Døden og filosofien: stoisme mot eksistensialisme

Når både styring og angst blir meningsløst

Døden er et sentralt tema i filosofien. I over to tusen år har to ulike måter å tenke på – stoisismen som oppsto i antikken, og eksistensialismen som ble utviklet på 1900-tallet – tilbudt mennesker ulike innfallsvinkler til eksistensielle spørsmål.

Stoikerne søker sinnsro gjennom å forholde seg til det som ligger utenfor ens kontroll. Eksistensialistene legger vekt på at mennesket er grunnleggende fritt, og at denne friheten medfører ansvar. Denne artikkelen gir en innføring i de to retningene og hvordan de kan påvirke måten man lever på.

Stoisismen: fra antikken til i dag

Den stoiske skole ble grunnlagt av Zenon fra Kition rundt 300 fvt. og videreutviklet i Athen. De viktigste tenkerne i den sene, romerske perioden var Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius.

Ifølge stoikerne er det bare dyden som er virkelig godt, mens alt annet er dypest sett likegyldig. Ettersom det er dyd og ikke omstendigheter som definerer lykke, kan man være lykkelig uansett omstendigheter. Alt avhenger av hvordan man forholder seg til situasjonen, snarere enn hva situasjonen består av. Følelser som sinne og sorg består ifølge stoikerne i seg selv av tanker eller komplekse oppfatninger, som alle er feilaktige. Treningen handler derfor om å bruke rasjonaliteten til å gå etter i sømmene de påstandene som ligger til grunn for dem.

Eksistensialismen: frihet og ansvar

Eksistensialisme er en filosofisk retning som fokuserer på sentrale vilkår for menneskets eksistens, som frihet, angst og erkjennelse av døden. Retningen er særlig knyttet til Jean-Paul Sartre og kretsen rundt ham, mens Simone de Beauvoir også regnes som en sentral skikkelse. På et grunnleggende nivå betrakter eksistensfilosofien menneskenes konkrete eksistens som mer grunnleggende enn menneskets vesen eller essens, og mennesket er allerede «kastet ut» i livet.

Jean-Paul Sartre er den mest fremtredende representanten for eksistensialismen i etterkrigstiden, og hans verk tar for seg frihet, ansvar, angst og politikk ifølge Store norske leksikon. Han utviklet ideene i dialog med Simone de Beauvoir, og hans foredrag «Eksistensialisme er humanisme» fra 1945 trakk flere tusen tilhørere ifølge Store norske leksikon.

Albert Camus var samtidig en av Frankrikes mest kjente og mest leste forfattere, men han distanserte seg stadig tydeligere fra Sartres eksistensialisme. Boken Opprøreren kom i 1951, og bruddet med Sartre ble endelig i 1952 ifølge Store norske leksikon.

Eksistensielle spørsmål

Filosofien har alltid vært opptatt av grunnleggende spørsmål om livet, døden og mening. Både stoisk filosofi og eksistensialisme tilbyr ulike innfallsvinkler til hvordan man kan forholde seg til det uunngåelige.

Stoisk praksis: hvordan det fungerer i dag

Stoisk filosofi handler ikke bare om teori, men om praktisk trening. Ifølge stoikerne er hver eneste situasjon i livet en anledning til å forbedre seg.

Angrepspunktet for forbedring blir å bruke rasjonaliteten til å gå etter i sømmene de oppfatningene som ligger til grunn for følelsene. For stoikerne er følelser i seg selv tanker eller komplekse oppfatninger som er feilaktige. Målet er å erstatte uhensiktsmessige tankemønstre med en mer rasjonell holdning til det som skjer.

Eksistensialistisk praksis: velge og handle bevisst

For en eksistensialist handler det om å finne autentisitet gjennom bevisst valg og handling. Albert Camus behandlet det absurde i essayet Myten om Sisyfos, der han bruker bildet av Sisyfos som straffes til å skyve en stein opp en bakke for alltid. Camus' forfatterskap er preget av sterk dødsbevissthet, og han tar utgangspunkt i en menneskehet uten Gud.

Sartre la vekt på menneskets grunnleggende frihet og ansvar. I hans filosofi kjennetegnes bevisste vesener ved en overskridelse av det umiddelbart værende, i form av å kunne erfare og forholde seg til urealiserte muligheter. Dette betyr at mennesket må ta stilling til sin egen situasjon og handle ut fra den.

