Sokrates, Kierkegaard, Camus, Heidegger og Epiktet har reflektert over døden og eksistensen. Her er en guide til deres tanker og hvordan du kan bruke dem.
Kort fortalt
- Sokrates' død
- Sokrates ble dømt til døden av athenerne, noe som anses som historisk skjellsettende for forholdet mellom filosofi og politikk ifølge Store norske leksikon.
- Heideggers hovedverk
- I Væren og tid forsøkte Martin Heidegger å forstå væren gjennom tiden, ifølge Store norske leksikon.
- Camus' absurditet
- Albert Camus beskrev det absurde som en erfaring som oppstår når menneskets trang til klarhet møter tilværelsens irrasjonalitet, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Hvorfor døden betyr noe
Ifølge Store norske leksikon er erkjennelse av døden et sentralt tema i eksistensialismen, som også tar for seg frihet, angst og mellommenneskelige forhold.
Ifølge Store norske leksikon anses dødsdommen mot Sokrates som historisk skjellsettende for forholdet mellom filosofi på den ene siden, og politikk og retorikk på den andre.
Å lese filosofer om døden handler ikke om å bli deprimert, men om å søke større innsikt i eksistensen.
Sokrates' død
Sokrates ble født i Athen, ifølge Lille norske leksikon, og hans dødsdom anses som historisk skjellsettende for forholdet mellom filosofi og politikk, ifølge Store norske leksikon.
Ifølge Lille norske leksikon ble han dømt til å drikke gift, og en av de mest kjente dialogene om rettssaken er «Forsvarstalen».
I Platons dialoger fremstilles filosofen som den som oppnår størst lykke fordi han søker innsikt, og ifølge Store norske leksikon gjør dette at man har liten eller ingen grunn til å engste seg for døden.
Eksistensialismens temaer
Eksistensialismen fokuserer på sentrale vilkår for menneskets eksistens, som blant annet frihet, angst, lidelse og erkjennelse av døden, ifølge Store norske leksikon.
Heidegger og eksistensfilosofien
Martin Heidegger var en tysk filosof som ifølge Store norske leksikon var en av 1900-tallets mest betydningsfulle tenkere. Ifølge Store norske leksikon utviklet han sin egen eksistensfilosofi, delvis inspirert av Kierkegaard og Nietzsche. I sitt hovedverk Sein und Zeit (Væren og tid) forsøkte han å forstå væren gjennom tiden, ifølge Store norske leksikon.
Kierkegaard, Camus og Epiktet
Søren Kierkegaard var en dansk filosof som ifølge Store norske leksikon banet vei for eksistensialismen, hadde betydelig innflytelse på tenkere som Martin Heidegger og Jean-Paul Sartre, og knyttet angstbegrepet til den bibelske fortellingen om arvesynden.
Albert Camus var en fransk forfatter som ifølge Store norske leksikon fikk Nobelprisen i litteratur i 1957, og som beskrev det absurde som en erfaring som oppstår når menneskets trang til klarhet konfronteres med tilværelsens grunnleggende irrasjonalitet.
Epiktet var en stoisk filosof som trolig var født som slave, ifølge Store norske leksikon, og som vektla skillet mellom det som er opp til en selv – egne valg og vurderinger – og det som ikke er det, slik at man ifølge ham kan leve godt uansett omstendighetene.
Slik bruker du dette i dagliglivet
Å lese filosofer om døden handler ikke om å bli sørgmodig, men om å søke større klarhet om eksistensen.
Du kan starte enkelt: Les et utdrag fra en filosof om døden. Sett deg ned med det og merk hvilke tanker det vekker hos deg. Filosofi er ikke bare teori, men kan være praksis for livet.
Å reflektere over det som er opp til deg – dine egne valg og vurderinger – kan være en måte å anvende stoisk tankegang i hverdagen, inspirert av Epiktet.
Emner
