Nordmenns alkoholvaner endret seg gjennom pandemien. Øl og vin står nå for like store andeler, mens håndverksøl og alkoholfritt har fått større plass.

Kort fortalt

Alkoholforbruket i 2021
7,44 liter per innbygger over 15 år, 22 % høyere enn før pandemien, ifølge Store norske leksikon
Øl og vin
Står siden 2020 for omtrent like store andeler av forbruket i Norge, rundt tre liter ren alkohol hver, ifølge Store norske leksikon
Mikrobryggerier
Cirka 100 ble etablert i Norge i perioden 2000–2020, ifølge Store norske leksikon
Ungdoms alkoholbruk
Andelen 15–16-åringer som drakk alkohol siste 12 måneder falt fra 78 % i 1999 til 45 % i 2019, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norske drikkevaner i endring
  2. Tall og trender
  3. Håndverksøl i Norge
  4. Vin: Druer og produksjon
  5. Alkoholfritt og lettøl
  6. Hvor skal du finne norsk drikketur?

Norske drikkevaner i endring

Norske drikkevaner har endret seg de siste tiårene. Øl og vin står i dag for omtrent like store andeler av det totale alkoholforbruket, mens håndverksøl og alkoholfrie alternativer har blitt mer tilgjengelig. Samtidig har alkoholbruken blant unge gått ned siden år 2000. Hva driver disse endringene?

Norske drikkevaner har endret seg de siste årene.
Norske drikkevaner har endret seg de siste årene.

Tall og trender

Ifølge Store norske leksikon var gjennomsnittsforbruket av alkohol i Norge 7,44 liter per innbygger over 15 år i 2021, 22 prosent høyere enn før koronapandemien og opp fra 6,11 liter i perioden 2011–2019. Øl og vin har siden 2020 stått for omtrent like store andeler av det totale forbruket, rundt tre liter ren alkohol for begge, mens øl før 2020 sto for en noe større del, ifølge Store norske leksikon. Gjennomsnittsforbruket av brennevin har siden 2011 ligget på rundt én liter ren alkohol per innbygger over 15 år, ifølge Store norske leksikon. Alkoholbruken blant unge har gått ned siden år 2000, og andelen 15–16-åringer som har drukket alkohol siste 12 måneder falt fra 78 prosent i 1999 til 45 prosent i 2019, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Håndverksøl i Norge

De første mikrobryggeriene startet i USA på 1970-årene, og i Norge regnes Oslo mikrobryggeri, som åpnet i 1989, som landets første.

Ifølge Store norske leksikon ble mikrobryggerier først populære her på 2000-tallet, da pionerer som Nøgne Ø, Haandbryggeriet, Ægir og Kinn banet vei for nye aktører.

I perioden 2000–2020 ble det etablert cirka 100 mikrobryggerier i Norge, og mange har kalt dette mikrobryggerienes gullalder.

Øl fra mikrobryggerier kalles gjerne håndverksøl, og størrelsen på hvert brygg er ofte 500–1000 liter.

Ifølge Store norske leksikon kan mikrobryggeriene eksperimentere mer med dyre råvarer enn industribryggeriene, og mange brygger øl med mye humle, som for eksempel IPA, der humle i pellets-form er en kostbar ingrediens med begrenset holdbarhet.

Etter 2020 har veksten stagnert, og flere bryggerier har avsluttet driften, blant annet på grunn av svekket salg under koronapandemien og svekket kjøpekraft, ifølge Store norske leksikon.

Vin: Druer og produksjon

Vin er gjæret saft av druer, og det finnes et utall forskjellige viner med individuelle særegenheter. Ifølge Store norske leksikon finnes det mellom 4000 og 5000 druesorter, hvorav Cabernet Sauvignon og Pinot Noir regnes blant de fornemste blåe, mens Chardonnay og Riesling regnes blant de beste grønne.

Rødvin lages som regel av blå druer, hvitvin av grønne, og rosévin oftest av røde druer. Ifølge Store norske leksikon modnes kvalitetsvin ofte på eikefat i opptil to år og utvikler seg videre på flaske.

Store norske leksikon oppgir at røde viner serveres ved 15–18 °C, mens hvite og rosévin serveres ved 8–12 °C.

Tendensen har over en lengre periode vært at større produserende vinland har redusert sitt forbruk, mens forbruket har økt i ikke-produserende land. Ifølge Store norske leksikon har både franskmenn og italienere mer enn halvert sitt vinforbruk i løpet av de siste 30 årene.

Annonse

Alkoholfritt og lettøl

I Norge har alkoholfrie varianter tradisjonelt vært det vanligste alternativet til øl, og det har lenge vært lite fokus på lettøl. Ifølge Store norske leksikon har flere bryggerier etter 2020 begynt å prioritere lettøl, noe som kan skyldes at salget av alkoholfritt øl og alkoholfrie alternativer har hatt en formidabel vekst.

Ifølge Store norske leksikon er lettøl og alkoholfritt øl ikke underlagt de samme restriksjonene som sterkere øl, og kan selges i kiosk og i hele butikkens åpningstid, mens lettøl har 18-årsgrense.

Produksjonen av lettøl kan skje på ulike måter, for eksempel ved å bruke mindre råvarer, høyere temperaturer under bryggingen, utvanning eller kontroll av gjærtyper, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon har øl med en alkoholprosent på rundt 2,5 lenge vært vanlig i andre land. I Sverige har folkeøl med et alkoholinnhold mellom 2,25 og 3,5 vært populært i mange år, ifølge Store norske leksikon.

Hvor skal du finne norsk drikketur?

Hvis du vil utforske norsk ølkultur, finnes det både store industribryggerier og små mikrobryggerier rundt om i landet. Mange mikrobryggerier brygger små batcher og eksperimenterer med ulike råvarer og humletyper.

For vin er det lurt å se etter utvalg som dekker ulike druer og produksjonsmetoder. Vil du prøve noe alkoholfritt, er både lettøl og alkoholfrie varianter stadig mer tilgjengelig i dagligvarebutikker og kiosker.

Den enkleste måten å lære mer om hva du liker, er å besøke en lokal øl- eller vinbar og spørre om utvalget.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor mat, drikke & oppskrifter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →