Billenes verden — større og villere enn du tror

En verden under steinen

Med om lag 400 000 kjente arter på verdensbasis er biller den mest tallrike insektordenen, og de utgjør omtrent en fjerdedel av alle beskrevne arter. I Norge er om lag 3600 arter kjent. Biller er svært forskjellige i utseende og levevis, og artsrikdommen er størst i tropene.

De lever i de fleste livsmiljøer på land og i ferskvann, med unntak av polare områder, og er utbredt over tilnærmet hele kloden med unntak av marine miljøer. Mange arter er viktige nedbrytere som bidrar til resirkulering av næring og jorddannelse, sammen med andre virvelløse dyr, sopp og bakterier. Andre er rovdyr, som mange løpebiller og kortvinger, eller planteetere. Biller kommuniserer på ulike vis ved hjelp av lukt, lyd eller visuelle signaler, og visse arter kan produsere lys i egen kropp.

Hvordan er en bille bygd?

Alle biller har et par stive vinger, dekkvinger, som dekker kroppen og de indre vingene som brukes til å fly med, ifølge Lille norske leksikon.

Kroppen bærer seks bein som er tilpasset leveviset; løpebiller har lange og slanke løpebein, tordivelen har gravebein og virvlere har bein som padleårer, og munndelene er formet som bitende kjever, ifølge Store norske leksikon.

Biller har fullstendig forvandling, og larvestadiet utnytter noen ganger andre ressurser enn den voksne billen, ifølge Store norske leksikon.

De legger egg, og larven har et hardt hode, myk kropp, tre par bein og korte antenner, ifølge Lille norske leksikon.

Mange biller har kort livssyklus, ofte under ett år, men det finnes også arter der larvene lever i mange år, ifølge Store norske leksikon.

Fra mini til goliath — det uendelige mangfoldet

Det finnes små arter, som den norske fjærvingebillen Baranowskiella ehnstromi, som kun er 0,4 millimeter lang og en av verdens minste biller. Billene inkluderer også noen av de aller største og tyngste insektene, som de tropiske artene herkulesbille, som kan bli mer enn 16 centimeter lang, og goliatbille, hvor larven kan veie opptil 115 gram. I Norge er det arter i familiene trebukker og skarabider som er størst.

Noen biller har sterke og skinnende farger, mens andre er mørke og matte. Marihøner kan ha røde eller gule dekkvinger med svarte prikker, og tordivler har metallisk skinnende farge, ifølge Lille norske leksikon. De seks beina er tilpasset leveviset; løpebiller har lange og slanke løpebein, tordivelen har gravebein og virvlere har bein som padleårer. Flere billearter er vannlevende, for eksempel vannkalver og vannkjær, mens andre lever i tette samliv med maur eller termitter.

Mange arter er viktige nedbrytere. Noen har larver i døde trær, der finnes larver av trebukker, borebiller, praktbiller og barkbiller. Andre biller har larver som lever i åtsler, møkk, sopp eller råtnende organisk materiale. Mange er planteetere, mens en betydelig andel er rovbiller, som mange løpebiller og kortvinger.

Biller har stor økologisk betydning

Biller har stor økologisk betydning, fordi de er så tallrike, så vidt utbredt, og inngår i så mange ulike økologiske prosesser, ifølge Store norske leksikon. De bidrar med viktige økosystemtjenester, for eksempel som nedbrytere som resirkulerer næring og danner jord, sammen med andre virvelløse dyr, sopp og bakterier. Mange biller har larvestadier i døde trær, mens andre lever i åtsler, møkk, sopp eller råtnende organisk materiale.

En betydelig andel er rovbiller. Marihøner er viktige rovinsekter, ikke minst på bladlus. Hver larve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg, og de voksne lever også hovedsakelig av bladlus. Noen voksne marihøner spiser også pollen og nektar, og pollinerer blomstene de besøker, ifølge Lille norske leksikon. I Norge er den asiatiske harlekinmarihønen en uønsket fremmed art som har etablert seg i vill tilstand.

Billenes store tall

Her er noen tall som viser hvor tallrike og utbredte biller er:

• Med om lag 400 000 kjente arter er biller den mest artsrike kjente dyregruppen, og de utgjør omtrent en fjerdedel av alle beskrevne arter.
• I Norge er om lag 3600 arter kjent.
• Den norske fjærvingebillen Baranowskiella ehnstromi er bare 0,4 millimeter lang. Den tropiske herkulesbillen kan bli mer enn 16 centimeter lang. Larven til goliatbille kan veie opptil 115 gram.
• Det finnes over 6000 marihønearter i verden, og om lag 55 av dem i Norge.
• Marihøner er mellom 1 og 9 millimeter store.

Hvorfor mennesker trenger biller — og motsatt

Biller har stor økonomisk og økologisk betydning for mennesker, blant annet fordi mange arter er nyttige rov- eller nedbryterorganismer. Marihøner bidrar for eksempel til å holde bladlus i sjakk, og mange arter bryter ned dødt organisk materiale slik at næringsstoffer returneres til jorden.

I farmasihistorien er også biller kjent. «Spansk flue», fremstilt av den tørkede billen Lyttia vesicatoria, ble brukt i folkemedisinen som afrodisiakum, men effekten er ikke vitenskapelig dokumentert. Preparatet inneholder 0,6–1,0 prosent av giftstoffet kantaridin, som kan forårsake både hudskader og nyreskader ved inntak.

Fakta som får hjernen din til å skifte perspektiv

Biller er utbredt over tilnærmet hele kloden med unntak av marine miljøer, og de lever i de fleste klimasoner med unntak av Antarktis og de aller høyeste fjellområdene. Artsrikdommen er størst i tropene.

I Norge er sankthansormen, som hører til billefamilien lysbiller, det eneste insektet som kan lyse. Visse arter er i stand til å produsere lys i egen kropp, noe som kan brukes både til å tiltrekke partner og byttedyr.

Marihøner kan spille død ved å trekke inn bein og antenner som forsvar mot fiender. En utbredt myte er at antall prikker på dekkvingene tilsvarer alderen, men dette er ikke tilfelle. Forskjellige arter har ulikt antall prikker, og de fleste lever mindre enn ett år som voksne.

Den asiatiske harlekinmarihønen har blitt innført og brukt til bekjempelse av skadedyr, og har etablert seg i vill tilstand over store deler av Europa og USA. I Norge regnes den som en uønsket fremmed art.

Billenes Norge — fra Nordkapp til Sørlandet

I Norge er om lag 3600 arter kjent, og billene er svært forskjellige i utseende og levevis. Den norske fjærvingebillen Baranowskiella ehnstromi er blant verdens minste, mens de største artene i Norge finnes i familiene trebukker og skarabider.

Mange biller lever i ferskvann. Stor vannkalv Dytiscus marginalis finnes i ferskvann over hele landet, og de to bakerste beinparene er åreformede, hårete svømmebein. Vannbiller omfatter familiene vannkalver, virvlere og vannkjærer.

Marihøner finnes i hele Norge. Fjortenprikket marihøne har rødbrunt skall og hvite prikker, og er spesielt vanlig på løvtrær og i blomster tidlig på sommeren. Den asiatiske harlekinmarihønen har etablert seg i Norge og regnes som uønsket fremmed art.

Fem billefamilier det er verdt å kjenne

Billene varierer enormt i størrelse, form og levevis. Her er fem grupper som du kan møte i naturen:

• Marihøner (Coccinellidae): Runde, ofte fargesterke biller med prikker eller flekker. Larvene og de voksne er viktige rovinsekter på bladlus, og hver larve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg. Noen arter er utrydningstruet, mens den asiatiske harlekinmarihønen er en uønsket fremmed art i Norge, ifølge Store norske leksikon.
• Trebukker (Cerambycidae): Blant de største billene i Norge. Mange har larver i døde trær, ifølge Store norske leksikon.
• Vannbiller: Fellesnavn på de tre familiene vannkalver, virvlere og vannkjærer. Stor vannkalv finnes i ferskvann over hele landet og har åreformede svømmebein, ifølge Store norske leksikon.
• Løpebiller (Carabidae): Rovbiller med lange og slanke løpebein, ifølge Store norske leksikon.
• Tordivler (Scarabaeidae): Har gravebein, ifølge Store norske leksikon, og metallisk skinnende farge, ifølge Lille norske leksikon. Larver lever ofte i møkk eller råtnende organisk materiale.

Fem myter om biller

Myte 1: Alle biller er skadelige. Sannheten er at de aller fleste er nyttige eller harmløse. Mange er viktige nedbrytere eller rovdyr som bidrar til balansen i naturen.

Myte 2: Antall prikker på en marihøne viser hvor gammel den er. Sannheten er at prikkene skiller arter, ikke alder. Toprikket marihøne, sjuprikket marihøne og fjortenprikket marihøne er ulike arter, og de fleste lever mindre enn ett år som voksne.

Myte 3: Alle biller er små. Sannheten er at størrelsen varierer sterkt. Den norske fjærvingebillen er bare 0,4 millimeter, mens den tropiske herkulesbillen kan bli mer enn 16 centimeter lang.

Myte 4: Biller og insekter er to forskjellige grupper. Sannheten er at biller er en orden i insektklassen. Alle biller er insekter, men ikke alle insekter er biller.

Myte 5: Marihøner er ikke biller. Sannheten er at marihøner tilhører nettopp billeordenen, og de har dekkvinger og de andre kjennetegnene som alle biller deler, ifølge Store norske leksikon.

Flere tall som bringer perspektiv

Her er flere tall som viser billenes variasjon:

• Goliatbillens larve kan veie opptil 115 gram.
• Herkulesbillen kan bli mer enn 16 centimeter lang.
• Den norske fjærvingebillen Baranowskiella ehnstromi er 0,4 millimeter lang.
• Det finnes over 6000 marihønearter i verden, og om lag 55 av dem i Norge.
• Marihøner er mellom 1 og 9 millimeter store.

Starten på en billeeventyrer — hvordan begynne å observere

Du trenger ikke avansert utstyr for å observere biller. En lupe og en notatbok er godt nok til å begynne med. Billene finner du mange steder: i vegetasjon, under steiner, i død ved og ved ferskvann.

Mange biller er aktive om natten, så det kan lønne seg å se etter dem i skumringen eller mørket med en lommelykt. Vær forsiktig så du ikke ødelegger habitatet når du leter. Hvis du vil studere en bille nærmere, kan du fange den i et glass, observere den, og slippe den løs på samme sted etterpå.

Dine første skritt inn i billenes verden

Det enkleste er å begynne i nærmiljøet. Se etter biller i hagen, parken eller ved en lokal dam. Bruk en lupe for å studere detaljer i farger, bein og antenner. Tegn eller skriv ned det du ser, og merk deg hvilken type habitat arten lever i.

Respekter naturen når du er på oppdagelsesferd. Løft steiner forsiktig og sett dem tilbake, rør ikke ved døde trær unødig, og unngå å bruke pesticider som også rammer nyttige arter. En hage med varierte planter, dødt trevirke og naturlige kroker gir billene gode levevilkår.