5 store vindkraftprosjekter i Norge

Vindkraft i Norge – på land og til havs

Vindkraft er en av de raskest voksende kraftkildene i Norge, med turbiner på land og med prosjekter til havs som nå går fra planlegging til utbygging. Ved utgangen av 2021 var det 64 vindkraftverk med til sammen 1304 turbiner i drift eller under bygging her i landet, ifølge NVE.

Denne artikkelen presenterer fem prosjekter som til sammen viser bredden i norsk vindkraft: landets største landbaserte anlegg, verdens største flytende havvindpark ved åpningen, de to største havvindfeltene som nå er under tildeling, og et nyere landanlegg på Vestlandet. Utvalget er ikke en rangering av «best» – det er et tverrsnitt av skala, teknologi og modenhet.

1. Hywind Tampen – verdens største flytende havvindpark ved åpningen

Hywind Tampen består av 11 flytende vindturbiner med en samlet systemkapasitet på 88 MW, plassert rundt 140 kilometer fra land i Nordsjøen på 260–300 meters havdyp. Anlegget ble offisielt åpnet av kronprins Haakon 23. august 2023, og Equinor omtaler det som verdens største flytende havvindpark ved åpningen.

Parken eies av et partnerskap ledet av Equinor sammen med Petoro, OMV, Vår Energi, Wintershall Dea og INPEX Idemitsu, og driftes fra Equinors kontor i Bergen. Strømmen går ikke til husholdninger, men dekker rundt 35 prosent av kraftbehovet på fem olje- og gassplattformer – Snorre A og B og Gullfaks A, B og C – som dermed er blant de første olje- og gassfelt i verden som får strøm fra havvind, ifølge Equinor.

2. Fosen Vind – størst på land

Fosen Vind på Fosen-halvøya i Trøndelag var Europas største landbaserte vindkraftanlegg da det sto ferdig, med opprinnelig seks vindparker og en samlet installert effekt på 1057 MW. Etter at vindparken Roan i februar 2021 ble skilt ut i eget selskap, Roan Vind DA, består Fosen Vind DA av fem vindparker – Harbaksfjellet, Storheia, Kvenndalsfjellet, Geitfjellet og Hitra 2 – med til sammen 801 MW installert effekt og en årsproduksjon på rundt 2,6–2,7 TWh, ifølge Fosen Vind.

Utbyggingen var omstridt. Høyesterett slo i oktober 2021 enstemmig fast at konsesjonsvedtakene for vindparkene Storheia og Roan krenket sørsamiske reindriftsutøveres rett til kulturutøvelse etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Fosen Vind DA og Sør-Fosen sijte inngikk en minnelig avtale om kompensasjon og nye beiteområder i desember 2023, og Nord-Fosen siida og Roan Vind kom til en tilsvarende avtale i mars 2024, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Ved utgangen av 2021 var det 64 vindkraftverk og 1304 turbiner i drift eller under bygging i Norge. Kraftproduksjonen endte på 11,8 TWh det året, mens et normalår ifølge NVEs beregning ville gitt 15,5 TWh – 2021 hadde mindre vind enn vanlig. Brukstiden (kapasitetsfaktoren) for norsk vindkraft var 32,9 prosent i 2021, ned fra 37,4 prosent i 2020, ifølge NVE. Til havs er bildet nå at Ventyr vant auksjonen om Sørlige Nordsjø II 20. mars 2024 med et bud på 115 øre/kWh, mens Energidepartementet 11. desember 2025 tildelte to prosjektområder i Utsira Nord til to konkurrerende konsortier.

3–5. Sørlige Nordsjø II, Utsira Nord og Midtfjellet

Sørlige Nordsjø II er det største norske havvindarealet som nå er under tildeling, med plass til 3 000 MW. Selskapet Ventyr SN II AS, eid av det belgiske selskapet Parkwind og IKEA-eide Ingka-gruppen, vant konkurransen om prosjektområdet 20. mars 2024 med et bud på 115 øre/kWh i støtte, og har siden inngått en kontrakt om differanseavtale med staten. Så langt har selskapet en tidsbegrenset enerett til å utrede området – ikke en ferdig konsesjon eller byggestart. Lenger nord skal det bygges flytende havvind i Utsira Nord utenfor Rogaland-kysten, fordelt på to prosjektområder med inntil 500 MW hver. Energidepartementet tildelte områdene 11. desember 2025 til konsortiene Equinor Utsira Nord/Vårgrønn Utsira Nord på den ene siden, og Harald Hårfagre AS – et samarbeid mellom Deep Wind Offshore Norway og det franske selskapet EDF Renouvelables – på den andre. Begge grupper skal nå søke konsesjon og siden konkurrere om statsstøtte, med en øvre ramme på 35 milliarder kroner. På land er Midtfjellet vindkraftverk i Fitjar kommune i Vestland et nyere eksempel: 44 turbiner og 110 MW installert effekt i de to første byggetrinnene, i drift siden 2023 og bygget av Zephyr; et tredje byggetrinn har siden brakt total installert effekt til 150 MW.

Fra land til hav – status for norsk vindkraft

De fem prosjektene ovenfor viser spennet i norsk vindkraft: et modent landanlegg i Trøndelag, verdens største flytende havvindpark ved åpningen, et nyere landanlegg på Vestlandet, og to storskala havvindfelt som fortsatt er under utredning og tildeling snarere enn i drift.

Flere av havvindprosjektene ligger langt fra ferdig konsesjon: både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord har foreløpig bare fått tildelt utredningsområder, ikke byggetillatelse. Hvor raskt norsk havvind faktisk skaleres opp, avhenger av videre konsesjonsbehandling, nettkapasitet og resultatet av de kommende auksjonene om statsstøtte.