplyser Store norske leksikon. Bli der dere er og hold dere varme til hjelpen kommer, med mindre du har en trygg vei ned.

Tegn på nedkjøling hos barn er skjelving, blek og kald hud, tretthet, stillhet, klossethet og irritabilitet. Når et barn som har vært urolig, plutselig blir stille og sløvt, er det et alvorlig tegn. Skift til tørre klær, få barnet ut av vinden, gi varm drikke og mat hvis barnet er våkent, og pakk det inn. Snu og gå ned så snart det er forsvarlig, og ring 112 hvis barnet ikke blir bedre.

Skal dere vente på hjelp, lag et skjul. Bivuakkpose eller krisetelt gir ly mot vind, og barna bør sitte på et isolerende underlag, ikke rett på bakken eller snøen. Sitt tett sammen og del på varmen. Hodelykt eller refleks gjør det lettere for redningsmannskapet å finne dere, slik DNT nevner.

Andre turformer med barn

Fjelltur er bare én måte å være ute på. Har du et barn som er trygt på de korte turene, kan en nattvandring med barn være et spennende neste steg i nærmiljøet. For de aller minste, som ennå ikke går selv, finnes det gode ruter for barnevognstur på stier.

Skal dere ut flere dager, kan du få nytte av råd om pakking for langtur med barn. Der får du hjelp til å fordele vekt og ta med det som faktisk trengs.

Husk at allemannsretten gjelder i utmark. Store norske leksikon skriver at ferdselsretten ikke gjelder dyrket mark i perioden fra 30. april til 14. oktober, selv om den kan brukes til fots når marken er frosset eller snølagt. Ta derfor hensyn til grunneier og dyrket mark, og lær barna å gjøre det samme.

Praktisk sjekkliste før avreise

Før dere drar, gå gjennom planen og utstyret en gang til. Fjellvettreglene fungerer som en sjekkliste, og DNT beskriver dem som en veiledning både for planlegging og gjennomføring av korte og lange turer.

Beslutningspunktene bør være avklart på forhånd: hvem bestemmer å snu, hvor er snuplassen, og hva er plan B? Når alle vet det, blir det enklere å ta riktig valg når det er kaldt og barna er slitne.

• Sjekk værmelding og, om det er vinter, skredvarsel samme morgen
• Velg tur etter den svakeste i gruppa, og la den kunne forkortes
• Meld fra til noen hjemme om rute og forventet hjemkomst
• Pakk lagdelte klær og ekstra ull til alle
• Ta med ekstra mat, varm drikke og førstehjelpsutstyr
• Ha kart, kompass, hodelykt og oppladet telefon
• Avtal snuplass og hvem som bestemmer å snu
• Ha nødpakke med bivuakkpose og kjenn til 112