Biller er blant naturens mest artsrike dyregrupper, og noen få arter er etablert i kjæledyrhobbyen. Her er tre billearter som er lovlige å holde i Norge, deres behov, og hva regelverket krever.
Kort fortalt
- Antall kjente billearter
- Rundt 400 000 beskrevne arter, om lag 25 % av alt kjent dyreliv (Encyclopaedia Britannica).
- Import uten tillatelse
- Solbille, herkulesbille og melbille står på vedlegg II til forskrift om fremmede organismer og kan derfor innføres uten søknad, forutsatt at aktsomhetskravene i forskriften følges.
- Dyrevelferdsloven
- Loven omfatter ikke biller — bare pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier, ifølge § 2 i dyrevelferdsloven.
Innhold i artikkelen (6)
Biller — et enormt mangfold
Biller (Coleoptera) utgjør den største ordenen av dyr på jorden, med rundt 400 000 beskrevne arter — omtrent 25 prosent av alt kjent dyreliv, ifølge Encyclopaedia Britannica. Et lite fåtall av disse artene er etablert i den internasjonale kjæledyrhobbyen: de holdes i terrarium, fôres på frukt eller råtnende trevirke, og krever langt mindre plass og oppfølging enn tradisjonelle kjæledyr. Noen av dem er også lovlige å importere til Norge uten egen søknad — se avsnittet om regelverk under.

Tre billearter som egner seg som kjæledyr
Utvalget under er begrenset til arter som er dokumentert i internasjonal billehobby og som står oppført på vedlegg II til forskrift om fremmede organismer, altså arter norske myndigheter har vurdert som trygge å innføre uten særskilt tillatelse.
Solbille (Pachnoda marginata) stammer fra vest- og Sentral-Afrika, blant annet Elfenbenskysten, Ghana, Togo, Nigeria og Kamerun. Den voksne billen blir 20–30 mm lang og lever som voksen i 2–5 måneder, med en utvikling fra egg til voksen på 3–5 måneder avhengig av temperatur, ifølge omsorgsbeskrivelsen hos Keeping Insects (engelsk hobbyside for billehold) og Wikipedia. Larvene lever i fuktig jord tilsatt råtne løvblader og trevirke ved 20–28 °C, mens voksne biller trenger en varm sone på 30–35 °C og fôres på frukt eller billegelé.
Herkulesbille (Dynastes hercules) lever i regnskog fra det sørlige Mexico gjennom Mellom- og Sør-Amerika til De små Antiller, ifølge Wikipedia. Hannene kan bli opptil 173 mm lange inkludert hornet, som gjør arten til verdens lengste billeart; kroppen alene måler 50–85 mm. Som voksen lever den typisk noen få måneder, mens larvestadiet — som lever av råtnende løvtre — kan vare over ett år før forpupping, ifølge omsorgsbeskrivelsen hos Richard's Inverts. Anbefalt romtemperatur for oppdrett er 18–25 °C.
Melbille (Tenebrio molitor) er trolig opprinnelig fra Middelhavsområdet og Eurasia, men er i dag spredt verden over via kornhandel, ifølge Wikipedia. Den voksne billen er liten, rundt 14–18 mm, ifølge Virginia Tech-utvidelsestjenesten. En kontrollert studie fant at larvestadiet varer 62–87 dager og puppestadiet 16–33 dager ved 25 °C og 60–65 % luftfuktighet på en diett av sterilisert hvetekli, og at de voksne billene deretter lever i gjennomsnitt 96–127 dager, ifølge en fagfellevurdert studie i Insects. Melbille er den enkleste av de tre å skaffe i Norge, siden den allerede selges som fôrdyr til reptiler.
Regelverket i Norge
Dyrevelferdsloven gjelder ikke biller. Loven omfatter bare pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier, ifølge § 2 i loven. Det finnes derfor ingen lovfestet minstestandard for hold av biller — men det generelle regelverket om fremmede arter gjelder likevel.
Import av levende organismer til Norge krever i utgangspunktet tillatelse fra Miljødirektoratet etter forskrift om fremmede organismer. Organismer som står oppført på vedlegg II — deriblant solbille, herkulesbille og melbille — kan likevel innføres uten søknad, forutsatt at aktsomhetskravene i forskriften og annet gjeldende regelverk, inkludert CITES-forskriften, følges. Ingen av de tre artene over står på noen CITES-liste; blant biller er det i praksis bare enkelte sørafrikanske hjortebiller i slekten Colophon som er CITES-listet, på Appendix III.
Å sette ut fremmede organismer i norsk natur krever egen tillatelse etter samme forskrift, og er forbudt for arter som står på vedlegg I. Ingen av billene som holdes som kjæledyr er hjemmehørende i Norge, og de skal derfor aldri slippes ut — verken i naturen eller i kompost.
Hva artene krever av deg
De tre artene stiller ulike krav til plass, varme og tid. Solbille og melbille er enklest for nybegynnere: begge tåler et bredt temperaturspenn, har kort livssyklus og formerer seg lett i fangenskap, mens herkulesbille krever mer plass, et lengre larvestadium og en jevnere temperatur på 18–25 °C for å utvikle seg normalt, ifølge kildene i avsnittet over. Melbille er dessuten den eneste av de tre som allerede omsettes fritt i norske dyrebutikker og nettbutikker, siden den selges som fôrdyr til reptiler og fugler.
Tips for nybegynnere
Begynn gjerne med melbille eller solbille — de er mest tolerante for svingninger i temperatur og fuktighet, og gir erfaring før du eventuelt går videre til mer krevende arter som herkulesbille. Beholderen må være utformet slik at billene ikke kan rømme; dette er ikke bare en praktisk anbefaling, men et vilkår i forskrift om fremmede organismer for lovlig hold av arter på vedlegg II. Gi hver art riktig substrat, fuktighet og temperatur som beskrevet over, og sett deg inn i den enkelte artens diett — larver og voksne biller spiser ofte helt forskjellig mat.
Et fascinerende dyrehold
Å holde biller hjemme kan gi innsikt i naturens mangfold og underholdning over flere måneder, samtidig som det stiller færre krav til plass enn tradisjonelle kjæledyr. Hold deg til arter som lovlig kan innføres og holdes i Norge, sørg for at de aldri kan rømme eller settes ut i naturen, og legg vekt på artens dokumenterte behov for substrat, temperatur og diett fremfor antakelser.





