Norge har flere store havner med ulike roller i skipsfarten. Gjennomgang av fem sentrale havner basert på godsmengde, containertrafikk og spesialisering.

Kort fortalt

Størst i godsmengde
Bergen og Omland håndterte om lag 17 millioner tonn gods i 1. kvartal 2021 (36 % av alt gods over norske havner), ifølge SSBs havnestatistikk
Størst i containervolum
Oslo Havn håndterte 262 530 TEU i 2025, opp 10 % fra året før, ifølge Oslo Havn
Jernmalm over Narvik
21,1 millioner tonn jernmalmprodukter ble skipet over Narvik havn i 2021, ifølge Narvik Havn
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norges havner har ulike roller
  2. Tall og trender
  3. Bergen Havn: størst i godsmengde
  4. Oslo, Narvik, Stavanger og Kristiansand
  5. Elektrifisering av havnedriften
  6. Veien videre

Norges havner har ulike roller

Norge har flere store havner som til sammen håndterer store deler av landets import og eksport. Hvilken havn som er «størst» avhenger av hva som måles: godsmengde, containervolum, spesialisert last eller passasjertrafikk.

Målt i godsmengde er Bergen og Omland Norges største havneområde, i stor grad fordi oljeterminalene på Sture og Mongstad regnes med i statistikken for regionen. Oslo Havn er landets største containerhavn, mens Narvik er Norges viktigste utskipingshavn for jernmalm fra LKAB.

Denne gjennomgangen presenterer fem sentrale havner uten å rangere dem mot hverandre, siden de spiller ulike roller i norsk skipsfart.

Bergen havn er en av Norges viktigste havner for godstrafikk
Bergen havn er en av Norges viktigste havner for godstrafikk

Tall og trender

Norske havner håndterte til sammen om lag 47,7 millioner tonn gods i 1. kvartal 2021, ifølge SSBs havnestatistikk. Bergen og Omland stod for den klart største andelen med rundt 17 millioner tonn (36 prosent), fulgt av Narvik med om lag 5,8 millioner tonn (12 prosent), i stor grad drevet av jernmalmeksport fra LKAB.

Annonse

Bergen Havn: størst i godsmengde

Målt i tonnasje er Bergen og Omland Norges største havneområde, først og fremst fordi oljeterminalene på Sture og Mongstad regnes med i regionens statistikk, ifølge Store norske leksikon. Havnen håndterer i tillegg container-, stykkgods- og cruisetrafikk.

Godsvolumene i bergensområdet har falt betydelig siden midten av 2000-tallet: fra rundt 68 millioner tonn i 2006 til om lag 53 millioner tonn i 2011, ifølge Store norske leksikon.

Oslo, Narvik, Stavanger og Kristiansand

Oslo Havn er Norges største containerhavn, med 262 530 TEU i 2025. Havnen ligger nær et stort befolkningssenter og har jernbaneforbindelser videre til Sverige og kontinentet.

Narvik havn er Norges sentrale utskipingspunkt for jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna og Svappavaara, med 21,1 millioner tonn skipet i 2021. Malmen fraktes til Narvik med Malmbanen.

Ved Stavanger ligger Risavika, en forsyningsbase for olje- og gassnæringen i Nordsjøen, med kaianlegg fordelt på flere seksjoner og eget LNG-anlegg.

Kristiansand Havn er endepunkt for Color Lines fergerute til Hirtshals i Danmark, en av de viktigste person- og godsforbindelsene mellom Sør-Norge og kontinentet.

Annonse

Elektrifisering av havnedriften

Flere norske havner investerer i elektrifisering for å redusere utslipp og støy. Oslo Havn satte i 2023 en ny elektrisk kran i drift ved containerterminalen på Sjursøya, som del av en uttalt målsetting om å bli verdens første utslippsfrie havn. Containervolumet ved terminalen, som drives av Yilport Oslo, har økt 45 prosent siden 2016.

Veien videre

De fem havnene har ulike styrker: Bergen og Omland i godsmengde, Oslo i containertrafikk, Narvik i jernmalm, Stavanger i olje- og gassforsyning, og Kristiansand som fergeforbindelse til Danmark.

Elektrifisering av kraner og terminalutstyr er en synlig del av omstillingen i sektoren, slik investeringene ved Oslo Havn viser.

Se også gjennomgangen av hvordan lasteskip navigeres og styres på vei inn og ut av havnene.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor maritim & sjøfart. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →