Breiflabbfiske: guide til fangst av breiflabb

Breiflabben – havets lokkedue

Breiflabben (Lophius piscatorius) er en av havets mest særegne skapninger. Med sitt ekstremt brede hode, enorme munn og det karakteristiske «fiskestanga» på pannen som den bruker for å lokke byttet til seg, skiller den seg ut fra enhver annen norsk havfisk. Den er en av de mest ettertraktede matfiskene i Europa.

For sportsfiskeren representerer breiflabben et spennende og krevende mål. Den er ikke alltid lett å finne, og fiske etter breiflabb krever kunnskap om dybde, habitat og teknikk. Til gjengjeld er fangsten en av de beste delikatessene havet kan by på – breiflabbhalen er en europeisk restaurant-favoritt.

Breiflabbens adferd og leveomgivelser

Breiflabben er en klassisk ambushrovfisk. Den ligger flat på bunnen, gjerne kamuflert mot sand, leire eller stein, og venter med enorm tålmodighet på at byttedyr skal nærme seg. Det lysende agnet på pannen – en forlengelse av ryggfinnen – lokker nysgjerrige fisk og blekksprut inn i den enorme munnen.

Den finnes langs hele norskekysten fra grunt fjordvann ned til over 500 meters dybde. Den foretrekker myk bunn av sand og leire, men finnes også langs steinbunn. Om sommeren kan den trekke grunnere. Om vinteren og høsten er den gjerne å finne på større dybder.

Utstyr for breiflabbfiske

Breiflabbfiske krever tungt bunnstutstyr. En kraftig sjøfiskestang med 150–300 gram lodd er standard. Breiflabben biter best på store naturagnbiter – sild, makrell, blekksprut og seinekjøtt er alle effektive. Bruk store kroker (størrelse 4/0–8/0) da breiflabbens munn er enorm.

Enkle paternoster- eller fortommerigg med ett til to store kroker er det vanligste. Plasser agnet rett på bunnen eller noen få centimeter over. Breiflabben biter ikke på jigger og kunstagn på samme måte som andre fisker – naturagn er vesentlig mer effektivt.

• Kraftig sjøfiskestang med tungt lodd 150–300 g
• Sterkt snellehjul, braid 0,30–0,40 mm
• Store kroker 4/0–8/0
• Paternoster-rigg nær bunnen
• Naturagn: sild, makrell, blekksprut, sjøormebit
• Ekkolodd for å finne riktig dybde og bunn
• Klepp/gaff for haling av stor fisk

Fisketeknikker

Ankre opp over et kjent breiflabbområde og senk etter bunns. La agnet hvile noen cm over bunnen eller rett på den. Breiflabben sluker gjerne agnet sakte og holder det i munnen en stund – ta ikke draget for tidlig. Når stangen bøyer seg jevnt, er det på tide å sette kroken.

Breiflabb holder seg som regel i ro og lar seg heise rett opp. Pass på at kroking er sikker – breiflabbens munn er full av skarpe tenner, og de lange tennene i overkjeven er rettet bakover for å hindre byttedyr fra å rømme. Bruk et godt klepp og vær forsiktig ved ombordtaking.

• Ankre over sand/leirbunn på kjente lokaliteter
• Naturagn nær bunn, la den hvile rolig
• Vent på sikkert drag – ikke haste med kroking
• Lir opp forsiktig, breiflabben er tung og passiv
• Bruk klepp og vær forsiktig for tennene

Beste plasser og sesong

Breiflabb finnes langs hele norskekysten, men de beste lokalitetene er fjorder og kystfarvann med sand- og leirbunn på 50–200 meters dybde. Vestlandet og Midt-Norge er kjent for gode breiflabbforekomster. Høst og tidlig vinter (september–desember) er gjerne den beste perioden.

Bruk lokale fiskekart og oppdatert informasjon fra havfiskelag og fiskebutikker for å finne gode lokaliteter. Ekkoloddet er et uunnværlig verktøy for å kartlegge bunnen og finne de rette dybdene.

Breiflabb som matfisk

Bare halen på breiflabben brukes som mat – hodet og kroppen er enormt sett i forhold til den spiselige delen. Breiflabbhalen er fast, hvit og nesten benfri, noe som gjør den svært ettertraktet i kjøkkenet. Den kan grilles, stekes og brukes i fiskeretter og gryteretter.

Breiflabb tåler høy varme godt og har en mild, søtlig smak. Den er blitt kalt «poor man's lobster» i Anglo-Saxon land da teksturen minner om hummer. I Norge selges hale gjerne i fiskedisken til relativt høy pris. En hjemfanget breiflabb er en god grunn til fest.

Kom i gang med breiflabbfiske

Breiflabbfiske er en spennende utfordring for den som ønsker å gå utover det ordinære sjøfisket. Det krever god kunnskap om lokalitet og teknikk, og tålmodighet er en dyd. Men belønningen – en stor breiflabb og en flott middag – er vel verdt innsatsen.

Start med å snakke med lokale fiskere eller havfiskeforeninger om gode lokaliteter, invester i godt ekkolodd, og bruk rikelig med friskt naturagn. Respekter minstemålet på 60 cm og slipp småfisken ut.