Havets magiske lys: Bioluminescens i Norge

Magisk lys i natt-havet

Hvis du har padlet kajak eller badet i sjøen på en mørk sommer- eller høstkveld i Norge og sett at vannet lyser blått idet det blir forstyrret, har du opplevd morild – det norske navnet på bioluminescens i havet. Lyset kommer verken fra sola eller månen, men fra levende organismer i vannet som selv produserer lys gjennom en kjemisk reaksjon, ifølge Store norske leksikon.

Fenomenet handler ikke bare om en opplevelse for turister og badegjester. Det gir også et innblikk i hvilke organismer som til enhver tid lever i vannmassene langs kysten, og hvordan de reagerer på lys og bevegelse.

Det som gjør morild ekstra fascinerende, er at det ikke er noe man kan planlegge å se. Lyset blir sterkest synlig når sjøen faktisk blir forstyrret, for eksempel av en padleåre eller en svømmende kropp, ifølge Store norske leksikons oppslag om morild.

Hva er det som lyser?

Bioluminescens i norske farvann skapes i hovedsak av fureflagellater (dinoflagellater) – encellede alger som finnes i sjøvann langs hele kysten. Den mest kjente formen kalles morild på norsk, og kommer først og fremst fra slektene Noctiluca, Gonyaulax og Ceratium, ifølge Store norske leksikon. Lyset dannes ved at proteinet luciferin oksideres av enzymet luciferase. Reaksjonen frigjør energi som lys i stedet for varme, og fargen på lyset varierer med hvilket stoff som oksideres, ifølge Store norske leksikons oppslag om bioluminescens.

Hvorfor organismene lager lys, er ikke fullstendig kartlagt for alle arter. NOAA Ocean Exploration peker på at dyr i havet generelt bruker bioluminescens til å advare eller unnslippe rovdyr, til å lokke eller oppdage bytte, og til å kommunisere med hverandre – selv om forskerne understreker at mye ved fenomenet fortsatt er et mysterium.

Bioluminescens er uvanlig på land, men svært vanlig i havet, i alle fall i den frie vannmassen (den pelagiske sonen), ifølge samme kilde. Morild blir sterkest synlig når sjøen røres opp, for eksempel i kjølvannet etter en båt, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Den mest detaljerte studien av bioluminescens i norsk-arktiske farvann er gjort i Kongsfjorden på Svalbard, der forskere i januar 2014 målte lysglimt fra dyreplankton midt i polarnatten. Antallet lysglimt økte kraftig med dypet, opp til et maksimum på 693 lysglimt per kubikkmeter vann på 80 meters dyp. Mellom 20 og 40 meters dyp gikk bioluminescensens andel av alt lys i vannet fra under 3 prosent til over 85 prosent, og dypere enn 60 meter utgjorde dyrenes eget lys over 98 prosent av alt lys tilgjengelig i vannet, ifølge en studie publisert i Scientific Reports. Globalt anslår NOAA Ocean Exploration at rundt 80 prosent av dyrene som lever mellom 200 og 1 000 meters dyp i havet er selvlysende.

Bioluminescens i norske farvann – status og muligheter

Morild kan forekomme langs hele norskekysten når forholdene ligger til rette. Fenomenet oppstår i mørket og blir sterkest synlig når sjøen røres opp, for eksempel i kjølvannet etter en båt eller når noen svømmer, og er mest fremtredende utover høsten, ifølge Store norske leksikon.

Nøyaktig hvor og når morild dukker opp et gitt år, er vanskelig å forutsi. Det gjør fenomenet til noe man som regel opplever tilfeldig på mørke kveldsturer langs kysten, snarere enn noe man kan planlegge en tur rundt.

Slik observerer du bioluminescens

Skal du få best sjanse til å se morild, er mørke det viktigste: ingen måne og ingen andre lyskilder i nærheten. Vannet må også forstyrres for at lyset skal bli synlig – padler du kajak eller svømmer og beveger vannet, lyser de små organismene opp som respons på bevegelsen, ifølge Store norske leksikon.

Det tydeligste tegnet på morild er at vannet ser ut til å gløde der det blir forstyrret. Små krusninger og bølger lyser opp, og holder du hånden ned i vannet og rører det, kan du se lyset direkte på huden. Det er ikke som å se stjerner – det er mer diffust, men desto mer magisk når det oppstår.

Fotografering av morild er mulig, men krever et kamera som takler høy ISO og lange lukkertider i mørke. For øyet er opplevelsen ofte sterkere enn det som kommer fram på bilde, så det beste rådet er å gi seg selv tid til bare å observere.

Hva forskningen viser

Fram til nylig var det lite forsket på hvor utbredt bioluminescens faktisk er i mørket, rett og slett fordi det er vanskelig å måle lys i vann uten kunstige lyskilder som forstyrrer dyrene. Ny teknologi som bathyfotometre og fjernstyrte undervannsfarkoster har gjort det mulig å dokumentere fenomenet mer presist, blant annet i studien fra Kongsfjorden på Svalbard, ifølge Scientific Reports.

Funnene derfra tyder på at bioluminescens kan spille en større økologisk rolle enn tidligere antatt i mørke, arktiske farvann. Som eneste lyskilde for dyr som er avhengige av syn, kan det selvproduserte lyset påvirke hvordan rovdyr finner bytte og hvordan byttedyr unngår å bli sett, særlig i dypet under polarnatten.

For norske kystfarvann for øvrig finnes det foreløpig ingen tilsvarende langtidsstudier av morild. Det gjør morild til et fenomen som fortsatt lar seg oppleve mer enn det lar seg forutsi – man vet at forholdene må være mørke og at sjøen må forstyrres, men ikke nøyaktig når og hvor det skjer neste gang.

Kilder og videre lesning

Beskrivelsen av mekanismen bak bioluminescens bygger på Store norske leksikons oppslag om bioluminescens og oppslaget om morild. Tallene om utbredelse er hentet fra NOAA Ocean Exploration og fra en fagfellevurdert studie i Scientific Reports, som målte bioluminescens i Kongsfjorden på Svalbard under polarnatten.