Cover-up tatoveringer er en praktisk måte å gi en gammel tatovering nytt uttrykk. Her er hva du bør vite om forberedelse, prosess og ettervern.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Hva er en cover-up tatovering?
  2. Hvordan forberede seg
  3. Selve prosessen
  4. Tall og trender
  5. Ettervern: Avgjørende for resultat
  6. Tips for suksess

Hva er en cover-up tatovering?

En cover-up tatovering er et nytt motiv som legges over en eksisterende tatovering. Tatovøren må ta hensyn til hvor mørk, mettet og stor den gamle tatoveringen er, og velge et motiv som skjuler eller innlemmer den. Noen cover-ups gjør det gamle ugjenkjennelig, andre bevarer deler av originalen.

En dyktig tatovør arbeider nøye med detaljer for å skape en vellykket cover-up
En dyktig tatovør arbeider nøye med detaljer for å skape en vellykket cover-up

Hvordan forberede seg

Første steg er en konsultasjon med en tatovør som har erfaring med cover-ups. Ta med bilder av den gamle tatoveringen og av motiver du liker, og vær forberedt på at den beste løsningen kanskje ikke er akkurat slik du hadde tenkt deg. Hvor godt den lar seg dekke, avhenger av utseendet: design med lav fargemetning, tynne eller manglende konturer og glidende fargeoverganger, eller design som har falmet, er blant de enkleste å dekke, og kjølige farger er som regel enklere å dekke enn varme, ifølge Removery.

Annonse

Selve prosessen

Tradisjonelt foreslår tatovøren et nytt design som er 30–50 prosent større enn den eksisterende tatoveringen, ifølge Removery, et selskap som driver med laserfjerning av tatoveringer. Er det gamle blekket mørkt eller sterkt mettet, kan det skimte gjennom lyse farger, og da kan et mørkere motiv eller laserlysning i forkant være aktuelt. Det kan ta flere økter hos tatovøren å få resultatet du vil ha, ifølge Removery.

Tall og trender

I en amerikansk spørreundersøkelse blant 1 072 tatoverte voksne oppga 18,2 prosent at de angret på minst én tatovering, ifølge «Think Before You Ink»-studien (PMC). Tallene er amerikanske og kan ikke uten videre overføres til norske forhold. Skal den gamle tatoveringen lysnes med laser først, krever det ifølge NHI vanligvis 6–8 behandlinger, noen ganger 10–15, med minst seks til åtte uker mellom hver. NHI skriver at behandlingen er tidkrevende, kostbar og har begrenset tilgjengelighet i Norge, og at det ikke finnes noen garanti for fullstendig fjerning. Lasere av klasse 3B og 4 og IPL kan bare betjenes av autorisert helsepersonell når de brukes på mennesker, ifølge strålevernforskriften § 48 bokstav g.

Annonse

Ettervern: Avgjørende for resultat

Etter tatoveringen er ettervernet viktig. NHI anbefaler blant annet å fjerne en eventuell bandasje etter 24 timer, smøre tatoveringen daglig med antibakteriell salve i helingsperioden, vaske forsiktig med ren, uparfymert såpe og vann, klappe og ikke gni området tørt, bruke en mild fuktighetskrem flere ganger daglig og unngå sol på tatoveringen i minst et par uker. Ikke pirk bort skorper, og unngå klær som berører eller kan sette seg fast i tatoveringen. La tatoveringen få to uker på seg til å heles ordentlig. Ved tegn på infeksjon bør du kontakte lege.

Tips for suksess

Valg av tatovør er viktig. Se portefølje med tidligere cover-ups, og spør hvordan tatovøren ville løst akkurat din tatovering. Tatovering er en virksomhet med lovkrav: utstyr som penetrerer huden skal være sterilt, ifølge forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet. Spør også hvem som faktisk betjener utstyret hvis den gamle tatoveringen skal lysnes med laser, siden en tatovør som ikke er autorisert helsepersonell ikke kan gjøre det selv, jf. strålevernforskriften § 48 bokstav g. Vær realistisk om hva som kan dekkes: er det gamle blekket mørkt og mettet, krever det et større og mørkere motiv.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tatovering & kroppskunst. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →