Norske ordbøker — en guide for ordnisser

Ordboken er språkets hjerte

Ordbøker er langt mer enn lister over ord og deres betydning. De er kulturelle monumenter som fanger øyeblikk i historien, reflekterer hvordan man tenker, og dokumenterer hvordan språket utvikler seg. En god ordbok kan vise hvor ordet kommer fra, hvordan det har vært brukt, og hva det betyr i dag. For den nysgjerrige som ønsker å forstå sitt eget språk dypere, åpner et dykk ned i ordenes verden dører til fascinerende innsikter.

Norge har en rik ordbokstradisjon med flere sentrale verk som har formet hvordan språket brukes. Fra Ivar Aasens dialektinnsamling i 1840-årene og Ordbog over det norske Folkesprog fra 1850 ifølge Store norske leksikon til de moderne nettordbøkene viser hver ordbok sin tids oppfatning av norsk språk.

Bokmålsordboken — standardverket

Bokmålsordboken er den første ordboken for bokmål. Ifølge Store norske leksikon begynte arbeidet i 1974, etter at Norsk språkråd året før vedtok å utarbeide handordbøker for bokmål og nynorsk, og første utgave kom i 1986. Ordboken ble utarbeidet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet. Den viser offisiell rettskriving og bøying, og har opplysninger om uttale, ordhistorie, definisjoner, faste uttrykk og eksempler på bruk. Ifølge Store norske leksikon kom nye utgaver av Bokmålsordboka i 1993, 2004 og 2005. Utgaven fra 2005 ble ajourført med den mest omfattende rettskrivingsreformen siden 1981, ifølge Store norske leksikon. Siden 1995 har Bokmålsordboken vært tilgjengelig gratis som nettordbok, ifølge Store norske leksikon.

Nynorskordboken — det alternative standardverket

Nynorskordboken er det tilsvarende standardverket for nynorsk. Ifølge Store norske leksikon tok arbeidet til i 1974, og første utgave kom i 1986, 70 år etter at det sist hadde vært gitt ut ei ordbok for nynorsk. Ordboken ble utarbeidet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet, og gis ut på Det Norske Samlaget. I tredje utgave, fra 2001, ble den utvidet med over 1000 ord, ifølge Store norske leksikon. Hovedredaktører for fjerde utgave var Anne Engø, Marit Hovdenak og Dagfinn Worren, ifølge Wikipedia. Siden 1995 har ordboken vært tilgjengelig gratis som nettordbok, ifølge Store norske leksikon.

Historiske forløpere var Ivar Aasens Ordbog over det norske Folkesprog fra 1850, med om lag 24 000 oppslagsord, ifølge Store norske leksikon. Hans Ross' Norsk Ordbog fra 1895 hadde kring 60 000 oppslagsord, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Norsk Ordbok dokumenterer det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Ifølge Store norske leksikon startet arbeidet i 1930. Det første heftet kom i 1950, og siste band ble ferdig i 2016. Allerede i 1950 inneholdt ordsamlinga 1,2 millioner ord, samlet inn av 600 frivillige medarbeidere, ifølge Store norske leksikon. For bokmål fantes Riksmålsordboken fra 1977 fra før, med om lag 52 000 oppslagsord, ifølge Store norske leksikon. Ivar Aasens Ordbog over det norske Folkesprog fra 1850 hadde om lag 24 000 oppslagsord, ifølge Store norske leksikon. Den større Norsk Ordbog fra 1873 hadde om lag 45 000 oppslagsord, ifølge Store norske leksikon. Hans Ross' Norsk Ordbog fra 1895 inneholdt kring 60 000 oppslagsord, ifølge Store norske leksikon.

Fra papir til digital revolusjon

De siste tiårene har ordbøker i Norge blitt digitale. Bokmålsordboken og Nynorskordboken er blant de mest brukte offentlige oppslagsverkene på nett, ifølge Store norske leksikon. Nettutgavene ble laget av Dokumentasjonsprosjektet, et samarbeidstiltak mellom de humanistiske miljøene ved universitetene fra 1989 til 1997, ifølge Store norske leksikon. Fra 2016 driftes ordbøkene på nett av Universitetet i Bergen, ifølge Wikipedia. Fra og med 2022 er Bokmålsordboken tilgjengelig via domenet ordbokene.no, ifølge Wikipedia. Innholdet er tilgjengelig under en Creative Commons-lisens, ifølge Wikipedia.

Slik bruker du ordboken optimalt

En god ordbok gir mer enn bare betydningen av et ord. Ved å se på ordhistorien lærer du hvor ordet kommer fra og hvordan det har utviklet seg. Bruksdøme viser hvordan ordet har blitt brukt. Grammatikkinformasjon forteller deg om ordet er verb, substantiv eller adjektiv, og hvordan det bøyes. For den som vil forstå språket dypere, lønner det seg å bruke tid på å lære seg ordbokens system.

Start med ett av standardverkene som Bokmålsordboken eller Nynorskordboken, og bli kjent med hvordan det er organisert. Sjekk både papirversjoner og digitale ressurser — hver har sine fordeler. Bruk ordboken ikke bare når du er usikker, men også når du vil dykke dypere ned i ordene du allerede bruker.