Portabelt klimaanlegg for norske hjem: forskjellen på én og to slanger, eksempler på modeller som selges i Norge, og hvordan sette opp aggregatet i leilighet.

Kort fortalt

Sommeren 2024
4. varmeste sommersesong i Norge siden 1901, ifølge Meteorologisk institutt
Splittsystem, installert
typisk 20 000–35 000 kr
Innhold i artikkelen (7)
  1. Norske somre krever mer kjøling enn før
  2. Splittsystem vs. portabelt — når gir portabelt mening?
  3. Eksempler på portable klimaanlegg som selges i Norge
  4. Én eller to slanger — hvorfor det betyr noe
  5. Oppsett i norsk leilighet
  6. Alternativer til klimaanlegg
  7. Oppsummering

Norske somre krever mer kjøling enn før

Sommeren 2024 var den fjerde varmeste sommersesongen som er målt i Norge siden 1901, ifølge Meteorologisk institutt. Landstemperaturen lå 1,2 grader over normalen, med de høyeste avvikene i Nord-Norge, mens Sør-Norge lå nærmere det normale. Slike varme perioder er en økende utfordring i boliger som er bygget for å holde på varmen, ikke for å kjøles ned.

De færreste norske boliger har fast installert kjøling. For leietakere, og for dem som bor i leilighet uten rett til å bore hull i fasaden, er et portabelt klimaanlegg ofte det eneste realistiske alternativet.

Norske somre er ikke lenger milde — sommeren 2024 var den fjerde varmeste som er målt i Norge…
Norske somre er ikke lenger milde — sommeren 2024 var den fjerde varmeste som er målt i Norge siden 1901, ifølge Meteorologisk institutt.

Splittsystem vs. portabelt — når gir portabelt mening?

Et fast montert splittsystem (luft-til-luft-varmepumpe) kjøler mer effektivt enn et portabelt aggregat, blant annet fordi kondensatoren kjøles med uteluft i stedet for luft hentet fra rommet som skal kjøles ned. Til gjengjeld koster et splittsystem typisk 20 000–35 000 kroner inkludert montering, og krever ofte godkjenning fra styret i sameier og borettslag.

Portable klimaanlegg er et alternativ for dem som leier og ikke kan installere fast utstyr, bor i sameie med forbud mot utvendig montering, trenger kjøling i et rom der splitt ikke er praktisk (serverrom, bod), eller vil ha fleksibilitet til å flytte aggregatet mellom rom.

  • Splittsystem: mest effektivt, men krever fast installasjon og ofte styregodkjenning
  • Portabelt med én slange: enklest å sette opp, men trekker inn varm luft utenfra og er derfor mindre effektivt
  • Portabelt med to slanger: bruker separat luftinntak og utblåsning, og er mer effektivt enn ettslange-modeller
  • Varmepumpe-portabelt: kan også varme, nyttig i overgangssesonger
Annonse

Eksempler på portable klimaanlegg som selges i Norge

Under følger noen portable klimaanlegg som selges i Norge, med spesifikasjoner hentet fra produsentenes egne oppgitte data. Sjekk alltid gjeldende pris og lagerstatus hos forhandler før kjøp.

  • Electrolux EXP26U558HW — kjølekapasitet 11 123 BTU/t, ca. 2,6 kW, selvfordampende system med én avtrekksslange. Selges blant annet hos Power.
  • De'Longhi Pinguino PAC EX120 — kjølekapasitet 11 500 BTU/t, lydnivå 49–53 dB, energiklasse A. Har egen kondensavløpsteknologi som ifølge produsenten gjør at man normalt slipper å tømme vanntank manuelt.
  • Olimpia Splendid Dolceclima Air Pro 13 — kjølekapasitet 13 000 BTU/t, lydtrykknivå 50–52 dB(A) (lydeffektnivå 62 dB(A)), energiklasse A+.

Én eller to slanger — hvorfor det betyr noe

De fleste rimelige portable klimaanlegg, inkludert modellene nevnt over, bruker én slange for avtrekk av varmluft ut vinduet. Aggregatet trekker da inn luft fra selve rommet for å kjøle kondensatoren, og siden rommet blir litt undertrykket, siver varm luft inn igjen gjennom sprekker og andre åpninger rundt vinduer og dører. Resultatet er lavere kjøleeffekt enn kapasiteten på papiret skulle tilsi.

Et aggregat med to slanger bruker én slange til å hente inn uteluft til kondensatoren og én til å blåse den varme luften ut igjen. Rommet holdes da nærmere trykknøytralt, og mindre varm luft trekkes tilbake inn gjennom sprekker. To-slange-modeller er mindre vanlige og normalt dyrere enn ettslange-modeller i det norske markedet.

Annonse

Oppsett i norsk leilighet

Portable klimaanlegg krever at varm luft ledes ut av rommet via en slange gjennom vindu, balkongdør eller vegg. De fleste aggregater leveres med et vinduskit som tetter mellom slangen og vinduet. Kittet er som regel enklest å tilpasse til dreievinduer, som er vanlige i norske leilighetsblokker fra 1970-tallet og senere.

I eldre bygg med skyvevindu eller topphengslede vinduer kan det kreve litt tilpasning, for eksempel med tilskårne plater rundt slangen. Reglene for hva som er tillatt varierer mellom sameier og borettslag — sjekk husordensreglene før kjøp, særlig om bygget har fasaderegler eller er en del av et regulert kulturmiljø.

Alternativer til klimaanlegg

Et portabelt klimaanlegg bruker mer strøm og lager mer støy enn en vifte. For mange norske sommerperioder kan god vindusstyring kombinert med en vifte gi tilstrekkelig komfort til lavere kostnad.

En vanlig strategi er å lukke vinduer og persienner tidlig om morgenen og lufte ut på kvelden når det er kjøligere ute. En tårnvifte eller en kraftig gulvvifte sirkulerer luften i rommet og kan gi merkbar avkjøling ved fordamping av svette. For de fleste norske hjem holder dette de fleste dager, bortsett fra ved lengre hetebølger.

Oppsummering

Portable klimaanlegg er alltid et kompromiss sammenlignet med et fast montert splittsystem: lavere kjøleeffekt og mer støy, men ingen installasjon eller styregodkjenning nødvendig. Blant modellene som selges i Norge er det stor variasjon i kjølekapasitet og støynivå — sjekk produsentens spesifikasjoner opp mot rommets størrelse før kjøp, og vær obs på at aggregater med to slanger normalt kjøler mer effektivt enn ettslange-modeller.

Eier du boligen selv og sameiet tillater det, vil et fast montert splittsystem normalt gi bedre kjøling for pengene over tid.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor teknologi & innovasjon. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →