Strømnettselskap er regulerte monopoler: kundene kan ikke bytte leverandør av selve nettet. Her er hvordan Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fastsetter inntekter, måler effektivitet og krever kvalitet i driften av norske strømnett.
Innhold i artikkelen (6)
Strømnettene må moderniseres
Norges strømnett står overfor store endringer: mer variabel fornybar energi, økt elbilbruk og elektrifisering av bygninger og industri krever betydelige investeringer i både fysisk infrastruktur og styringssystemer. Men strømkunder kan ikke velge nettselskap slik de kan velge strømleverandør: nettdrift er et naturlig monopol, og nettselskapet i hvert konsesjonsområde har plikt til å knytte til og forsyne alle kunder der, uansett hvem de kjøper strømmen fra. Det finnes derfor ingen offisiell rangering av «beste» nettselskap basert på fritt kundevalg. Det som faktisk reguleres, er hvor mye inntekt hvert selskap får lov til å hente inn, og hvilken leveringskvalitet det er pålagt å holde.
Tall og trender
Nettleien varierer mellom nettselskap fordi kostnadene gjør det: klima, topografi og alderen på strømnettet i det enkelte nettområdet påvirker kostnadsnivået, i tillegg til at kundene også må dekke kostnadene til det overliggende regional- og sentralnettet. På transmisjonsnivå skal Statnett investere over 150 milliarder kroner de neste ti årene, finansiert gjennom nettleie og tilknytningsavgifter, ikke over statsbudsjettet. Investeringene er drevet av økt kraftforbruk og forsinkelser i tidligere prosjekter, og kostnadsanslagene for flere store prosjekter har økt betydelig som følge av prisvekst i bransjen.
Effektiviteten måles og reguleres av RME
Nettselskapene konkurrerer ikke om kunder, men de sammenlignes likevel: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) gjennomfører en årlig effektivitetsanalyse der nettselskapenes kostnader måles opp mot hverandre, ut fra hvilke oppgaver hvert selskap faktisk må løse. Resultatet påvirker hvor stor inntektsramme det enkelte selskapet får lov til å hente inn fra kundene sine. I tillegg er selskapene underlagt KILE-ordningen (kostnader ved ikke levert energi), som trekker fra selskapets inntektsramme når kundene rammes av strømbrudd. Ordningen skal gi nettselskapene et økonomisk insentiv til å drifte og bygge ut nettet med samfunnsøkonomisk riktig leveringspålitelighet, i stedet for å la det være opp til den enkelte kunde å velge et selskap med bedre kvalitet.
Fornybar energi krever ny infrastruktur
Mer vindkraft og solkraft, som produseres variabelt gjennom døgnet og året, krever at nettet bygges ut og driftes mer fleksibelt enn før. Det er en av grunnene til at Statnett har økt investeringstakten i sentralnettet de siste årene, samtidig som regional- og distribusjonsnettene må håndtere flere tilknytninger av lokal kraftproduksjon.
Elbiler stiller nye krav til det lokale nettet
Norges høye elbilandel gjør at mange nettselskap må oppgradere kapasiteten i boligområder der mange lader samtidig, særlig på ettermiddagen og kvelden. Hvor raskt dette skjer varierer mellom nettområder, siden det avhenger av hvor gammelt og hvor dimensjonert det lokale nettet allerede er der elbilene lades.
Hvordan norsk leveringspålitelighet står seg internasjonalt
RME rapporterer norske avbruddstall til CEER (Council of European Energy Regulators), som sammenligner leveringspålitelighet mellom europeiske land. I den siste sammenligningen med 28 europeiske land lå leveringspåliteligheten i Norge, målt i antall og varighet av avbrudd per kunde, på nivå med det europeiske gjennomsnittet — med en gjennomsnittlig avbruddsvarighet på rundt to timer per kunde, sammenlignbart med Sverige og Finland. Tallene gjelder lange avbrudd på over tre minutter.
Kontakt & nettverk
Emner
