En oversikt over kjente plattformer for selvlæring. Les om Duolingo, Coursera og andre verktøy, og hva du bør vite om nettbasert læring.
Kort fortalt
- Tidlig MOOC-deltakelse
- Peter Norvig ved Stanford fikk over 160 000 deltakere fra 190 land i sitt kurs «Introduction to Artificial Intelligence», ifølge Store norske leksikon
- Adaptiv læring
- Duolingo bruker kunstig intelligens for å tilpasse vanskelighetsgrad og sette sammen personaliserte øvelser i sanntid, ifølge Store norske leksikon
- Frafall i nettkurs
- Frafallsprosenten fra MOOC-er har vist seg å være høy, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Hvorfor digitale læringsapper?
Selvlæring har blitt en viktig del av moderne karriereutvikling. Enten du ønsker å lære deg et nytt språk eller andre ferdigheter, finnes det digitale verktøy som kan hjelpe deg. Plattformene gir fleksibilitet til å lære når det passer deg, i ditt eget tempo.
Nettbasert læring gir tilgang til undervisning uansett hvor du bor. Det kreves ikke fysisk oppmøte eller lang pendling for å oppgradere kompetansen din. I dag handler det om å finne riktig verktøy for dine behov.

Kjente plattformer for selvlæring
Duolingo er en språklæringsapp som bruker kunstig intelligens for å tilpasse innholdet i sanntid, ifølge Store norske leksikon. Vanskelighetsgraden tilpasses brukerens prestasjon, og systemet setter sammen personaliserte øvelser, ifølge Store norske leksikon.
Coursera er en av de kommersielle plattformene som kom raskt på banen etter 2011, ifølge Store norske leksikon.
Skillshare er en nettbasert læringsplattform som gikk bort fra å tilby gratis kursopplevelse fra 15. september 2021, ifølge Wikipedia.
Udemy er en nettbasert kursplattform der kursene kan være betalte eller gratis avhengig av instruktøren, ifølge Wikipedia. I desember 2025 ble det kunngjort at Coursera ville kjøpe opp selskapet for om lag 930 millioner dollar, i en avtale som verdsatte det kombinerte selskapet til 2,5 milliarder dollar, ifølge Wikipedia.
Codecademy ble nevnt i tidlige sammenhenger om nettbasert læring, da medgründer Zach Sims deltok på en konferanse arrangert av Skillshare i april 2012, ifølge Wikipedia.
Utviklingen av nettbasert læring
Fremveksten av MOOC-er skjedde raskt fra 2011 og de neste tre til fire årene, ifølge Store norske leksikon. Peter Norvig ved Stanford University fikk over 160 000 deltakere fra 190 land i sitt nettbaserte kurs «Introduction to Artificial Intelligence», ifølge Store norske leksikon. I praksis har frafallsprosenten vist seg å være høy, og i dag brukes slike kurs ofte som supplement til campusundervisning, ifølge Store norske leksikon.
Fordeler med appbasert læring
Fleksibilitet er en av de største fordelene. Du kan lære når som helst og hvor som helst, noe som gjør det enklere å kombinere læring med jobb og familieliv.
Digital læring kan være mer tilgjengelig og kostnadseffektiv enn tradisjonell opplæring, ifølge Store norske leksikon.
Personalisering er et annet sterkt punkt. Adaptive systemer analyserer hvordan du lærer og tilpasser oppgaver og tilbakemeldinger, ifølge Store norske leksikon.
Kostnader og modeller
De fleste MOOC-er gir i utgangspunktet kursbevis, men ikke studiepoeng, ifølge Store norske leksikon. Noen tilbydere gir studiepoeng for bestått kurs mot betaling, ifølge Store norske leksikon.
Videoforelesninger og annet læringsmateriale i MOOC-er er i utgangspunktet gratis og åpent tilgjengelig på nett, ifølge Store norske leksikon.
Hvordan velge riktig app for deg?
Tenk på hva du vil lære, og hvilken læringsstil som passer deg. Vil du lære språk, finnes det apper som tilpasser øvelsene dine med kunstig intelligens, ifølge Store norske leksikon. Vil du ha universitetskurs, finnes det MOOC-plattformer som gir tilgang til undervisning fra høyere utdanningsinstitusjoner, ifølge Store norske leksikon. Sammenlign gratis og betalte alternativer, og velg den plattformen som best matcher dine mål.






