En praktisk guide til dragracing: fra valg av bil til første løp. Lær om regler, teknikk og hvordan du kommer i gang på stripa.

Kort fortalt

Distanse
1/4 engelsk mil tilsvarer 402,33 meter, ifølge Store norske leksikon
Top fuel
Motoren i toppklassen utvikler flere tusen hestekrefter, ifølge Store norske leksikon
Første norske stevne
1978 på Fyresdal flyplass, ifølge Wikipedia
Innhold i artikkelen (6)
  1. Dragracing: der kraft møter presisjon på en like linje
  2. Velg bilen din
  3. Nøkkeltall
  4. Forbered bilen og deg selv
  5. Finn ditt første løp og meld deg på
  6. Tips fra erfarne dragracere

Dragracing: der kraft møter presisjon på en like linje

Dragracing er en gren innen bilsport der to og to kjøretøyer konkurrerer side ved side på en rett strekning, og førstemann over mållinjen vinner og går videre til neste runde, ifølge Store norske leksikon. I starten tennes en rekke startlys fortløpende — det såkalte «juletreet» — og på grønt lys kan man kjøre, ifølge Store norske leksikon.

Du trenger ikke å kjøpe en ren dragster for å begynne. Sporten omfatter både umodifiserte gatebiler, sterkt modifiserte biler og spesialbygde dragstere, ifølge Store norske leksikon. Poenget er ikke nødvendigvis å vinne; poenget er å oppleve sporten og den ekstreme akselerasjonen.

Dragracing krever presisjon, kraft og en god porsjon daring
Dragracing krever presisjon, kraft og en god porsjon daring

Velg bilen din

Du kan i prinsippet kjøre dragracing i de fleste biler. Noen begynner med hverdagsbiler de allerede eier. Hvis bilen er i brukbar stand, kan du prøve.

En bil som er lett og har en sterk motor, er generelt best — jo større kraft, jo større akselerasjon, ifølge Lille norske leksikon. I dragracing benyttes biler av forskjellig utseende, vekt og motorkraft, og de er inndelt i klasser etter drivstofftype, motorvolum og spesialregler, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Nøkkeltall

I dragracing tilbakelegges vanligvis 1/4 engelsk mil (402,33 meter) ifølge Store norske leksikon, eller 1/8 engelsk mil (201,17 meter) ifølge Wikipedia – Dragracing. I den raskeste klassen for dragstere (top fuel) utvikler motoren flere tusen hestekrefter, og det er oppnådd kjøretider under fem sekunder, ifølge Store norske leksikon. I enkelte klasser har bilene opp mot 8000 hestekrefter med toppfart over 500 km/t, ifølge Store norske leksikon. Klassene er oppdelt etter drivstofftype, motorvolum og spesialregler, og i mange klasser benyttes handikapsystem, ifølge Store norske leksikon.

Forbered bilen og deg selv

Før du møter opp på ditt første løp, bør du sjekke at bilen er i forsvarlig stand. Dekk, bremser, olje, væsker og batteri bør være i orden.

Dragracing stiller krav til konsentrasjon og reaksjonsevne. Førernes reaksjonstid er viktig, og ved tyvstart diskvalifiseres bilen, ifølge Store norske leksikon. Før start spinner bilene drivhjulene for rensing og oppvarming av dekkene — dette kalles burn out, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Finn ditt første løp og meld deg på

I Norge er dragracing organisert i Norges Bilsportforbund, og de første klubbene kom i 1958 med forbindelse til NHRA. Den første konkurransen ble arrangert i 1978 på Fyresdal flyplass, og fra 1983 har det vært store stevner ved Gardermoen, ifølge Wikipedia – Dragracing.

Rudskogen Motorsenter i Rakkestad er valgt som nasjonalt senter for motorsport, ifølge Wikipedia – Rudskogen. Når du finner et arrangement, les reglene nøye. Meld deg på, betal startavgiften, og møt opp. En god start er avgjørende — fokuser på lysene og unngå tyvstart.

Tips fra erfarne dragracere

Press ikke bilen din hardere enn den tåler første gangen. Hvis motoren ikke er forberedt på full belastning, kan den ta skade. Begynn med moderat kraft, og øk gradvis.

Fokuser på startkvalitet. Førernes reaksjonstid er viktig i dragracing, ifølge Store norske leksikon. Lytt til erfarne førere — de er ofte villige til å dele råd. Gjør små justeringer og vurder effekten. Husk at dragracing skal være morsomt, ikke stressende.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor biler & motorsport. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →