Blekkspruter: Intelligente dyr i havet

Møte med intelligensen i havet

Blekkspruter tilhører bløtdyrene og er en avansert gruppe marine rovdyr. Det finnes 800 arter som er utbredt i alle verdenshav, og ingen av dem lever i ferskvann, selv om noen tåler brakkvann, ifølge Store norske leksikon. Som rovdyr lever de mest av fisk, bløtdyr og krepsdyr, og mange arter er knyttet til bunnen i kystnære områder, ifølge Store norske leksikon. De har store øyne som ligner sterkt på pattedyrøyne, noe som betraktes som konvergent evolusjon, og en velutviklet hjerne som gjør dem i stand til å lære, ifølge Store norske leksikon. Når man dykker i norske farvann, kan man oppleve å møte disse fascinerende dyrene i spalter og på steinete bunn.

Blekkspruter har bløt hud uten skjelett, tre hjerte og blått blod, ifølge Lille norske leksikon. De svømmer ved å presse vann ut gjennom en muskuløs trakt, noe som driver dyret hurtig bakover etter jetprinsippet, ifølge Store norske leksikon. Mange arter kan skifte farge og mønster, enten for å skjule seg eller etter humøret, ifølge Lille norske leksikon. Denne evnen gjør dem til mesterlige kamuflasjeartister som kan tilpasse seg omgivelsene på kort tid. Hunnen legger egg én gang i livet og passer dem til de klekkes etter 4–8 uker, ifølge Lille norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon har blekkspruter høy intelligens, og noen har stor evne til å lære, ifølge Store norske leksikon. I laboratorieforsøk har åttearmede blekkspruter vist at de husker det de har lært over tid, ifølge Store norske leksikon. Dette gjør dem til spennende observasjonsobjekter både for forskere og dykkere som ønsker å forstå mer om hvordan de tenker og handler.

Blekkspruter langs norskekysten

Langs norskekysten er eledoneblekksprut Eledone cirrhosa en vanlig art. Den er den eneste representanten for åttearmede blekkspruter i norske farvann, og den har stor utbredelse i det nordlige Atlanterhavet, ifølge Store norske leksikon. Også stripekalmar Loligo forbesii er en vanlig art langs kysten, ifølge Store norske leksikon.

Vanlig åttearmet blekksprut kan bli 50 centimeter lang og er gulbrun med rødbrune flekker. Armene har bare én rad med sugeskåler, og den lever gjerne på hard bunn og på forholdsvis grunt vann. Den ernærer seg av krepsdyr, muslinger og åtsler på bunnen, ifølge Store norske leksikon. For dykkere betyr dette at den kan finnes i områder med stein og grunn der det er lett å gjemme seg.

En annen kjent art er Octopus vulgaris, som har en meget stor verdensomfattende utbredelse i tropiske og tempererte områder. I Atlanterhavet finnes den nord til England, men ifølge Artsdatabanken finnes det ingen registrerte funn fra Norge. Kroppen blir 25 centimeter, og armene kan bli over en meter lange. Den har to rader med sugeskåler og lammer byttet med gift fra kjertler i munnen, ifølge Store norske leksikon. Hunnen skjuler seg gjerne i hulrom på bunnen og beskytter eggene sine.

En hjerne bygget for undervannsutfordringer

Blekkspruter har en velutviklet hjerne og to store øyne. Hos åttearmede blekkspruter er hjernen spesielt godt utviklet, og i laboratorieforsøk har arten vist stor evne til å lære og huske det den har lært, ifølge Store norske leksikon. Øynene ligner sterkt på pattedyrøyne og kan fokusere på omgivelsene. Mens pattedyr forandrer linsens fasong, beveger blekkspruter linsen frem og tilbake, ifølge Store norske leksikon.

Hos mange dyptvannsarter ligner øynene kikkertøyne, og disse artene har ofte lysorganer som kan gjenkjenne partnere av samme art eller forvirre fiender, ifølge Store norske leksikon. Denne kombinasjonen av godt syn og læringsevne gjør blekkspruter til effektive jegere som kan vurdere omgivelsene og tilpasse seg nye situasjoner.

Blekkspruter har høy intelligens, og noen har stor evne til å lære. I forsøk med Octopus vulgaris fra Middelhavet ble blekksprutene trenet til å velge mellom en rød eller en hvit kule. De fikk en lett straff hvis de valgte feil. En annen utrent blekksprut lærte å velge riktig kule ved å observere en som var trenet til det, ifølge Store norske leksikon. Dette viser at de kan lære gjennom observasjon, noe som er uvanlig blant virvelløse dyr.

Blekkspruter i tall

Det finnes 800 arter blekkspruter i verden, og de er utbredt i alle hav, ifølge Store norske leksikon. Av åttearmede blekkspruter finnes det om lag 300 arter, men bare én av disse, vanlig åttearmet blekksprut, er registrert langs norskekysten, ifølge Store norske leksikon. Vanlig åttearmet blekksprut kan bli 50 centimeter lang, mens Octopus vulgaris får en kropp på 25 centimeter og armer på over en meter, ifølge Store norske leksikon.

Når huden blir lerret

Blekkspruter kan endre farger og mønster ved hjelp av fargelegemer i huden. Disse pigmentcellene er skiveformede og består av en sentral celle med pigment, omgitt av stråleformede muskelceller. Når muskelcellene trekker seg sammen, utvides pigmentcellen, og når spenningen opphører, avtar den på grunn av cellemembranens elastisitet. Aktiviteten kontrolleres av det autonome nervesystemet via nevrohormoner, ifølge Store norske leksikon.

Mange blekkspruter kan ha ulike farger, for eksempel grå, grønne, rosa, blå eller røde, og de skifter farge etter humøret eller for å skjule seg, ifølge Lille norske leksikon. Denne evnen er ikke bare vakker, men en viktig overlevelsessstrategi som beskytter dem mot rovdyr og hjelper dem med å snike seg inn på byttet.

Intelligens og læring

Blekkspruter regnes som relativt intelligente dyr med god evne til å lære. I laboratorieforsøk har de vist at de både kan lære gjennom observasjon og huske det de har lært over tid, ifølge Store norske leksikon, ifølge Store norske leksikon.

Problemløsning og observasjon

Blekkspruter kan lære ved å observere andre. I forsøk med Octopus vulgaris lærte en utrent blekksprut å velge riktig kule ved å observere en trent blekksprut. Dette viser at de kan tilegne seg kunnskap gjennom observasjon, ikke bare gjennom egen prøving og feiling, ifølge Store norske leksikon.

Denne læreevnen gjør dem til effektive rovdyr som kan tilpasse seg ulike miljøer. De bruker fangarmene til å fange byttedyr, og de kan endre strategi etter hva situasjonen krever, ifølge Lille norske leksikon. For observatører betyr det at hvert møte med en blekksprut kan være unikt, da dyret vurderer og reagerer på omgivelsene.

Metodiske rovdyr

Alle blekkspruter er rovdyr, og de lever mest av fisk, bløtdyr og krepsdyr. De bruker fangarmene til å fange byttet, og munnen er utstyrt med et kraftig nebb, ifølge Store norske leksikon, ifølge Store norske leksikon. Armene har sugeskåler som gir godt grep, og hos noen arter finnes det også klør, ifølge Lille norske leksikon.

Vanlig åttearmet blekksprut langs norskekysten ernærer seg av krepsdyr, muslinger og åtsler på bunnen. Octopus vulgaris, som ikke er registrert i Norge, lever av krabber, snegler og muslinger og lammer byttet med gift fra kjertler i munnen, ifølge Store norske leksikon. Når den jakter, bruker den armene til å utforske spalter og hulrom der byttet gjemmer seg.

Blekkspruter svømmer ved å presse vann ut gjennom en muskuløs trakt. Skjer dette med stor kraft, drives dyret hurtig bakover etter jetprinsippet. Denne bevegelsesmåten brukes både til jakt og flukt, ifølge Store norske leksikon. Kombinasjonen av kraftig svømming, godt syn og læringsevne gjør dem til dyktige rovdyr i mange ulike miljøer.

