Drikkekultur i Norge: En guide

Drikkekultur i endring

Alkohol er det mest vanlige rusmidlet i Norge og i den vestlige verden, og bruken har vært kjent i flere tusen år, ifølge Store norske leksikon.

Den første beskrivelsen av alkohol i Norden stammer fra Tacitus, en romersk historieskriver, som rundt år 100 forteller om de nordiske folkenes bruken av et gjæret brygg, ifølge Store norske leksikon.

Basert på norske tall for omsetning av alkohol var gjennomsnittsforbruket i Norge 7,44 liter i gjennomsnitt i 2021, ifølge Store norske leksikon.

Alkoholbruken har gått ned blant unge mennesker siden år 2000, ifølge Store norske leksikon.

Vin, øl og alkoholfrie alternativer

Vin lages vanligvis av druer: rødvin av blå druer, hvitvin av grønne, og rosévin oftest av røde druer. Det finnes mellom 4000 og 5000 druesorter, ifølge Store norske leksikon.

Ølets historie går minst 6000 år tilbake i tid, og i Norge til bronsealderen, ifølge Store norske leksikon.

Etter år 2000 har det kommet mange mikrobryggerier i Norge, og selv om tradisjonelt undergjæret øl som pils står for mesteparten av salget, har overgjæret øl — særlig IPA — vokst i popularitet, ifølge Store norske leksikon.

Sterkøl selges bare gjennom Vinmonopolet og på skjenkesteder med bevilling, ifølge Store norske leksikon.

Det finnes flere typer alkoholfritt øl i Norge. Drikke med mindre enn 0,7 volumprosent alkohol er ikke belagt med alkoholavgift, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Ifølge Store norske leksikon var gjennomsnittsforbruket i Norge 7,44 liter i gjennomsnitt i 2021, 22 prosent høyere enn nivået før koronapandemien, da snittet i perioden 2011–2019 var 6,11 liter per innbygger over 15 år. Blant 15–16-åringer har andelen som oppgir å ha drukket alkohol siste 12 måneder gått ned fra 78 prosent i 1999 til 45 prosent i 2019, ifølge Store norske leksikon. Over 80 prosent av nordmenn over 15 år har drukket alkohol siste 12 måneder, ifølge Store norske leksikon. I 1857 var det 353 bryggerier i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Alkoholloven og aldersgrenser

Alkoholloven er en norsk lov fra 1989 som inneholder regler om innførsel og omsetning av alkoholholdig drikke, ifølge Store norske leksikon. Loven har som formål å begrense skadene som alkoholbruk kan medføre, og å begrense det generelle forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Ifølge Store norske leksikon er den alminnelige aldersgrensen 18 år for kjøp og salg av alkoholholdige drikkevarer, 20 år for drikke med 22–60 volumprosent alkohol, og det er ingen alderskrav for drikke under 0,7 volumprosent, som klassifiseres som alkoholfri drikke.

Tips for nybegynnere og nysgjerrige

Hvis du er ny innenfor drikkekultur, kan det være lurt å starte med å lære om de ulike drikketypene og hvordan de lages.

Vin lages av druer, og det finnes mellom 4000 og 5000 druesorter i verden, ifølge Store norske leksikon. Rødvin lages av blå druer, hvitvin av grønne, og rosévin oftest av røde druer.

Øl har en lang historie i Norge, og etter år 2000 har det kommet mange mikrobryggerier som tilbyr et bredt utvalg, ifølge Store norske leksikon.

Vær oppmerksom på at å drikke alkohol, selv i små mengder, øker risikoen for en rekke helseskader, blant annet kreft og hjerte- og karsykdommer, ifølge Helsenorge.

Husk at den alminnelige aldersgrensen for kjøp og salg av alkoholholdige drikkevarer er 18 år, og 20 år for drikke med 22–60 volumprosent alkohol, ifølge Store norske leksikon.

Drikkekulturen i Norge

Alkohol er det mest utbredte rusmidlet i Norge, og det er gjennom historien brukt ulike politiske virkemidler for å regulere bruken, ifølge Store norske leksikon.

I det gamle nordiske samfunnet var øl den viktigste drikken.

I 1922 ble Vinmonopolet etablert med enerett på blant annet innførsel og partisalg av brennevin, vin og enkelte typer øl, ifølge Store norske leksikon.

Bryggeriindustrien fulgte i mange år renhetsloven fra 1912, selv om denne ble opphevet i 1994, ifølge Store norske leksikon. Norge var det siste landet i verden som opphevet loven etter pålegg fra EU.