En guide til tidløse komedier for norske seere

Klassisk komedi som fortsatt gjør seg

En god komedi blir aldri helt gammel. Mange ser fortsatt på klassikere som Olsenbanden og Seinfeld, selv om det er flere tiår siden de først ble laget. Men hva er det som gjør at noen komedier lever videre mens andre blir glemt? Denne guiden ser nærmere på norske og internasjonale klassikere, og på hva som kjennetegner humor som varer over tid.

Leseren får vite mer om hva som gjør en komedi tidløs – hva er det som gjør at Olsenbanden kan få nye generasjoner til å le? Guiden ser også på hvor man kan finne disse filmene og seriene i dag, og gir konkrete anbefalinger på både nordiske og internasjonale titler.

Hva gjør en komedi virkelig tidløs?

Et klassisk spørsmål er hva som gjør at noen vitser fortsatt funker mange år senere. Først og fremst handler det ofte om at humoren ikke er så avhengig av kultur, politikk eller teknologi. Når Olsenbanden skal stjele noe, dreier vitsen seg om småforbrytere som mislykkes – noe som er universelt. Ifølge Store norske leksikon ga de norske filmene et vitalt preg av folkekomedie gjennom profilerte skuespillere fra revy og komedieteater. Videre handler tidløs komedi ofte om mennesker som prøver og mislykkes, eller som har absurde ideer. Disse elementene funker uavhengig av når filmen eller serien ble laget.

Et annet viktig poeng er at klassisk komedi ofte baserer seg på fysisk humor eller verbal humor som ikke krever at man kjenner til siste trend fra internett. Gode komedier fokuserer på karakterer som folk kan relatere til og situasjoner som gir intuitiv mening. Derfor fungerer ikke alle klassikere selv om de var populære når de kom. Noen baserer seg på tidsaktuelle referanser som kan bli uforståelige etter hvert.

Norske kinoklassikere som ikke graver under

Olsenbanden er en av de mest kjente norske komedieseriene. Ifølge Store norske leksikon består den norske serien av 13 filmer fra årene 1969–1984 og én film fra 1999, og tolv av filmene er i regi av Knut Bohwim. Hovedrollene ble spilt av Arve Opsahl, Sverre Holm og Carsten Byhring, mens Aud Schønemann spilte Valborg. Ifølge Store norske leksikon trakk de norske filmene et stort publikum til kinoene gjennom 1970-årene og inn i 1980-årene, og fikk en norsk identitet gjennom folkekjære skuespillere og miljøer hovedsakelig i Oslo.

Arve Opsahl var med i rundt 50 spillefilmer og var særlig kjent som Egon Olsen ifølge Store norske leksikon. Aud Schønemann debuterte ifølge Store norske leksikon i 1945 og var en av landets mest populære scenekunstnere. Ifølge Store norske leksikon hadde de to et langt samarbeid, blant annet i Hurra for Andersens fra 1966. Begge ble fast engasjert ved Oslo Nye Teater, der de hadde suksess i kriminallystspillet Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe, som ifølge Store norske leksikon ble sett av 90 000.

Norsk TV-komedi fra nittitallet

Ifølge Store norske leksikon beholdt Arve Opsahl i 1990-årene sin fremtredende posisjon som folkekomiker i TV-serien Mot i brøstet. Serien var en populær situasjonskomedie som ble sendt på TV 2.

Liv Thorsen, som er kjent fra over 100 roller på Nationaltheatret, spilte Elna, moren til Nils, i Mot i brøstet ifølge Store norske leksikon. TV-humor fra denne perioden fokuserte på karakterer og situasjoner, noe som gjør at den fortsatt fungerer godt ved gjensyn.

Internasjonale klassikere som norske ler av

Seinfeld er et sentralt eksempel på en internasjonal komedie som er populær i Norge. Ifølge Wikipedia er serien en amerikansk situasjonskomedie som gikk på NBC fra 1989 til 1998, fordelt på 180 episoder, og siste episode ble sett av 76 millioner i USA.

Serien ble skapt av Jerry Seinfeld og Larry David, og blir ofte beskrevet som et program om ingenting. Ifølge Wikipedia regnes den som en av historiens mest populære TV-serier, og den hadde en litt treg start, men begynte for alvor å bli populær i USA i 1993.

Tall som viser klassisk komedi holdt seg

Ifølge Store norske leksikon trakk de norske Olsenbanden-filmene et stort publikum til kinoene gjennom 1970-årene og inn i 1980-årene.

Streaming gjorde det mulig å gjenoppdage gullalderen

Streaming har endret hvordan man finner gamle klassikere. Tidligere var man avhengig av at TV-kanaler viste gamle serier igjen, eller av å kjøpe fysiske kopier. Med digitale tjenester er det blitt enklere å oppdage filmer og serier fra tidligere tiår.

Men det er også fallgruver. Fordi strømmeselskaper må lage plass til nytt innhold, kan gamle klassikere bli fjernet fra tjenesten. Mange klassikere finnes heller ikke på norske strømmetjenester, og man må kanskje abonnere på en internasjonal tjeneste eller kjøpe serien for å se den. En del av grunnen er kompliserte rettigheter og lisenser for eldre filmer og serier.

Hva gjør at humor virkelig holder

Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor noen komedier varer over tid. Mye tyder på at det handler om universelle temaer, sterke karakterer og timing som ikke er bundet til en bestemt epoke. Når humoren baserer seg på menneskelige svakheter og sosiale situasjoner snarere enn tidsaktuelle trender, blir den lettere å forstå også for nye generasjoner.