Utbredelse og mangfold

Blekkspruter finnes i alle verdenshav, fra kystnære områder til havdypet. Det finnes 800 arter, men ingen lever i ferskvann, ifølge Store norske leksikon. Blant de nålevende gruppene er åttearmede og tiarmede blekkspruter de mest kjente. Fossile former som ammonitter og nautiloideer hadde ytre skall, mens dagens blekkspruter stammer fra belemnitter med indre skjelett, ifølge Store norske leksikon. Sammen med fisker regnes de som de beste svømmerne i havet.

Slik observerer du blekkspruter trygt og etisk

Hvis du møter blekkspruter under vann, er det viktig å respektere dyrene og ikke forstyrre dem unødig. Her er noen praktiske retningslinjer.

• Hold god avstand: Unngå å nærme deg for mye, og la dyret bestemme avstanden. Hvis den svømmer bort, er det et tegn på at den vil være i fred.
• Ikke ta på den: Berøring kan stresse dyret og skade den bløte huden. Mange blekkspruter har tynt slim på huden som bør beskyttes.
• Se etter tegn på stress: Hvis en blekksprut skifter farge raskt eller prøver å skjule seg aggressivt, kan den være stresset. Ta det som et signal til å trekke deg tilbake.
• Respekter området: Hvis du ser at blekkspruten har slått seg ned i en spalte, er det dens tilholdssted. Ikke rote rundt i det eller forsøk å dra den ut.
• Vær varsom med lys: Kraftig eller plutselig lys kan forstyrre dyret. Bruk naturlig lys eller svak kunstig belysning hvis mulig.

Øyne og evolusjon

Selv om blekkspruter er bløtdyr langt fra mennesket i evolusjonshistorien, viser øynene deres en påfallende likhet med pattedyrøyne. Begge grupper kan fokusere på omgivelsene, men mens pattedyr forandrer linsens fasong, beveger blekkspruter linsen frem og tilbake. Likheten betraktes som et resultat av konvergent evolusjon, ifølge Store norske leksikon.

Nye spørsmål, nye svar

Forskning på blekksprut-intelligens er et voksende felt. Biologer studerer i dag i hvilken grad blekksprutenes atferd bygger på kompleks kognisjon, og utvikler metoder for å forstå de underliggende mekanismene, ifølge PubMed.

Ifølge Store norske leksikon er blekkspruter, sammen med fisker, de beste svømmerne i havet, og de har en dominerende plass i næringskjedene. Som relativt intelligente dyr med godt utviklet sanseapparat gir de viktig innsikt i hvordan avanserte bløtdyr fungerer, ifølge Store norske leksikon.

I mange land er blekksprut vanlig mat, selv om det ikke fiskes blekksprut i Norge. Forståelsen av deres biologi og atferd er derfor viktig både for forvaltning og for kunnskapen om havets økosystemer, ifølge Lille norske leksikon. Videre forskning kan bidra til bedre dyrevelferd og bevaring av artene.

Noe å ta med videre

Hvis du vil oppleve blekkspruter i naturen, kan dykking langs norskekysten være en mulighet. Vanlig åttearmet blekksprut lever på hard bunn og forholdsvis grunt vann, særlig på Vestlandet og i Nordland, ifølge Store norske leksikon. Slike områder finnes ved mange populære dykkesteder, og dykkeren bør se etter spalter og stein der dyret kan gjemme seg.

For de som ikke dykker, finnes det mye kunnskap å hente i bøker og dokumentarer om blekkspruter. Betrakt dem med respekt og nysgjerrighet, og legg merke til hvordan de beveger seg og endrer farge. Mange akvarier har blekkspruter som kan studeres på nært hold.

Husk at blekkspruter, som alle marine dyr, er en del av et økosystem under press. De er mat for mange fisk, fugler og hvaler, og spiller en viktig rolle i havets næringskjeder, ifølge Lille norske leksikon. Å ta vare på havmiljøet bidrar til at også disse intelligente dyrene kan fortsette å leve i norske farvann.