Hva stoisisme og eksistensialisme har til felles

Begge retninger er opptatt av hvordan mennesket skal leve i møte med virkeligheten. De legger vekt på at den enkelte må ta stilling til sin egen eksistens og forholde seg bevisst til livets vilkår.

Stoikeren søker å handle med dyd uansett omstendigheter, mens eksistensialisten skaper sin egen historie gjennom frie valg. Til tross for ulike utgangspunkt handler begge om å leve ettertrykkelig i en verden uten garantier.

Hvordan de skiller seg: kontroll og frihet

Stoikeren mener at lykke avhenger av hvordan man forholder seg til situasjonen, ikke av situasjonen selv. Det eneste som er virkelig godt, er dyden, mens alt annet er likegyldig. Dette gir en indre frihet som ikke er avhengig av ytre omstendigheter.

Eksistensialisten ser på mennesket som grunnleggende fritt, men også ansvarlig for sine handlinger. Verden har ingen iboende mening eller plan, og mennesket må selv skape sin historie gjennom valg. Friheten er dermed ubegrenset, men også uunngåelig.

Konkrete måter å møte døden på

Både stoisisme og eksistensialisme tilbyr ikke bare abstrakte ideer, men praktiske tilnærminger til livet. Her er noen måter du kan prøve denne uken, inspirert av disse filosofiene:

• Visualisering: Tenk på døden din hver dag – ikke på en morbid måte, men som en mental forberedelse som kan gi perspektiv.
• Journaling: Skriv ned tre valg du gjorde i dag, og spør deg selv om du valgte ut fra egne verdier eller ut fra frykt.
• Stoisk fokus på nåtid: Bruk energi på det du kan påvirke akkurat nå – dine handlinger, ord, tanker – og ikke på det som ligger utenfor din kontroll.
• Eksistensialistisk kunstuttrykk: Lag noe – en tegning, en sang, en tekst – som reflekterer din egen oppfattelse av frihet og ansvar.
• Samvær: Forbring tid med mennesker du er glad i, og vær tilstedeværende i øyeblikket.
• Meditasjon: Sit med ubehaget av frihet og usikkerhet uten å søke flukt i ro eller distraksjon.

Fra antikken til i dag: eksempler fra virkeligheten

Albert Camus er en av Frankrikes mest kjente og mest leste forfattere ifølge Store norske leksikon. Hans forfatterskap er preget av sterk dødsbevissthet, og verker som Den fremmede, Myten om Sisyfos, Pesten og Fallet finnes i norske oversettelser.

Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1957 ifølge Store norske leksikon. I dag brukes kognitiv atferdsterapi ved en rekke psykiske lidelser. Terapiformen er den mest utbredte psykologiske behandlingsformen i moderne psykisk helsevern for angstlidelser og depresjoner.

Filosofi som praksis i dag

Interessen for filosofi og eksistensielle spørsmål lever videre, og mange bruker disse verktøyene på nye måter i hverdagen.

Hvordan nordmenn møter disse spørsmålene

Fra 1990-årene går bare vel 10 prosent til gudstjeneste eller annet kristelig møte én gang i måneden eller oftere, mens dåpstallene i Den norske kirke lå i 2023 på 50,4 prosent av antall fødte ifølge Store norske leksikon.

For mange har dette etterlatt et rom som filosofi og personlig refleksjon kan fylle. Både stoisk akseptanse av det som ikke kan endres, og eksistensialistisk bevissthet om eget ansvar, kan være relevante i en sekularisert kontekst.

Sånn begynner du: konkrete tips for i morgen

Velg deg en dag denne uken og gjør følgende: når du våkner, tenk på at livet er endelig. Hva ville virkelig betydd noe? Gjør noe av det som betyr noe. Ring noen du er glad i. Si noe du har villet si. Det handler om å få perspektiv.

Senere samme dag, prøv å skrive ned tre valg du gjorde – store eller små – og spør deg selv for hver: ble dette valgt fordi det virkelig sto for noe, eller av frykt og vane? Kombinasjonen av akseptanse og bevissthet om egne valg er noe mange bruker i dagliglivet.

Du trenger ikke å velge den ene eller den andre retningen. Du kan lese tekster av Marcus Aurelius eller Albert Camus' Myten om Sisyfos for å gå dypere. Det viktigste er å begynne nå.