Ikke alt fra før holder – og det er helt greit

Det er ikke alt som var morsomt for flere tiår siden som fortsatt er morsomt i dag. Noen klassikere viser sitt alderdomstegn når man ser dem nå. Det kan være at humoren baserer seg på rasestereotyper eller kjønnsstereotyper som virker direkte støtende i dag. En komedi fra midten av forrige århundre kan ha morsom situasjonskomikk, men samtidig inneholde vitser som føles ubehagelige etter dagens standarder.

Et annet problem er at gammel produksjonskvalitet kan virke fremmed for et moderne publikum. Svart-hvitt-bilde og eldre lyd tar tid å venne seg til, og skuespillerne brukte ofte en annen spillestil enn i dag. Hvis man aksepterer dette som et stilistisk valg, kan det likevel være ganske underholdende.

Et utvalg klassikere å begynne med

Hvis man skal starte med klassiske komedier, kan det være lurt å velge ut fra hva som interesserer en. Her er noen titler som er bekreftet populære og innflytelsesrike. Tilgjengeligheten varierer, og noen må kjøpes på DVD eller digitalt.

• Olsenbanden: Den norske filmserien hadde premiere i 1969 og består ifølge Store norske leksikon av 13 filmer fra 1969–1984 og én fra 1999. Start med denne for å forstå norsk folkekomedie.
• Mot i brøstet: Ifølge Store norske leksikon beholdt Arve Opsahl i 1990-årene sin posisjon som folkekomiker i denne TV-serien. Serien er en populær norsk situasjonskomedie.
• Seinfeld: Ifølge Wikipedia er dette en av historiens mest populære situasjonskomedier, med 180 episoder som gikk på NBC fra 1989 til 1998, og siste episode ble sett av 76 millioner i USA.
• Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe: Kriminallystspill med Arve Opsahl og Aud Schønemann som ifølge Store norske leksikon ble sett av 90 000 og fikk kritikerpris.

Fra kinosal til sofa – hvordan teknologi endret alt

Tidligere var det vanskelig å se gamle TV-serier og filmer hvis man ikke fanget dem på TV eller kjøpte fysiske kopier. Med digitale medier endret dette seg. DVD gjorde det mulig å kjøpe hele sesonger av serier og samle filmrekker i ett sett. Dette førte til at nye generasjoner kunne oppdage klassikere hjemme i stua.

Så kom strømming. Med et abonnement fikk seerne tilgang til store bibliotek av film og TV uten å eie fysiske plater. Dette har gjort det mulig å se klassisk komedie når som helst. I dag kan unge seere ha sett mer eldre TV enn tidligere generasjoner gjennom gjentatte sendinger og digitale arkiv.

Hvordan man ser klassikere i dag

Strømming har gjort klassiske komedier mer tilgjengelige, men det finnes få offentlige tall for hvor mange som faktisk ser dem. Tilgjengeligheten varierer mellom tjenester, og rettigheter gjør at utvalget endres ofte. For den som vil se eldre komedier, kan det derfor lønne seg å sjekke flere plattformer eller vurdere kjøp av digitale utgaver.

Hva som gjør at en komedi varer

Det som får en komedi til å vare, er ofte en kombinasjon av presis timing, universelle temaer og karakterer som føles ekte. Når humoren springer ut av menneskelige relasjoner snarere enn tidsbestemte referanser, holder den seg bedre over tid. Dette gjelder uavhengig av om verket er norsk eller internasjonalt.

Moderne humor versus klassisk – hva er forskjellen?

Det er en forskjell på hvordan humor fungerer i dag versus for noen tiår siden. Moderne komedier, spesielt på internett og i serier laget for strømming, tenderer til å være basert på referanser som forutsetter at seeren kjenner til bestemt kultur eller trender. Klassisk komedi hadde ikke de samme mulighetene. Hvis Olsenbanden skulle henvise til noe, måtte det være noe de aller fleste kjente til.

Moderne humor handler ofte om det absurde og det uventede. Klassisk humor handlet oftere om personlighetskonflikter eller absurde situasjoner som oppstod ved uhell. Dette gjør at klassiske komedier kan virke mer oppsatt og ordnet sammenlignet med moderne absurd humor. Men det betyr ikke at de er dårligere – de er bare annerledes. For mange er de bedre fordi de er mer tydelig strukturert og forutsigbare når det gjelder hvor vitsen skal gå.

Slik starter man sin klassiker-kveld i dag

Nå som man vet litt mer om klassiske komedier, er det på tide å velge noe å se. Hvis man har lite tid, kan en situasjonskomedie som Seinfeld være et godt valg – ifølge Wikipedia har serien 180 episoder fordelt på ni år. Vil man holde seg til norsk innhold, er Olsenbanden et trygt alternativ. Ifølge Store norske leksikon består den norske serien av 13 filmer fra 1969–1984 og én fra 1999.

Hvis man skal dele med barn eller ungdom, bør man sjekke aldersgrensen på filmene. Noen eldre komedier har innhold som kan virke støtende i dag. En annen ting å huske er at man kanskje ikke vil like alt. Hvis Seinfeld ikke faller i smak, betyr det ikke at man misliker komedier – bare at den serien ikke er for en. Det finnes mange eldre komedier, og man vil sannsynligvis finne en annen man liker. Start med titlene i denne artikkelen, og utforsk videre fra der.