Fra skam til kunst: Cover-up tatoveringer

Når tatoveringen ikke reflekterer deg lenger

En tatovering er for alltid – eller det trodde vi før. I dag velger mange tatoverte å dekke over gamle tatoveringer med nye design som passer bedre til hvem de er blitt. Cover-up tatoveringer er ikke bare om å skjule noe dårlig; de er om å transformere en feil til kunstverk.

For unge mennesker og foreldre som ser at barna deres angrer på tatoveringsbeslutninger fra tenårene, er cover-up tatoveringen en håpefullt løsning. Det er ikke nødvendig å gå under kniven eller gjennom smertefulle laserbehandlinger. I stedet kan kunstner skape noe helt nytt over det gamle.

Maria: Fra kjærlighetstattovering til selvkjærlighet

Maria var 19 år da hun fikk tatoveret navn på kjæresten hennes i store bokstaver på underarmen. Det virket som en god idé på den tiden. Ti år senere var forholdet over, og tatoveringen føltes som en konstant påminnelse om en fase hun helst ville glemme. Hun så på den hver gang hun vasket hendene, hver gang hun skulle til jobbintervju. Følelsen var uutholdelig. Så møtte hun en tattoo-kunstner som så potensialet i det gamle navnet. I dag har hun en vakker fugl som strekker seg over hele underarmen, og navnet er helt borte. "Jeg ser på tatoveringen og tenker på meg selv nå, ikke på ham," sier Maria. Det var den transformasjonen hun trengte.

Tall og trender

Cover-up tatoveringer representerer en raskt voksende del av tattoo-industrien i Norge og verden.

En kunstner sitt perspektiv

Tatoo-kunstnere med erfaring i cover-ups ser det som blant det mest kreative og meningsfulle arbeid de gjør.

"En cover-up er ikke bare å dekke noe. Det er om å forstå historien bak, hvorfor personen angrer, og å skape noe som gjør dem stolt. Det beste cover-up prosjektene ender opp som bedre tatoveringer enn originalene hadde vært."

Thomas: Fra gjengmerke til familie

Thomas tatoverte seg symbol fra en gjeng han var med i da han var 20 år. Han var ung, søkte tilhørighet, og tatoveringen ga ham det. Femten år senere var han gift med barn, stabilt arbeid og helt annen livssituasjon. Tatoveringen føltes som et ankrog til en fortid han ikke lenger identifiserte seg med. Han var redd for at det skulle påvirke hvordan folk så på ham som far og mann.

En dyktig kunstner forstod utfordringen. Hun brukte det gamle tatoveringen som base og skapte en helt ny design – en familie silhuett som omfattet det gamle symbolet men gjorde det til noe helt nytt. I dag ser Thomas på tatoveringen som en representasjon av sin reise. Det er fortsatt der, men det betyr noe helt annet. "Jeg lærer ikke bort den lenger," sier han. "Jeg er stolt av den."

Emma: Ungdomsfeilen blir kunstnerinnen hennes

Emma ville ha en stjerne på halsen da hun var 18 år. Det var en impulsiv beslutning, gjort på en fest med venner. For tjuefemten år siden det ikke så store ting ut, men etterhvert som Emma ble eldre og mer profesjonell, føltes tatoveringen ubetydelig og lite gjennomtenkt. Hun var ikke engang sikker på hvorfor hun hadde det. Men heller enn å fjerne det, valgte hun å bygge videre. En kunstner skapte en kompleks mandala som bruker stjernen som sentrum. Nå består hele designet av spirituelle og kunstneriske elementer som Emma faktisk identifiserer seg med. En ungdomsfeils har blitt en tatovering hun bevisst valgte på voksenalder.